Afghanistan

– Beste gaven vi kunne fått

– Vi har frosset mye. Pappa har snakket om at vi snart skulle få ovn i det nye huset. Dette er den beste gaven vi kunne fått, sier de to afghanske søstrene Salima (6) og Samira (5) og flytter seg tettere inntil ovnen.

Vi møter faren Ewaz (45) mens Flyktninghjelpen deler ut penger til internt fordrevne familier som trenger hjelp til å holde seg varme gjennom vinteren. Hver familie får 15.700 Afghani, tilsvarende 1.800 norske kroner. Vinteren har satt inn med snø og minusgrader, og de første meldingene om at barn har frosset i hjel er allerede kommet.

Les billedteksten Ewaz har stilt seg fremt i køen av familiefedre som snart vil motta 20.000 Afghani, tilsvarende 2.000 norske kroner, som skal holde familiene varme gjennom vinteren.

– Pengene skal dekke innkjøp av varmeovn og brensel gjennom vinteren, som kan være både lang og hard her i det nordlige Afghanistan, forteller nødhjelpskoordinator Patoney Frogh i Flyktninghjelpen.

Les billedteksten Ewaz har nettopp mottatt 20.000 Afghani, tilsvarende 2.000 norske kroner, som skal holde familien varm gjennom vinteren.

Familien er én av de mange som er drevet på flukt fra den konfliktrammede Balkh-provinsen.

– Da væpnede grupper angrep landsbyen vår, ble vi tvunget til å forlate alt vi eide.

Sammen med om lag 570 andre familier har Ewaz, kona og de seks døtrene slått seg ned på et goldt jorde fem kilometer nord for byen Mazar-i-Sharif.

Les billedteksten Ewaz og kona Merian sammen med minstedatteren.

– Vi ankom for vel et år siden. Først bodde vi i et telt. Så fikk vi mulighet til å kjøpe denne tomten på avbetaling. Sist vinter tilbragte vi i en jordhytte i hjørnet av tomten. Det var her yngstedatteren vår ble født.

En enkel ovn i Afghanistan koster om lag 200 norske kroner og kan holde familien varm gjennom vinteren.

Vi blir med Ewaz til markedet inne i byen der han får kjøpt en enkel vedovn for 1.700 Afghani, tilsvarende 200 norske kroner.

Les billedteksten Salima og Samira vil gjerne hjelpe faren med å få ovn og ved i hus.

Hjemme sitter ungeflokken spent og venter på at faren skal komme hjem. Når Ewaz nærmer seg huset, løper døtrene Salima og Samira han i møte. De vil gjerne hjelpe til med å bære.

Det er allerede laget hull i taket til skorstein, og i løpet av den neste halvtimen er det klart for oppfyring. Det går ikke mange minuttene før de tørre kvistene tar fyr.

Artikkelen fortsetter under videoen

Les billedteksten Flyktninghjelpens journalist Roald Høvring møtte de to søstrene da de fikk ovnen i hus.

Går sultne til sengs

Det som bekymrer Ewaz mest nå, er mangel på penger til mat og døtrenes utdanning.

– Selv fikk jeg aldri mer enn noen måneders skolegang og kan hverken lese eller skrive. Krigen førte til at også lærerne flyktet, og da var landsbyen uten skole. Håpet mitt er at døtrene mine ikke skal oppleve det samme.

Les billedteksten Ewaz på vei til markedet med trillebåren sin. I løpet av én dags arbeid kan han tjene noen slanter til brød eller grønnsaker. Jordkjelleren bak til venstre, der familien tilbragte siste vinter. Foto: Azad Enayatullah

Hver morgen drar Ewaz til markedet med trillebåren sin. På en dag kan han tjene om lag 100 Afghani, tilsvarende 10 norske kroner, på å frakte hjem varer for andre.

– Det jeg tjener rekker ikke til mer enn brød eller noen grønsaker. Det hender ofte at vi ikke har noe å spise i det hele tatt, og jentene må ofte gå sultne til sengs. Det er ingenting til overs, som vi kan bruke på medisiner eller transport av barna til skolen. 

Les billedteksten Nødhjelpskoordinator Patoney Frogh i Flyktninghjelpen sammen med Salima og Samira.

Fra telt til hus

Salima og Samira og resten av ungeflokken har fått kjenne kulden på kroppen i lang tid. Det er først nå, med penger fra Flyktninghjelpen at vi har fått ferdigstilt taket og satt inn dør og vindu i det lille ettroms huset.

– Med ovn og brensel skal vi klare oss gjennom vinteren. Selve huset har jeg bygget med mine egne hender, forteller han stolt.

De to søstrene flytter seg nærmere ovnen. De rekker frem de små kalde hendene sine. Litt etter litt sprer varmen seg ut i det enkle ett-roms huset, som er bygget av leire blandet med halm. Jentene ser på hverandre, fniser og ler.

– Barna har frosset og vært mye syke på grunn av kulden. Vi har heller ikke hatt penger til medisiner eller transport til sykehuset. Så det er ikke så rart at de nå setter pris på å få en varmeovn i hus, sier Ewaz, og smiler fornøyd.

Les mer om vårt arbeid i Afghanistan her.

Støtt vårt arbeid