KRIGEN I JEMEN:

10 ting du bør vite om krisen i Jemen

Situasjonen i Jemen blir beskrevet som verdens største humanitære krise. Etter fire år med voldelig konflikt og krig trues millioner av jemenitter av sultkatastrofe. Uten livreddende hjelp i de kommende månedene, er tusener av liv i fare på grunn av krigshandlinger og mangel på mat og medisiner.

For å unngå mer død og lidelse, må vi øke den humanitære hjelpen, ulike lands regjeringer må gi mer penger, blokaden må oppheves og restriksjoner på bensin og medisiner må fjernes og krigen må ta slutt. Våpenhvilen og fredssamtalene kan enten lykkes eller feile, og dette vil være avgjørende for Jemens fremtid når konflikten nå går inn i sitt femte år.

Les billedteksten Video: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Her er 10 ting du bør vite om Jemen:

#1: Minst 17.700 sivile drept

Minst 17.700 mennesker er drept som følge av voldshandlinger og krigen i løpet av de fire siste årene. I tillegg har et ukjent antall sivile mistet livet som følge av sykdommer og mangel på mat og medisiner.

I fjor målte The Armed Conflict Location & Event Data Project (ACLED) over 30.000 dødsfall som følge av konflikten, en økning på 82 prosent fra året før.

#2: Angrep på boligområder

Hver dag blir sivile drept og hus, skoler, sykehus og annen infrastruktur blir lagt i ruiner. Flyangrep forårsaker de aller største ødeleggelsene.

Ifølge The Yemen Data Project gikk antall flyangrep ned i 2018, mens andelen flyangrep rettet mot sivile mål gikk opp. Organisasjonen rapporterer også at av 3.362 flyangrep i Jemen i 2018, traff 420 private boligområder.

I gjennomsnitt blir rundt 600 sivile bygninger ødelagt eller lagt i ruiner hver måned.

FN har beskyldt alle partene i konflikten for angrep mot sykehus, skoler og markeder og for å hindre nødhjelp i å nå frem til sivile.

Det er på høy tid at blokaden opphører, havner og flyplasser åpnes, offentlige tjenester gjenopptas og at det innføres en landsomfattende våpenhvile, slik at fredssamtaler kan føre til varig fred. Dette er den eneste måten å bryte den onde sirkelen av menneskelig lidelse.
JAN EGELAND, generalsekretær i Flyktninghjelpen

#3: Blokade og økonomisk krise

Tidligere importerte landet 90 prosent av maten og nesten alt av medisiner og drivstoff. Siden konflikten eskalerte i mars 2015, har grenseoverganger, flyplasser og havner periodevis vært stengt.

I november 2018 stengte den Saudi-ledede koalisjonen havnen i byen Hodeidah i en måned, noe som forverret den humanitære krisen ytterligere. Det er fremdeles strenge restriksjoner på kommersielle varer, drivstoff, mat og medisin som kommer inn i landet. Prisene har skutt i været og pengemangel fører til at de færreste har råd til å kjøpe mat, medisiner og drivstoff. Flyplassen i hovedstaden Sana er stengt for internasjonal og innenriks flytrafikk, noe som hindrer syke fra å dra utenlands for å få livreddende medisinsk behandling.

Matvareprisen har steget med 150 prosent siden krisen eskalerte for snart fire år siden. Over 600.000 har mistet jobben. Nord i landet har tusenvis av lærere, helsearbeidere og andre offentlige ansatte ikke fått lønn på flere år.

#4: På randen av sultkatastrofe

Over 20 millioner mennesker i landet sulter. Halvparten av disse er rammet ekstrem sult. Det er 14 prosent flere enn i fjor. To av tre distrikter i landet befinner seg på randen av sultkatastrofe.

Nærmere 240.000 mennesker er allerede rammet av sult, og situasjonen er verst i områdene hvor det pågår kamper.

Mangel på tilgang til mat rammer først og fremst mennesker på flukt og lokalsamfunnene som huser dem. Mange familier som lever av fiske er også hardt rammet, fordi sikkerhetssituasjonen gjør de umulig å komme seg ut på havet.

#5: Åtte av ti trenger humanitær hjelp

Millioner av jemenitter er mer sultne, syke og sårbare enn for ett år siden. Stadig flere trenger humanitær hjelp for å overleve.

Av landets 29 millioner innbyggere, trenger 24 millioner en form for humanitær hjelp eller beskyttelse. Det er inkludert 14, 3 millioner som har akutt behov for hjelp, 27 prosent flere enn i fjor.

For millioner av jemenitter er humanitær hjelp den eneste livlinen.

#6: Åtte av ti lever under fattigdomsgrensa

Krigen har ført til inflasjon, arbeidsløshet og tap av inntekt. I tillegg til mangel på bensin, mat og medisiner. Over 80 prosent av befolkningen lever nå under fattigdomsgrensa, uten tilgang til rent vann og skikkelige sanitærforhold.

Svært få jemenitter har inntekt og takler ikke de høye prisøkningene. Rundt 1,3 millioner ansatte i offentlig sektor har ikke mottatt lønn i det hele tatt, eller bare sporadisk, siden august 2016. Økonomien i landet er halvert siden 2015.

#7: Millioner er internt fordrevet

Så mange som 3,3 millioner jemenitter er drevet på flukt.

I 2019 forventer man at ytterligere mellom 500.000 og 1,2 millioner mennesker kommer til å bli drevet på flukt i takt med intensiveringen av konflikten.

Dersom konfliktene tar slutt i Hodeidah og Taizz, vil rundt 750.000 mennesker kunne returnere til sine hjem i disse byene.

#8: Ingen trygg havn

177.000 mennesker har flyktet fra Jemen til nabolandene siden konflikten eskalerte for snart fire år siden.

Landets geografi og konflikten begrenser mulighetene for dem som forsøker å flykte ut av landet. De blir fanget mellom fiendtlige parter i nord, usikre områder i øst og fattige naboland i sør som bare kan nås via en livsfarlig sjøreise. I tillegg har landets hovedflyplass vært stengt for passasjertrafikk siden august 2016.

   

#9: Offentlige tjenester har kollapset

Offentlige institusjoner har kollapset, og derfor har folks tilgang til viktige tjenester som vann, helsehjelp og utdanning blitt dårligere. Kun halvparten av alle helsehus fungerer, og selv disse har ikke nok medisiner, utsyr og ansatte.

Rundt 17,8 millioner mennesker mangler tilgang til rent vann og skikkelige sanitærforhold. Uteblitte lærerlønninger ved 10.000 skoler siden oktober 2016 går ut over 3,7 millioner barn som ikke får gå på skolen.

Kollaps i den offentlige sektoren skaper økt press på humanitære organisasjoner om å kompensere, noe de verken har mandat eller kapasitet til.

#10: Drepende koleraepidemi

Uteblitte lønninger og mangel på medisiner har ført til kollaps i offentlige helsetjenester, og få har råd til privat helsehjelp. Mange har dødd av sykdommer som enkelt kan behandles. Kolerautbruddet som begynte i 2016 rammer fortsatt deler av befolkningen. Over 1,4 millioner mennesker er sannsynligvis rammet, og over 2.870 har dødd mellom april 2017 og desember 2018.

Støtt vårt arbeid