Barna, som ble sett på som nøkkelen til Afghanistans fremtid, er i ferd med å bli konfliktens store taper. Siden 2001 har det vært satset stort på utdanning, særlig for jenter. Nå ser vi at, for første gang siden 2002, andelen barn som ikke får utdanning øker. Anslagsvis 3,7 millioner barn, nesten halvparten av alle barn i skolealder, er utenfor skolen.

AFGHANISTAN/Uruzgan: Det er friminutt. Ahmed (11) og et par klassekamerater har satt seg ned med leksene. De har mistet flere år med skolegang. Nå er de endelig tilbake på skolen, og de har ingen tid å miste.
Vi er i Charamgar, rundt fem kilometer nord for Tirin Kot. I 2015 ble Ahmeds skole okkupert og brukt som kontrollpost av Taliban. Så endret frontlinjene seg og Taliban forlot området. Da elever og lærere vendte tilbake til skolen, fant de kun et tomt skall. Tak, vinduer og dører var enten ødelagt eller fjernet.
Nytt håp om fred og en lysere fremtid
Om lag 300 elever og et titalls lærere har stuet seg sammen i de delene av skolen som er minst ødelagt, og lærerne forsøker å holde undervisningen i gang.
Denne våren satte Flyktninghjelpen i gang med å oppgradere skolen, samt tre andre skoler i det samme området.
I 2018 sørget Flyktninghjelpen for at 80.500 barn og unge fikk utdanning i Afghanistan.
På grunn av den spente sikkerhetssituasjonen har vi valgt å ikke bruke Ahmeds eller de andre barnas egentlige navn. Nå har smilene dukket opp igjen, og de gleder seg til endelig å være tilbake på skolebenken. Men bak smilene skjuler frykten seg. Det hersker en skjør fred, og ingen vet med sikkerhet om kampene vil blusse opp eller om skolen igjen blir en del av slagmarken. Ved å forhandle med partene i konflikten og rehabilitere skolen har Flyktninghjelpen tent nytt håp om fred – og en lysere fremtid.

Flyktninghjelpen er alene om å hjelpe
Flyktninghjelpen har blant annet lagt på nye tak og satt inn nye dører og vinduer. For å bedre sikkerheten er det også anlagt murer rundt skolen og satt inn porter. Flyktninghjelpen har også opprettet en lokal komité som skal ivareta sikkerheten til barna og lærerne.
– Vi føler oss tryggere nå etter at vi fikk satt opp skoleporter og murer rundt skoleområdet. Nå har vi fått en større skolegård hvor barna kan leke og føle seg tryggere. De høye og solide murene gir også beskyttelse mot angrep og geværkuler, forteller Nida Mohammad, rektoren ved skolen i Charamgar.
I Uruzgan er Flyktninghjelpen den eneste internasjonale aktøren på bakken som gir støtte og hjelp til utdanning.TURYALAY SAHEEM, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Afghanistan
Det er et enormt behov for støtte til utdanning, men ressursene er altfor små og pengene strekker ikke til.
– I Uruzgan-provinsen er det svært få hjelpeorganisasjoner som jobber, og de mangler penger til å rehabilitere skoler og lønne lærere. Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale aktøren på bakken som gir støtte og hjelp til utdanning, sier Turyalay Saheem, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Afghanistan.
– Hadde vi hatt penger til rehabilitering av hele skolen ville vi hatt plass til et par tusen elever her, sier han fortvilet.
-
80.541mennesker fikk utdanning
-
131.414mennesker fikk matsikkerhet
-
35.392mennesker fikk husly
-
99.461mennesker fikk hjelp gjennom leirdrift
-
110.287mennesker fikk rettshjelp
-
28.648mennesker fikk vann og sanitærtjenester

Trusler og væpnede grupper
Hver dag blir hundrevis av barn fordrevet fra hjemmene sine på grunn av usikkerhet og vold i Afghanistan. Dette fører til at mange må avbryte skolegangen. Det finnes ikke nok skoleplasser i områdene de flykter til, de sliter med å fremskaffe nødvendige dokumenter eller de tvinges til å arbeide for å forsørge familien.
En rapport fra Flyktninghjelpen i fjor viser at mer enn halvparten av barna ikke føler seg trygge på skolen. 12 prosent av barna hadde opplevd angrep på skolen. Mange hadde også gått glipp av eksamener eller perioder med skolegang på grunn av angrep eller trusler fra væpnede grupper.
Uruzgan-provinsen i den sørlige delen av Afghanistan er en av provinsene som er hardest rammet.

Angrep på skoler
Skoler, lærere og elever er i økende grad blitt mål for væpnede angrep og utsatt for trusler. I 2018 ble om lag 700 skoler stengt som følge av at væpnede grupper, regjeringssoldater eller internasjonale militære styrker angrep, ødela eller okkuperte skolebyggene. Dette førte til at mer enn 325.000 barn mistet muligheten til utdanning.
Les mer om angrep på skoler: her
Det er ikke uvanlig å se at skoler blir brukt av væpnede styrker. Dette resulterer i forverret sikkerhetssituasjon for sivile og store skader på skolebygninger.ANTHONY NEAL, leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan
– Det er ikke uvanlig å se at skoler blir brukt av væpnede styrker. Dette resulterer i forverret sikkerhetssituasjon for sivile og store skader på skolebygninger. Når det nå nærmer seg presidentvalget, forventer vi flere angrep på skoler ettersom mange skoler benyttes som valglokaler. De tre siste årene har vi arbeidet iherdig for å trygge skoler og beskytte skolebarn og lærere, og dette arbeidet vil vi videreføre, sier Anthony Neal, som leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan.

– For at vi skulle operere i Chora-distriktet måtte vi forhandle med alle parter i konflikten. Vi har oppnådd både tillit og aksept, og har klart å skaffe oss humanitær tilgang i et område hvor hjelpearbeidere tidligere slet med å nå frem med hjelp. Da er det ekstra nedslående, når det ikke finnes vilje eller evne til å finansiere hjelpearbeidet vårt, avslutter Saheem.
Les også saken: Om du er 13 år og bor i Afghanistan.