Flyktninger og deres kattevenner

– Jeg føler at han er mer enn en venn, han er mer som en bror, sier ti år gamle Leen*, en palestinsk-syrisk flyktning bosatt i Libanon. Men hvem er denne spesielle skapningen? Ingen andre enn katten hennes, Basbous.

Kjæledyrene har en spesiell plass i hjertet til eierne. De sørger for kos og selskap, reduserer stressnivå og lindrer ensomhet. For mennesker på flukt kan et kjæledyr være en viktig kilde til trøst.

Her er noen historier fra flyktninger i Libanon, som har fått et nært forhold til sine katter, langt borte fra hjemlandet sitt. 

Les billedteksten – Basbous liker å leke med lekene og klærne mine, forteller ti år gamle Leen* om katten sin. Foto: Nadine Malli/Flyktninghjelpen

Jeg har en katt som heter Basbous, og han har vært hos meg i to måneder. Jeg ville ikke gi han et vanlig navn, jeg ville gi ham et spesielt navn - derfor valgte jeg navnet Basbous. Ingen andre her gir det navnet til kattene sine.  

Basbous liker å leke med med lekene og klærne mine. Han liker også å leke med perlekjedet mitt. Jeg gir ham mortadella-pølse og favorittmaten hans er kylling. Når jeg går ut, så venter han på meg ved døren eller følger etter meg rundt i nabolaget. Og når jeg kommer tilbake, løper han mot meg og svinger halen sin rundt bena mine og koser med meg. Jeg savner han alltid når jeg ikke er hjemme.  

– Leen, en 10 år gammel palestinsk-syrisk flyktning i Libanon 

Samira, 35, a Syrian refugee who lives in Lebanon.
Cat name: Lili

“I decided to raise cats at home to make my two sons feel better, they suffer from a neurotic and mental illness. Raising cats at home is expensive, they need a special food, and other requirements.  However, my children happiness is a priority for me, no matter how much it costs.

My sons asked me to get them cats, and I noticed that this might support them emotionally. My son, *Ahmad, is obsessed about animals, he would enjoy living in a jungle. He also asks me to get dogs for him, he likes to raise animals that cannot live here in the house, and once he asked me to get him a bear!

Raising kittens is more challenging than raising big cats, the kittens need more care and attention. After raising a good number of cats, I acquired a good experience in raising cats, I watch YouTube videos about cats and birds. I have information not only about cats, I have information about %50 of the animals, even *Ahmad, my son.

Once I had a competition here with my neighbor, he made an electronic eggs’ hatcher and I made a manual one, the one I did succeed and his one didn’t. I am very obsessed about everything related to animals.”

Photo:  Nadine Malli/NRC
Les billedteksten – Jeg bestemte meg for å skaffe meg katter for å hjelpe mine to sønner til å føle seg bedre, forklarer Samira, en 35 år gammel syrisk flyktning bosatt i Libanon.

Jeg bestemte meg for å skaffe meg katter for å hjelpe mine to sønner til å føle seg bedre. 

De har hatt slitt med den mentale helsen. Å oppdra katter hjemme er dyrt, men mine barns lykke er viktig for meg, uansett hvor mye det koster. 

Min sønn Nabil* er veldig interessert i dyr - han kunne trivdes med å bo i en jungel. Han vil at jeg skal skaffe hunder også, og en gang så spurte han om jeg kunne gi han en bjørn! 

Å ha kattunger er mer utfordrende enn å ha voksne katter, fordi de trenger mer omsorg og oppmerksomhet. Jeg har lært mye av å oppdra mange katter, og jeg ser på Youtube-filmer om katter og fugler. En gang hadde jeg en konkurranse med naboen her: Han lagde en elektrisk rugekasse og jeg laget en manuell. Min fungerte og hans fungerte ikke. Jeg er interessert i alt som har med dyr å gjøre.  

– Samira, 35 år, syrisk flyktning bosatt i Libanon 

*Rami, 13, a Syrian Refugee who Lives in Lebanon.

“I love animals because I have no friends, they are like my siblings. I enjoy playing with them, they mean everything to me.
It is different here in Lebanon from my homeland Syria, I have gone through many things here, that’s why I cannot go and play with others, and that’s why I like animals and I like playing with cats.

The cats follow me everywhere, I play with them with the thread and the ball, and give them a shower 

I had a white cat before, but it was stolen, I raised him since he was a kitten, I used to feed him milk in the baby bottle. I cried so much when it was stolen. He was everything to me.”

Photo: Nadine Malli/NRC
Les billedteksten – Kattene er som søsken for meg. Jeg liker å leke med dem, de betyr alt for meg, sier 13 år gamle Rami* fra Syria. Foto: Nadine Malli/Flyktninghjelpen

Jeg elsker dyr fordi jeg ikke har noen venner her. Kattene mine er som søsken for meg. Jeg liker å leke med dem, de betyr alt for meg. Det er annerledes her i Libanon enn hjemme i Syria. Jeg har gått gjennom mye her, derfor kan jeg ikke ut å leke med de andre barna, og derfor liker jeg så godt dyrene. 

Kattene følger etter meg overalt. Jeg leker med dem med en ball i et tau, og så dusjer jeg de. 

Jeg hadde en hvit katt før, men han ble stjålet. Jeg hadde hatt han siden han var en kattunge og jeg pleide gi ham mat fra en babyflaske. Jeg gråt så mye da han ble stjålet. Han var alt for meg. 

– Rami, 13 år, syrisk flyktning i Libanon 

Hashem, 38, a Syrian refugee who lives in Lebanon
 Cats’ names: Zaynoun and Zannoun (referred to a Syrian series he used to watch it)

“I love cats since I was very young, but I encountered an incident which made me take the decision to raise cats. Once I was about to drive my work car at night, and I heard a cat meowing, she didn’t stop meowing. I got off the car, and I saw my son, *Ahmad, attached to one of the tires, so I carried him, and took him home. The cat was warning me that something is wrong, she saved my son, and since then I always raise cats.

I used to have 12 cats here in Lebanon, but as we live in the mountains, the hyena ate most of them, only 5 are left now.

I love them like my children, I am very affectionate with them. It is something I can’t explain in words, I love taking care of them, feeding them, and cleaning them. 
I consider it a charity deed, God rewards us by taking care of the cats.

They complete my life, whenever I miss anyone of them, I go and look for them.
They always follow me, and sit around me. They are a part of my family, they make me feel better emotionally.

If I go back to Syria, I will give them to someone I trust to take care of them, I don’t think I would be able to take them with me to Syria, crossing the borders with them is not easy.”

Photo: Nadine Malli/NRC
Les billedteksten – Jeg elsker å ta vare på kattene mine, forklarer Hashem*, en syrisk flyktning bosatt i Libanon. Foto: Nadine Malli/Flyktninghjelpen

En kveld jeg var ute og kjørte bil hørte jeg en katt som mjauet. Lyden stoppet ikke, så jeg gikk ut av bilen og så at min sønn Ahmad* hang fast på et av bilhjulene. Jeg løftet ham opp og bar ham hjem. Katten advarte meg om at det var noe galt. Hun reddet sønnen min, og siden da har jeg alltid oppdratt katter. 

Jeg elsker dem som barn og jeg er veldig kosete med dem. Det er noe jeg ikke kan forklare med ord. Jeg elsker å ta vare på dem, gi dem mat og vaske dem. Jeg ser på det som en god handling - og Gud belønner meg for å ta vare på kattene. De er en del av familien og gjør at jeg føler meg bedre emosjonelt. 

– Hashem, en 38 år gammel syrisk flyktning i Libanon 

 

*Ahmad, 10, A Syrian refugee in Lebanon. Cats’ names: Zaynoun and Zannoun 

“I have two big cats, and five kittens, I raise them, and I worry a lot about them.
Especially the mother because she breastfeeds her kittens. So, she feels hungry very fast. I feed her and give her water. Whenever I find a cat on my way, I feed her and pet her.

When I wake up, they run toward me, so I feed them and pet them, I love taking care of them.

When I come back from school, they wait for me on the door, and walk between my legs.”

Photo: Nadine Malli/NRC
Les billedteksten Når jeg står opp om morgenen løper kattene meg i møte, og jeg elsker å kose med dem, forteller 10 år gamle Ahmad fra Syria. Foto: Nadine Malli/Flyktninghjelpen

Jeg har to voksne katter, som jeg passer veldig godt på og som jeg virkelig bryr meg om. 

Når jeg står opp om morgenen løper katten meg i møte, og jeg elsker å kose med dem. 

Når jeg kommer hjem fra skolen, står de og venter på meg og smyger seg mellom leggene mine når jeg åpner døra. 

– Ahmad (10), syrisk flyktning i Libanon

Nawal, 56, a Palestinian Refugee from Syria who lives in Lebanon.
Cat name: Antar

I raised “Antar” since he was a kitten, his mom gave birth to him in this building where I Live, now he Is two years old.
Whenever I go in the neighborhood, he follows me, but whenever he sees kids he hides from them.

He eats whatever we cook, but he doesn’t like food with tomatoes. The neighbors here like him, and get him food as well.
He likes playing with me, and he jumps on me. Once he got sick, I felt so worried about him, I asked my nephew to take him to the vet. Two days later he got better.

I got used to him, I am very attached him. I always ask about him. Some people complain that I raise a cat at home, saying that it is a dirty animal and will transfer diseases for me, but I don’t listen to them. 

If I go back to Syria, I will leave him with my friend to take care of him.
I don’t want to take the risk, they might catch him on the checkpoint.
I will always remember him, and God will put other good people on his way to take care of him.

Photo: Nadine Malli/NRC
Les billedteksten Jeg har hatt Antar fra han var en kattunge. Han er født her i huset vårt, og nå er han to år. Vi er veldig knyttet til hverandre, forteller palestinske Nawal (56).

Jeg har hatt Antar fra han var en kattunge. Han er født her i huset vårt, og nå er han to år. Vi er veldig knyttet til hverandre. Noen synes det er ekkelt at jeg har katt hjemme i stua. De mener at han er et skittent dyr som bringer med seg sykdommer. Men jeg gidder ikke høre på dem. 

Når jeg drar tilbake til Syria, vil jeg etterlate Antar hos gode venner som vil ta seg godt av kan. Jeg vil ikke risikere å bli stoppet ved grensen og forlate ham der. Jeg vil uansett ta med meg de gode minnene han har gitt meg. Gud vil sørge for at andre gode mennesker vil ta seg av ham.

– Nawal (56), palestinsk flyktning i Libanon

 

*Navnene til personene i disse historiene er endret for å beskytte deres identitet. 

Les billedteksten I denne videoen forteller flyktninger i Libanon om forholdet deres til kattevennene sine.