I Øst-Ukraina arbeider Flyktninghjelpen for å forsvare rettighetene til mennesker på flukt, avhjelpe behovene til dem som er rammet av konflikten og gjenoppbygge ødelagte hus.
Les også: Fem ting du må vite etter fem år med konflikt i Ukraina

Lever og jobber midt i konflikten
– Folk har problemer med å skaffe jobb og få tilgang til offentlige tjenester. De trenger hjelp til å skaffe seg identitetspapirer eller andre offentlige dokumenter som gjør at de kan få tilgang til helsehjelp og andre grunnleggende tjenester. Andre trenger hjelp til å skaffe et skikkelig sted å bo og til å løse konflikter knyttet til ansettelsesforhold og eiendomsspørsmål, forteller Maksym Solovei.
Slik den juridiske situasjonen er i Ukraina nå, er de fleste sakene vanskelige. Ofte må Maksym lete etter alternative løsninger.
– Takket være støtten fra humanitære organisasjoner, føler ikke folk seg helt forlatt og glemt. Jeg ønsket å bli en del av det humanitære systemet for å gi konkret hjelp til dem som trenger det.

Hjelper de som har behov
Maksym besøker ofte områder nær frontlinjen for å snakke med mennesker som har juridiske problemer. Eldre mennesker, funksjonshemmede og mennesker i en vanskelig livssituasjon trenger juridisk hjelp knyttet til pensjon og sosiale tjenester, tilgang til offentlige papirer og bolig- og eiendomsspørsmål.
– Ofte fungerer ikke statlige organer, og mange steder finnes det ingen andre organisasjoner som gir tilsvarende hjelp. Det er kun gjennom våre besøk at folk kan få nødvendige juridiske tjenester.

Mange lever i konstant frykt for selv å miste livet eller å miste noen de er glad i på grunn av kamphandlingene som skjer like i nærheten.
– Jo lengre konflikten varer, desto mer vil situasjonen i områdene langs frontlinjen forverres. Folk trenger humanitær hjelp, siden ingen andre alternativer finnes lenger.
Som alle andre i den østlige delen av landet, er også Flyktninghjelpens ansatte berørt av kamphandlingene, og alle bærer på sin egen historie. Maksym lever selv midt i konflikten, og forstår hva folkene han hjelper har vært gjennom.
– Det er tross alt folk med historier fra sine virkelige liv. De er ikke bare tall.
Knuste drømmer
I 2014, kort tid etter at Maksym hadde tatt avslutningseksamen på universitetet, måtte han legge alle sine fremtidige planer på vent. Hjembyen hans, Lysychansk, havnet mitt i den væpnede konflikten. Luftangrep og kraftig beskytning førte til alvorlige skader på infrastruktur og private boliger.
– Leiligheten vår lå i en bygning med flere etasjer. Det ble truffet flere ganger og begynte å brenne. Brannen varte i to dager. Etter at den var slukket, kollapset en del av bygningen.
Maksym hadde reist fra byen bare kort tid tidligere, og fant ut om det som hadde skjedd gjennom sosiale medier. Han reiste straks hjem til familien sin.
– Jeg visste ikke hvor skadet leiligheten vår var, og jeg visste ikke hva som hadde skjedd med familien min. Jeg var både sint og frustrert, og visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Nesten tre år senere mottok Maksym og familien erstatning fra staten for den ødelagte boligen, og de ble værende i den krigsherjede regionen og forsøker å gjenoppbygge livet der.
– Jeg elsker hjemlandet mitt og trives med å bo her. Men jeg vil aldri glemme det som skjedde.

Fokuserer på fremtiden
Til tross for usikkerheten etter at familien mistet leiligheten, er Maksym trygg på sin egen fremtid og snakker gjerne om planene sine.
– Jeg vil gjerne fortsette å jobbe med humanitært arbeid. Jeg håper at den væpnede konflikten snart vil være over. Da vil jeg gjerne bruke min erfaring i andre land som er i en lignende situasjon.