Millioner mister første skoledag
Det ringes inn til første skoletime. Rop og frydefulle barneskrik overdøver snart lærerens formaninger. Scenen skiller seg ikke så mye fra en hvilken som helst norsk barneskole, men kulissene er annerledes.
AFGHANISTAN/Uruzgan: Skolegården er omgitt av bygninger uten tak, dører eller vinduer. Barneskolen Onas Sarshakhli utenfor provinshovedstaden Tirin Kot i det sørlige Afghanistan ligger bokstavelig talt i ruiner.
- Tidligere gikk over ett tusen jenter og gutter på denne skolen. Da Taliban tok kontroll over området okkuperte de også skolen som de tok i bruk som militærbase, forteller Turyalay Saheem, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Afghanistan.
Nå er frontlinjene endret og Taliban har forlatt området, men skolen ligger der akkurat slik soldatene forlot den. Om lag 300 elever og et titalls lærere har likevel vendt tilbake. De stuer seg sammen i de delene av skolen som er minst ødelagt, og lærerne forsøker å holde undervisningen i gang.
- Hadde vi hatt penger til rehabilitering ville vi hatt plass til et par tusen elever her, sier Saheem fortvilet.
Nesten halvparten av barna er uten skoletilbud
Barna, som ble sett på som nøkkelen til Afghanistans fremtid, er i ferd med å bli konfliktens store taper. Siden 2001 har det vært satset stort på utdanning, særlig for jenter. Nå ser vi at, for første gang siden 2002, øker andelen barn som ikke får utdanning. Anslagsvis 3,7 millioner barn, nesten halvparten av alle barn i skolealder er utenfor skolen.
- Det er et enormt behov for støtte til utdanning, men ressursene er altfor små og pengene strekker ikke til. I Uruzgan-provinsen er det svært få hjelpeorganisasjoner som jobber, og de mangler penger til å rehabilitere skoler og lønne lærere. Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale aktøren på bakken som gir støtte og hjelp til utdanning, sier Saheem.
Les mer om hvor viktig utdanning er for barn i kriseområder.
Hver dag blir hundrevis av barn fordrevet fra hjemmene sine på grunn av usikkerhet og vold i Afghanistan. Dette fører til at mange må avbryte skolegangen. Det finnes ikke nok skoleplasser i områdene de flykter til, de sliter med å fremskaffe nødvendige dokumenter eller de tvinges til å arbeide for å forsørge familien.
Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale aktøren på bakken som gir støtte og hjelp til utdanning.TURYALAY SAHEEM, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Afghanistan
Mangel på finansiering
- Hjelpeorganisasjoner, som Flyktninghjelpen, jobber med å bygge og rehabilitere skoler, utdanner lærere og distribuerer læremateriell for å sikre barna utdanning. Men hjelpen strekker ikke til. En svært liten del av den humanitære hjelpen går til utdanning i kriseområder. Så langt har FN og de humanitære hjelpeorganisasjonene i Afghanistan kun fått inn under ti prosent av det de trenger for å sikre barn utdanning, sier Anthony Neal, som leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan.
Så langt har FN og de humanitære hjelpeorganisasjonene i Afghanistan kun fått inn tre prosent av det de trenger for å sikre barn utdanning.ANTHONY NEAL, leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan
For inneværende år har Flyktninghjelpens så langt klart å finansiere 40 prosent av arbeidet med å skaffe barn utdanning i Afghanistan.
- Hvert år trenger vi rundt 28,5 millioner kroner til dette arbeidet, men så langt i år har vi ikke fått inn mer enn 11,5 millioner kroner. Dette er langt fra nok til å dekke behovene i de hardest kriserammede områdene. Og for Chora-distriktet i Uruzgan har vi ingenting, sier Neal og fortsetter:
- Situasjonen er fortvilet, og når det gjelder penger til arbeidet med å gi psykososial støtte til jenter og gutter som har flyktet fra de mest konfliktrammede områdene er situasjonen enda verre. Her har vi kun klart å finansiere 20 prosent av virksomheten.
Angrep på skoler
Skoler, lærere og elever er i økende grad blitt mål for væpnede angrep og utsatt for trusler. I 2018 ble om lag 700 skoler stengt som følge av at væpnede grupper, regjeringssoldater eller internasjonale militære styrker angrep, ødela eller okkuperte skolebyggene. Dette førte til at mer enn 325.000 barn mistet muligheten til utdanning.
- Det er ikke uvanlig å se at skoler blir brukt av væpnede styrker. Dette resulterer i forverret sikkerhetssituasjon for sivile og store skader på skolebygninger. Når det nå nærmer seg presidentvalget forventer vi flere angrep på skoler ettersom mange skoler benyttes som valglokaler. De tre siste årene har vi arbeidet iherdig for å trygge skoler og beskytte skolebarn og lærere, og dette arbeidet vil vi videreføre, sier Neal.
Det er ikke uvanlig å se at skoler blir brukt av væpnede styrker. Dette resulterer i forverret sikkerhetssituasjon for sivile og store skader på skolebygninger.ANTHONY NEAL, leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan
En rapport fra Flyktninghjelpen i fjor viser at mer enn halvparten av barna ikke føler seg trygge på skolen. 12 prosent av barna hadde opplevd angrep på skolen. Mange hadde også gått glipp av eksamener eller perioder med skolegang på grunn av angrep eller trusler fra væpnede grupper.
Tilgang, men mangler penger
Uruzgan-provinsen i den sørlige delen av Afghanistan er en av provinsene som er hardest rammet.
- For at vi skulle operere i Chora-distriktet måtte vi forhandle med alle parter i konflikten. Vi har oppnådd både tillit og aksept, og har klart å skaffe oss humanitær tilgang i et område hvor hjelpearbeidere tidligere slet med å nå frem med hjelp. Da er det ekstra nedslående, når det ikke finnes vilje eller evne til å finansiere hjelpearbeidet vårt, fortsetter han.
I Charamgar, rundt fem kilometer nord for Tirin Kot, ble ungdomsskolen okkupert og brukt som militært anlegg av Taliban i nesten seks måneder i 2015/16, men skolen forble stengt i hele studieåret. Da Taliban trakk seg tilbake var skolen ribbet for det meste. Tak, vinduer og dører var enten ødelagt eller fjernet.
Gjenåpner skoler
Flyktninghjelpen satte så i gang med å oppgradere skolen, samt tre andre skoler i det samme området. Det ble blant annet lagt på nye tak og satt inn nye dører og vinduer. For å bedre sikkerheten ble det også anlagt murer rundt skolen og satt inn porter. Flyktninghjelpen opprettet også en lokal komité som skulle ivareta sikkerheten til ved skolene.
– Vi føler oss tryggere nå etter at vi fikk satt opp skoleporter og murer rundt skoleområdet. Nå har vi fått en større skolegård hvor barna kan leke og føle seg tryggere. De høye og solide murene gir også beskyttelse mot angrep og geværkuler, forteller Nida Mohammad, rektoren ved skolen i Charamgar.
Jentene er de største taperne
Jenters utdanning rammes hardest. 60 prosent av barna som ikke går på skole er jenter. På grunn av tilstedeværelsen av sikkerhetsstyrker, muligheten for angrep, mangelen på kvinnelige lærere samt mangelen på jentedoer lar mange foreldre være å sende døtrene sine på skolen.
Les mer om angrep på skolejenter.
- Jenters utdanning har blitt hyllet som en av få suksesshistorier om internasjonal støtte til Afghanistan. Og det er virkelig gjort store fremskritt, men nå ser vi at stadig flere jenter faller utenfor skolen, ikke bare fordi de er utrygge, men fordi det er for lite penger. Dette året måtte vi skrinlegge flere skoleprosjekter for fordrevne barn ganske enkelt fordi vi mangler penger. Dette er et talende eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet har brutt løftet til afghanske jenter, sier Neal.
Flyktninghjelpen forsøker å fjerne hindrene for jenters deltakelse ved for eksempel å bygge latriner på skolene og be væpnede grupper om å fjerne kontrollposter og militære installasjoner i nærheten av skoler.
Les også saken: "Hvis du er 13 år og bor i Afghanistan".