En nøkkel til suksess

I 2013 ble det bestemt at vi skulle få et nytt antiterror-regelverk i organisasjonen vår. Med ny innsikt og nye regler på plass, dukket det også opp nye spørsmål om personvern og arbeidsgivers- og ansattes rettigheter. Seniorrådgiver og jurist Merethe Nedrebø ble satt på saken. Hun leste seg opp på personvern. Og hun leste seg opp på utlevering av informasjon over landegrenser. Til slutt satte hun seg ned og skrev et notat.

Da hun var ferdig, var hun ganske sikker på at hun var på riktig vei - at hun hadde gjort de rette vurderingene. Men hun følte at hun trengte noen å sparre med. Heldigvis hadde Flyktninghjelpen inngått en avtale med Kluge Advokatfirma AS som også inkluderte juridisk bistand. Hun ringte dit.

-Kluge satte en partner på saken som leste notatet og kom med konstruktive tilbakemeldinger og innspill. Det er noe med den tryggheten du får når du har noen å sparre med. Det var liksom ikke «bare meg» lenger, forteller Nedrebø i dag.  

Hun tenker seg om et øyeblikk, før hun legger til:

-Det gir litt lavere skuldre.

Vestlandsk gründerkultur

Kluge er et forretningsadvokatfirma som i motsetning til de fleste andre forretningsadvokatfirmaer ikke har sin opprinnelse fra bank- og finans, men fra shipping. Kanskje nettopp derfor er dette firmaet – som ble dannet i Stavanger i 1923 og som er besjelet med vestlandsk gründerkultur – preget av en åpen og mer nysgjerrig tilnærming til verden. Kluge har totalt 160 ansatte, hvorav 120 er advokater. De har kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen og Hamar.

«Bedriftenes samfunnsansvar» er den norske samlebetegnelsen for det engelske begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). For Kluge er det viktig å ta samfunnsansvaret på alvor. Derfor ønsker de også å gi juridisk bistand, i tillegg til finansiell støtte. Samarbeidet med Flyktninghjelpen startet i 2012.

Bosse Langaas leder administrasjonen, marked og strategiarbeidet i advokatfirmaet. Han tror samarbeidet med Flyktninghjelpen er viktig for å skape et godt og spennende arbeidsmiljø - som igjen tiltrekker seg klienter og studenter som skal ta et valg om arbeidsplass.

-Vi får ta del av et dypere verdisyn som teller mer enn karakterer fra skolen, bunnlinje og inntekter, sier Langaas, som blant annet har bakgrunn fra finansmiljøet. Der han la merke til at enkelte har et noe ensidig fokus på inntjening av penger: 

-Det gir utslag i personligheter som i hvert fall ikke jeg tror er bra for samfunnet. Jeg opplever at samarbeidet med Flyktninghjelpen er noe vi i Kluge samles om og er stolte av. Når for eksempel generalsekretær Jan Egeland kommer hit og forteller om arbeidet Flyktninghjelpen gjør, da er det stille i salen. Folk er veldig interessert.

Cathrine Hauge er markedskonsulent i Kluge. Hun husker godt da seniorrådgiver Merethe Nedrebø holdt foredrag for dem:

-Det gjorde sterkt inntrykk da hun snakket om de mange millioner mennesker i verden som nå er på flukt. Vi så videoer og bilder av internt fordrevne. Jeg kjente at jeg måtte svelge et par ganger, sier hun.

Helt spesielle problemstillinger

Flyktninghjelpen arbeider i 32 land, har over 6000 faste ansatte og med alle de andre som er tilknyttet organisasjonen i kortere arbeidsperioder, er vi til enhver til rundt 14.000 ansatte. Den svære organisasjonen har sine helt spesielle problemstillinger.

Seniorrådgiver Nedrebø forteller:  

--Tenk deg for eksempel at vi ansetter en amerikaner som skal jobbe for oss i Kenya. Da er det en kontrakt mellom amerikaneren og hovedkontoret vårt i Oslo. I Norge vil vi jo si at den norske arbeidsmiljøloven gjelder for alle som jobber i Norge. Det sier de i Kenya også - altså at den kenyanske arbeidsmiljøloven gjelder for alle som jobber i Kenya. Men vår mann er ansatt av oss her og skal jobbe der, hva gjelder da? Hva kan vi avtale, og hva kan vi ikke avtale med våre ansatte? For noen år siden fikk vi kjempehjelp av Kluge til å revidere vilkårene for våre internasjonale ansatte.

Hun slår ut med armene:

-Vi har en masse forskjellige problemstillinger - i 32 forskjellige land! Akkurat nå lurer vi på hva det betyr for oss at USA vil gjeninnføre Iran-sanksjonene. Det er i disse situasjonene det er godt å ha Kluge. Det hender nok at Kluge klør seg i hodet og spør seg: «Men hva er det de vil?» Og akkurat det der er veldig sunt for oss. For da må vi ha gjort oss noen tanker på forhånd.

Diskret eleganse

Kontorlokaler med gjennomgående lyse og delikate jordfarger. Eik, betong og glassflater. Store vinduer ut mot Oslofjorden. Kluge Advokatfirma AS holder til på Aker brygge.

I en stol i et møterom sitter senioradvokat Ove André Vanebo. Han har jobbet for Kluge siden 2012.

-Jeg synes det er bra at et advokatfirma gjør noe mer enn bare faktureringsbiten. Selv om det alltid vil være navet i en bedrift, tenker jeg at man også bør ha hodet litt andre steder. For det er andre ting enn Aker Brygge og den verdenen der, sier han.

-Men hva fører dette samarbeidet egentlig til for dere i Kluge - what’s in it for you?

-Det er faglig stimulerende. Temaer vi har jobbet veldig mye med, er dette med grenseoverskridende flyt av personopplysninger. Hvis noen driver med aktivitet i Afghanistan, kan vi sende opplysninger til dem? Kan de sende opplysninger til oss? Hvilken lov er det som regulerer at dette blir lagret?

-Fører samarbeidet til at dere blir bedre advokater?

-Ja, utvilsomt. Skal du bli en god advokat er det selvfølgelig ikke bare jussen, du må også ha forhandlingsevner og mulighet til å skjønne problemstillinger fra ulike sider.  Det er klart at de problemstillingene dere har ikke er A4 – de kan være både sære og rare. Noen ganger river vi oss i håret og tenker: «Pokker heller, dette er helt umulig». Men så klarer vi å finne en løsning.

-Tenkt deg at vi har en IKT leverandør i Norge som bruker en servicedesk i India. Hvordan regulerer vi dette? Her er det mange standardsvar. Men med Flyktninghjelpen blir det nybrottsarbeid. Vi må kartlegge: Hvem har egentlig ansvaret? Er det Flyktninghjelpen sentralt? Eller er det disse enhetene ute i verden? Og så har jo Flyktninghjelpen en veldig spesiell struktur. Det er en stiftelse som har stor innflytelse på det som skjer rundt om i verden, i stedet for å være et konsern med mange datterselskaper.

Så da må vi finne ut: Endrer dette noen av de vanlige analysene våre? Hvor går grensen? Hva er en overføring hvis noen tar med seg en pc for å arbeide ute i felten? Er det personopplysninger på tvers av landegrensene? Hva hvis noen sender en e-post – er det en overføring? Hvis noen bare aksesserer et system – er det overføring av opplysninger? Dette er spennende.

Han smiler:

-Så det er ingen motsetning mellom at man tenker kommersielt i advokatverdenen og samtidig gjør noe bra. Dette er utviklende for oss og samtidig positivt for Flyktninghjelpen som organisasjon.

I alle dager, hvordan er dette mulig?

EU har som kjent endret sitt personverndirektiv. Flyktninghjelpen begynte å forberede seg på General Data Protection Regulation (GDPR) allerede i 2015. Og Kluge har trofast vært ved vår side.

-Hva tenker du når vi ringer?

Vanebo bryter ut i latter:

-Nei, altså det er ikke sånn: «Å nei, nå ringer Flyktninghjelpen igjen». Min opplevelse – og det tror jeg alle i Kluge mener - er at det er veldig hyggelige folk å jobbe med. Seriøse. Det som heller er situasjonen, er at man tenker dette når dere ringer: «I alle dager, hvordan er dette mulig? Dette har vi aldri vært borte i før – hvordan skal vi løse dette?» Det er mer det inntrykket man sitter igjen med, altså. En blanding av fascinasjon og kanskje nesten litt avmaktsfølelse i starten.  

-Hvordan tror du Kluge hadde vært uten Flyktninghjelpen?

-Vi ville ha jobbet med veldedige prosjekter og den type ting. Men det er få klienter som gir oss så pass mye spennende. Det mener jeg helt genuint. For selv om vi har   interessant stoff andre steder, så representerer Flyktninghjelpen en helt annen verden.

-Kan du utdype?

-For enkelte av våre klienter, er det selvfølgelig mest mulig avkastning på kapital som er viktigst. Men for dere er det andre ting som styrer. Da betyr det at vi må tilpasse rådgivningen deretter. Det er en helt annen bredde og dybde i disse sakene. Det tror jeg nok ikke vi hadde fått selv om vi hadde jobbet med en annen organisasjon.

-Kan du tenke deg et slags drømmeoppdrag for Flyktninghjelpen?

Han ler litt igjen:

-Et interessant oppdrag har flere ting i seg. For det første bør det være noe gjenkjennelig. Samtidig bør det være noe juss som man ikke har jobbet så mye med før. At man vet hvor man skal lete - men man vet ikke hva man finner der.

Han tenker seg litt om og sier:

-Og så ville jeg helst hatt noe som er litt statsgrenseoverskridende. Da dukker det opp en del problemstillinger. Kanskje må man grave litt. Finne ut hvor dataflyten er og hvem er det som sitter på ansvaret. Slik at det blir som et puslespill: At jeg starter med et hjørne her, bygger videre og løser problemstillingen. Det tror jeg må være drømmeoppdraget.

Bra for flyktningene

I Flyktninghjelpens ikke fullt så elegante lokaler i syvende etasje, sitter ICT rådgiver Britt Mona Bodding og drikker kaffe fra et krus. For tiden jobber hun mest med personvern. 

-Til å begynne med var det skremmende med den nye personvernforordningen. Vi har ikke så mye ressurser, og var redde for de kjempebøtene man får hvis man ikke har gjort alt klart. Kluge har vært gode rådgivere for oss.

-Fint å ha noen å ringe?

-Veldig. Tror nok vi hadde måttet ansette noen flere hvis vi skulle gjøre dette alt selv.

Nå kan vi heller bruke de pengene på flyktningene.