.jpg?width=768&height=513)
Skaper seg et hjem i leiren
Familien Ghotay er blant de flere tusen familiene som forlot hjemmene sine nord og vest i Afghanistan i 2018, på grunn av den pågående konflikten og tørke. Innhøstingen var dårlig, og husdyrene døde. Mange på landsbygda mistet levebrødet sitt, og for å overleve hadde de ikke annet valg enn å flytte nærmere storbyene. Mange måtte selge alt de eide.
Leirer som den i Feristan er derfor livsviktige for mennesker på flukt, for at de raskt skal få tilgang til nødhjelp og tak over hodet.
Flyktninghjelpen er med å organisere drift av leirer og bosettinger over hele verden, for å beskytte mennesker på flukt og sørge for at de får livreddende hjelp.
Fem måneder under et plastteppe
– Jeg har bodd her i fem måneder, sammen med min yngste sønn og to døtre. Mannen min døde for fem år siden. Min eldste sønn har sin egen familie, og min nest eldste sønn er rusavhengig. Jeg har ikke hatt kontakt med ham på mange år, forteller Gul Ghotay.
Guls historie er vond, men ikke uvanlig. Livet i dette øde landskapet er hardt, og folk er desperate.
Flyktninghjelpen har delt ut 2.500 telt av høy kvalitet til familier i Feristan. Hvert telt er 23 kvadratmeter stort og har plass til familier med opp til åtte personer. De er vanntette og isolerte med doble vegger og skikkelig gulv. Teltene har en levetid på minst ett år.
Miriam Lopez fra Flyktninghjelpen ledet arbeidet med å sette opp teltene. Hun forklarer hvordan de arbeidet: – Teamet vårt lagde markører på bakken for å sikre god nok avstand mellom teltene. Slik sørger man for at man i alle fall får et minimum av privatliv, minsker brannrisiko og bidrar til å skape en følelse av et samfunn hvor familiene kan ha sine egne områder.
Forberedelse til vinteren
Tidligere var leiren etablert lenger nede i dalen, rett ved et tørt elveleie. I samarbeid med de lokale myndighetene ble alle familiene flyttet lenger opp i dalen, slik at de ikke risikerte å bli rammet av oversvømmelse når elvevannet stiger gjennom høsten og vinteren.
I tillegg til å dele ut telt, sørget vi for tepper, varme klær, sko, kjøkkenutstyr og hygieneartikler til tusenvis av familier.
Nesten 400.000 mennesker rundt i verden fikk nytte av vårt arbeid med leirdrift i 2018. Her er noen eksempler på hvordan vi utgjør en forskjell:
Ledelse av organiserte leirer
Når mennesker på flukt samles i leirer, er det behov for støttende infrastruktur. Man må sørge for at mennesker får tak over hodet som vedlikeholdes, det er behov for vann og mat, og beboerne må få beskyttelse og assistanse. Flyktninghjelpen kan ta på seg oppgaven med å lede slikt leirarbeid, dersom lokale myndigheter ber oss om det.
De første fire månedene i 2018 kom det nærmere 80.000 flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo over grensen til Uganda. Mange rømte fra den dødelige konflikten i hjemlandet. Flyktningleirene vest i Uganda strevde med å ta imot den store tilstrømmingen av mennesker. Et kolerautbrudd truet tusenvis av liv i distriktene Hoima og Kyengewa.
Flyktninghjelpen var en av 28 humanitære organisasjoner som samarbeidet om å bekjempe denne krisen. Vi installerte rene vanntanker og fikk på plass 200 fellestoaletter og 200 baderom i bosettingsområdet for flyktninger i Kyangwali. Vi lærte opp folk som promoterer god hygiene, sørget for et overvåkningssystem for vannkvalitet og hjalp flyktninger med å rense drikkevannet for å minimalisere risikoen for kolera. Vi bygde også midlertidig husly for mennesker med særlige behov.
– Vi står midt i denne krisen og gjør det vi kan for å redde liv og beskytte de mest sårbare. Hver eneste dag møter vi nye utfordringer, forklarte Dominika Arseniuk, som ledet Flyktninghjelpens arbeid i Uganda under krisen i 2018.
Les mer om hvordan vi var med å drifte leirene i Uganda
Støtter uoffisielle bosettinger
Noen ganger samler mennesker på flukt seg i mindre, spredte bosetninger. Disse kan ligne de organiserte flyktningleirene, men er ikke anerkjente av lokale myndigheter. I slike situasjoner benytter Flyktninghjelpen seg av mobile team som tilbyr hjelp lik den man finner i en mer strukturert leirdrift.
Mange av de syriske flyktningene i Libanon bodde i en teltleir utenfor Tripoli i mange år. Det var lite som tydet på at de skulle få reise tilbake til Syria i nær fremtid. Vi var tilstede og hjalp flyktningene med å identifisere og løse utfordringer sammen med de libanesiske nabolagene rundt teltleiren.
Søppelavfall og forurensing av den lokale elven var et særlig problem. Flyktninghjelpen bidro med å organisere en komité som tok tak i dette. Representanter fra både syriske og libanesiske beboere jobbet sammen for å løse problemet.
En av disse var Omar, som gikk fra telt til telt og samlet inn penger og rekrutterte arbeidere til å være med å rense elvebredden. Pengene gikk til lønninger til dem som meldte seg til arbeidet.
– Det var en enkel løsning som gav fantastiske resultater, forklarer Omar. – I fellesskap klarte vi å redusere spenningene mellom naboene og tok tak i det som var en potensiell helserisiko. Sammen klarte vi å løse et felles problem.
Hjelper flyktninger utenfor leirene
Ikke alle som er på flukt bor i leirer. Særlig i mer urbane strøk bor de side ved side med lokalsamfunnet. Å hjelpe flyktninger her byr på helt egne utfordringer.
Førtifem år gamle Safaa er mor til syv barn. Hun måtte flykte med familien fra Syria til det sørlige Libanon, men de fant seg aldri et fast bosted.
– Vi har flyttet til over 30 ulike hus i løpet av åtte år, fordi vi ikke har hatt råd til å betale leie, forklarer hun.
Tidligere i år ble familien kastet ut fra en leilighet hvor de til da hadde fått bo gratis. Igjen ble de tvunget til å pakke sammen eiendelene sine og lete etter et nytt bosted.
Familien måtte bo i telt i en måneds tid før de kom i kontakt med Flyktninghjelpen.
– Jeg ringte og forklarte livssituasjonen vår, forteller Safaa. – Ansatte fra Flyktninghjelpen kom på besøk dagen etter og hjalp oss med livsviktig bostøtte.
Nå kunne de leie hos en libaneser som hadde en samarbeidsavtale med Flyktninghjelpen for å bosette flyktninger. Slike avtaler går ut på at Flyktninghjelpen renoverer leilighetene, mot at huseierne leier ut til flyktninger, uten å ta imot leie. Safaa signerte en leiekontrakt på ett år og to måneder.
– I dag bor vi i en stor treroms leilighet med kjøkken, bad og lås, forteller Safa. – Her føler vi oss trygge. Jeg trenger ikke bekymre meg for leie eller for å plutselig bli kastet ut. Vi er trygge.
Tall og fakta
I 2018 dro totalt 390.993 mennesker nytte av vårt arbeid med leirdrift, fordelt på syv forskjellige land.