Slik jobber vi midt i konfliktene
Det militære nærværet minner oss på at konflikten ikke er langt unna. Fra Damasak er det bare fem kilometer til grensen til Niger og 200 kilometer til Maiduguri, hovedstaden i den nigerianske delstaten Borno. Dette området har helt siden 2009 vært sterkt berørt av konflikten mellom Boko Haram og den nigerianske regjeringen.
Boko Haram kontrollerte denne byen i over et halvt år fra slutten av 2015. Først i februar 2016 klarte en sammensatt hær med soldater fra Nigeria, Kamerun og Niger å drive dem tilbake. Mange sivile begynte å flykte allerede i 2014. De harde kampene som fulgte førte til store ødeleggelser og drev resten av befolkningen på flukt.
Mange står helt uten hjelp
Det opprinnelige Boko Haram er i dag splittet opp i ulike grupper. I dag er det ISWAP (Islamic State West-Africa Province) som kontrollerer mange områder rundt byen.
Les også: Boko Haram, vold og en eksplosiv konflikt
– Flyktninghjelpen måtte i oktober stenge kontoret i en kort periode på grunn av et angrep mot en landsby i nærheten. I november var det nye angrep på andre landsbyer, forteller Dibal Isaac Jonathan, som samordner hjelpearbeidet for Flyktninghjelpen i Damasak. – Den største utfordringen vi har er å nå ut med hjelp til alle som trenger det. Folk som befinner seg mer enn 20 kilometer fra bygrensen, mange av dem på flukt, er utenfor vår rekkevidde.
Mangler penger til mat
Flyktninghjelpens 24 ansatte jobber under stort press. – Vi mangler penger til å sette opp latriner, noe som er svært viktig for å hindre utbrudd av kolera, og vi mangler penger til mat. Det siste er prekært. De neste to månedene risikerer mange familier å ikke motta noe, sier Isaac med et oppgitt blikk.
Les også: Overlevde på vann og insekter
Likevel er det hektisk aktivitet i Damasak. Nye hus settes opp og andre repareres. Selv om midlene mangler, er folks stå-på vilje imponerende.
De fleste som befinner seg her nå, bodde i selve byen før Boko Haram angrep og begynte først å vende hjem i 2017. Men mange oppholder seg også midlertidig i byen. De er bønder og tør ikke vende hjem til landsbyen hvis den ligger mer enn 20 kilometer unna.
Store ødeleggelser
Krigens spor svært synlige. Kommunikasjonstårnet ble sprengt. Det ligger nede og er inngjerdet av frykt for at det finnes miner på området. Minibanken er brent, og i gatene renner åpen kloakk. Et synlig bevis på at Flyktninghjelpens arbeid med å sette opp latriner er viktig. Kampen for å hindre kolerautbrudd har åpenbart reddet svært mange menneskeliv.
Mentale sår gror saktere
Selv om krigens fysiske sår gradvis leges i Damasak, består krigens mentale sår. Folk er redde for nye angrep, selvmordsbombere og for hvordan de skal klare seg fra dag til dag. Konflikten fortsetter rett utenfor bygrensen. Bare noen uker etter vårt besøk ble et militært helikopter skutt ned ved byen, og flere militærbaser i nærheten har blitt angrepet. Skal vi hindre at Nordøst-Nigeria ikke blir enda en av Afrikas mange langvarige konflikter, er første skritt at i hvert fall fundamentale humanitære behov hos mennesker på flukt blir dekket.
