Unnslapp kuleregnet, kjemper for å overleve
Saleh og de åtte barna hans ble tvunget på flukt fra den lille landsbyen deres i Kushar vest i Jemen for noen måneder siden. Saleh pleide å gjete sauer i landsbyen. Før krigen i Jemen nådde Kushar var familien trygg og levde et helt vanlig liv, selv om de tidvis slet litt økonomisk.
– Før krigen hadde vi råd til mat. Vi var lykkelige. Vi levde trygt i landsbyen og klarte å dekke de daglige behovene, sier Saleh.
Å flykte var det eneste alternativet
Da konflikten eskalerte i Kushar ble Salehs landsby omringet av væpnede menn. Kuler og missiler begynte å treffe hus. Barna hans lå våkne om natten som følge av de bomberegnet. De var livredde.
– Vi bodde midt i området der kampene fant sted, forklarer Saleh. – Vi var fanget i midten mens væpnede menn angrep hverandre fra alle sider.
En natt bestemte Saleh seg for å flykte. Han fryktet for barnas liv.
Han tok kun med seg barna, en lommelykt og mobiltelefonen, slik at han kunne holde kontakten med den eldste sønnen, som ble igjen for å passe på sauene. Saleh grep den yngste sønnens hånd, og ba resten av barna holde hender så ingen skulle gå seg vill i mørket.
– Vi begynte bare å gå. Vi brydde oss ikke om hvor farlig det var. Barna var livredde. I begynnelsen skrek de, men jo lenger unna landsbyen vi kom, jo roligere ble de, forteller han.
– Barnet falt ut av armene hans og døde
De var flere familier som flyktet sammen. De hadde kun noen få lommelykter, og de slet med å finne veien i fjellene i mørket.
– Reisen vår var mørk, grusom, sier Saleh. – En av naboene mine bar på barnet sitt, men klarte ikke å se noe da vi gikk over fjellene. Han skled på en stein og stupte i bakken, og barnet falt ut av armene hans og døde. Det lille barnet døde.
Saleh og barna gikk i to dager. Det eneste de hadde å spise var noen kjeks. De gikk gjennom fjell og daler til de møtte en sjåfør som sa seg villig til å kjøre dem til Abs, en leir for dem som har blitt drevet på flukt som følge av krigen i Jemen.
Familien måtte låne penger av naboer for å ha råd til turen. – Alle hjalp til og betalte rundt 5.000 jemenittiske rial [tilsvarer 150 kroner] hver, mimrer han.
Endelig i trygghet - men for hvor lenge?
Etter en lang kjøretur kom Saleh og familien endelig frem til Abs-leiren. En lokal mann fra området viste dem og 14 andre familier til et tomt hus. Der bor de fortsatt.
Selv om de nå er i trygghet, er forholdene langt fra optimale. Huset er for lite til å huse så mange mennesker, så Saleh sover utendørs. Huset mangler vinduer, dører, strøm, myggnett og andre nødvendigheter for å takle klimaet i Jemen. Nå krever eieren av huset leie, noe ingen av beboerne har råd til.
Det lille de har nå er hjelpen Flyktninghjelpen kan tilby: mat, vann og hygieneutstyr.
Abs-distriktet er hjem til rundt 30.000 familier på flukt. Humanitære organisasjoner sliter med å nå frem med hjelp, og mange familier må vente i månedsvis før de får noe hjelp. Kolera og malaria tar stadig liv, og det er ingen medisinske fasiliteter i nærheten. Det ankommer daglig nye mennesker på flukt.
En beskjed til verden
Saleh og familien går en usikker fremtid i møte. Selv om de umiddelbare behovene deres er møtt er det ingenting de heller vil enn å kunne vende hjem til et normalt og trygt liv. Men ingen vet når, om noensinne, det vil være trygt å returnere.
Salehs datter, 11 år gamle Lamia, drømmer om å bli lege når hun blir stor, mens sønnen Mukthar (12) vil bli lærer. Begge savner vennene sine og vil tilbake på skolebenken.
– Min beskjed til verden, sier Saleh, er å stoppe denne krigen så vi kan vende hjem, sende barna våre på skolen og begynne å jobbe igjen.