Flere hundre tusen mennesker på flukt har søkt beskyttelse i Maiduguri, hovedstaden i den konfliktfylte delstaten Borno nordøst i Nigeria. Mange bor i leirer, mens andre får husly hos familier i lokalbefolkningen.

På gata fordi skolepulten ikke finnes
I gatene løper små barn rundt og tigger penger for å få noe å spise. Over 300.000 barn er uten skolegang. Mange av disse er barn på flukt. I 2015 pågikk det harde kamper her mellom Boko Haram og regjeringssoldater, og hus og skoler ble ødelagt. Fremdeles er situasjonen spent, og byen er stadig utsatt for selvmordsbombere, men folk føler seg likevel tryggere inne i byen enn ute på landsbygda.

Vanskelige prioriteringer
Skolegang redder liv, gir beskyttelse, skaper stabilitet og formidler kunnskap og ferdigheter. På Mune utdanningssenter driver Flyktninghjelpen yrkesopplæring for ungdom og undervisning for barn som har mistet år grunnskolen. Prosjektet startet i juni 2018 og har allerede 2.752 elever. Det er utbredt fattigdom blant lokalbefolkningen i Maiduguri, men på utdanningssenteret får både de og barn på flukt tilbud om skoleplass.

Begrensede midler gjør imidlertid at man må prioritere. Flyktninghjelpen vil gjerne nå enda flere barn, og ikke minst er det behov for flere utdannede lærere som har kompetanse til å hjelpe barn med traumer. Men mangel på penger gjør at valget står mellom å bygge flere hus eller om pengene skal gå til utdanning.

Praktisk opplæring
Utdanningen i Mune er lokalt tilpasset, og opplæring i jordbruk, håndverk og søm står på dagsorden. Antallet jenter og gutter er lik, men hvilke fag de velger er ikke overraskende. Jentene vil sy klær, mens guttene vil bli snekkere. Unge mødre får barnepass mens de har undervisning, og det er dannet beskyttelsesgrupper for å hindre overgrep og seksuell utnyttelse. Elevene lærer også hvordan de kan ta vare på helsen og for eksempel beskytte seg mot kolerasmitte.

Skole skaper fellesskap
Utdanningen samler folk. Nigeria er et sammensatt land både etnisk, religiøst og språklig. I nordøst finnes muslimske grupper som Kanuri, Hausa og Shuwa og store kristne minoriteter bestående av folk opprinnelig fra sør. I mange leirer holder de ulike gruppene seg for seg selv. I fluktsituasjoner oppsøker folk det kjente for å føle seg trygge. Det fine med utdanningsprosjektene er at barn og ungdom samles på tvers av tradisjonelle skillelinjer. På den måten bygges gamle motsetninger ned og nye vennskap oppstår.

På Mune utdanningssenter får bare ett barn per familie plass. Men ved å utdanne én ungdom, gir du samtidig kunnskap til en hel familie. Både mor, far og søsken sitter «på skolebenken» i hjemmet om ettermiddagen når elevene fra Mune kommer tilbake etter endt skoledag.
Uten utdanning ingen fremtid
Resultatene av utdanningsprosjektene er allerede godt synlige. Guttene på snekkerlinjen har satt opp nye bygninger tilknyttet skolen og både jenter og gutter som avslutter undervisningen, får en startpakke bestående av for eksempel redskaper eller en symaskin som vil gi dem en fremtid. De lærer også å sette opp enkle budsjetter slik at de ikke blir utnyttet på arbeidsmarkedet.

Manglende undervisningstilbud for barn er en enorm utfordring i Nordøst-Nigeria. I virkeligheten er ikke utdanningen i den offentlige skolen gratis. Foreldre må betale både avgift og skoleuniform, noe som gjør at mange faller utenfor. Utdannelsesnivået var svært lavt før konflikten startet i 2009, og det har bare gått utforbakke siden.
Uten utdanning for den generasjonen som snart skal overta, vil det være umulig. Dette dreier seg om alt fra jenters mulighet til å ta opplyste valg rundt reproduktiv helse, eller når de vil gifte seg, til at stemmene fra nordøst skal bli hørt i hovedstaden Abuja.
Flyktninghjelpen var en av de første hjelpeorganisasjonene som innførte utdanning som et kjerneelement i nødhjelp.
Les mer om hvordan vi jobber med utdanning i kriser her.