Halima Ahmed (24) and her 18-month-old son Mascud outside their home in Hagadera camp, Dadaab Refugee Complex, Kenya. Halima is planning to repatriate to Somalia with her four children and join her husband, who has already moved back to their country of origin after almost 10 years living as refugees.
Kenya

Vender hjem etter et liv i flyktningleir

Dadaab, Kenya: Mange unge somaliske flyktninger med ønske om en bedre framtid, velger å forlate en av verdens største flyktningleirer, som har vært hjemmet deres i mange år. De ser få muligheter ved å bli boende i Dadaab, og frykter at leiren snart skal stenges. Men hjemlandet Somalia forbindes fortsatt med mye frykt.

Dadaab ligger øst i Kenya, og har tatt imot flyktninger, hovedsakelig fra Somalia, siden borgerkrigen brøt ut i 1991. Dadaab var en gang regnet som verdens største flyktningleir, da nærmere 500.000 flyktninger søkte tilflukt i leiren etter utbrudd av hungersnød i Somalia i 2011. I dag er det 235.269 flyktninger som bor i leiren.

Vi møtte dem som planlegger å vende tilbake til Somalia, og dem som gjorde det, men kom tilbake og angret på at de forlot Dadaab.

– Det finnes ikke arbeid her

Ali (34) og andre unge somaliske flyktninger som bor i flyktningleirene i Dadaab, har verken vanlig inntekt eller rettigheter som følger med statsborgerskap. Dette tvinger dem til å ta en drastisk beslutning som snur livet på hodet

– Det finnes ikke arbeid her, hjelpetilbudet blir redusert og vi har ingen muligheter til å drive forretninger eller skape et liv for familien, forklarer han.

Ali Dimbil Ahmed (34) wants to return to Somalia after living most of his life in Hagadera camp in Dadaab Refugee Complex, Kenya. "I have more of a chance finding work in Somalia than I do here, I do odd jobs here in Dadaab but I never have a stable job. I will find a better job in Somalia," he said as he discusses the potential closure of Dadaab Refugee Complex and his reasons for leaving Dadaab now.
Les billedteksten Ali Dimbil Ahmed (34) utenfor kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Hagadera-leiren, hvor han har fått råd og veiledning om prosessen knyttet til frivillig tilbakevending.
Slik jobber vi i Dadaab flyktningleir

Frivillig retur

Flyktninghjelpen gir informasjon til flyktninger i Dadaab som vurderer å returnere til Somalia. Vi har tre informasjonspunkter hvor gir informasjon om syv områder i Somalia som folk returnerer til. Vi gir også barnevennlig  informasjon til barn mellom 9 og 17 år, slik at de får mulighet til å gjøre seg opp en informert mening om hvorvidt de ønsker å returnere. Barna får informasjon om ulike tjenester i området familien returnerer til, som utdanning, helsetjenester og tjenester knyttet til seksuell og kjønnsbasert vold.

Vi tilbyr også kurs i håndtering av risiko for landminer, slik at familiene blir i stand til å kjenne igjen udetonerte eksplosiver.

Juridisk rådgivning

Vi gi juridisk rådgivning og hjelp til å skaffe ID-papirer som fødsels- og dødsattester og vigselsattester. Vi tilbyr gruppesesjoner i leirene om temaer som sivil dokumentasjon, arbeidslovgivning og rettigheter knyttet til land og eiendom.


Ali flyktet over grensen til Kenya sammen med familien da borgerkrig brøt ut i Somalia i 1991, og han har bodd der siden den gang.

– Jeg så folk bli drept da jeg var ung. Jeg kan ikke huske noe annet fra Somalia, bare den dårlige tiden, og jeg var glad da vi kom til Kenya. Her følte jeg meg trygg.

Når mulighetene for unge forsvinner, blir ønsket om et bedre liv sterkere, uansett hvor de bor.

– Vi flytter til Kismayo. Det er trygt der, og jeg føler at jeg har flere muligheter der.

Ali planlegger å returnere frivillig og vender tilbake til Somalia etter å ha levd mesteparten av livet i Dadaab.

De kenyanske myndighetene og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) driver et frivillig returprogram for somaliske flyktninger som ønsker å reise hjem og starte et nytt liv i hjemlandet. De som deltar får et lite økonomisk tilskudd. Likevel står mange flyktninger overfor endeløse og ofte farlige utfordringer når de vender tilbake til sitt konfliktherjede land.

A bus ferrying passengers from Ifo camp in Dadaab to Garissa town
Les billedteksten En buss frakter passasjerer fra flyktningleiren Ifo i Dadaab til byen Garissa i Kenya.

Konflikt og tørke

Somalia kan synes som et utenkelig land å velge å starte et nytt liv i. De som returnerer risikerer å bli drevet på flukt igjen, og landet er herjet av både konflikt og tørke. I tillegg mangler Somalia infrastruktur, grunnleggende sosiale tjenester og tilgang til land og eiendomsrett.

Ifølge UNHCR har totalt 83.248 somaliere fått assistanse til å returnere til hjemlandet fra Kenya siden det frivillige tilbakevendingsprogrammet ble lansert i 2014. 2.900 personer, som man kjenner til, har kommet tilbake til Dadaab igjen av ulike grunner.

Likevel er tusenvis, som Ali, innstilt på å risikere skjebnen. Trusselen om at den kenyanske regjeringen skal stenge flyktningleirene i Dadaab, etter nesten 30 år, er også en avgjørende faktor for hvorfor unge flyktninger velger å forlate Kenya.

– Vi hører hele tiden snakk om nedleggelse. Det er den samme historien hvert år, sier Ali.

I 2016 annonserte den kenyanske regjeringen at det ville stenge Dadaab, men høyesterett anså at dette brøt med grunnloven og overprøvde beslutningen et år senere.

Luul Noor (28) along with her husband Mohamed Mochta Ibrahim (31) and children, who are at the second stage of the voluntary repatriation process offered by the UNHCR and the Kenyan authorities. The family plan to return to Somalia and look for a better life, where Mohamed can find work without the restrictions he is experiencing in Dadaab. Although she´s happy about going back to Somalia, she´s worried about her children receiving an adequate education.
Les billedteksten Luul Noor (28), ektemannen Mohamed Mochta Ibrahim (33) og barna deres på UNHCRs senter for tilbakevending i Ifo-leiren i Dadaab.

På tide å reise

Mohamed Mochta Ibrahim (33), kona Luul Noor og deres fire små barn sitter i UNHCRs senter for tilbakevending, hvor de tar det neste skrittet i prosessen de må gjennom før de kan reise tilbake til Somalia.

– Jeg føler at det riktig for oss å reise nå. Det vi mottar av grunnleggende tjenester har blitt så knapt i Dadaab, noe som får oss til å tro at de planlegger å stenge. Vi kan ikke vente på det, og jeg vil få det til å fungere for meg og familien, så jeg håper at vi vil få et bedre liv i Somalia, sier han.

Kona Luul Noor (28), sitter tålmodig med de fire barna på UNHCR-senteret, hvor de går videre til de neste trinnene i tilbakevendingsprosessen.

– Jeg er bekymret for at barna mine ikke får gå på skole. Jeg fikk ikke utdanning da jeg bodde i Somalia, så jeg frykter at barna mine vil få en lignende start på i livet. Men om Gud vil, håper vi at livet i Somalia blir bedre for oss, sier hun.

Halima Ahmed (24) and her children, Saadia (orange), Shueb (red) Mohamed (yellow) and 18-month-old son Mascud outside their home in Hagadera camp, Dadaab Refugee Complex, Kenya. Halima is planning to repatriate to Somalia with her four children and join her husband, who has already moved back to their country of origin after almost 10 years living as refugees.
Les billedteksten Halima Ahmed og barna hennes.

Halima Ahmed (24) reiser tilbake til Somalia for å være sammen med mannen sin, som har fått jobb. Hun flytter til Nedre Juba-området, hvor det fortsatt er konflikt. Barna Saadia, (7), Shueb (3), Mohamed (8) og 18 måneder gamle Mascud sitter stille og spiser på en pose med peanøtter de deler mellom seg.

– Jeg kom fra Somalia i 2010, like før hungersnøden. Alle dyra våre døde og det var en trist tid. Jeg husker at faren min sa at vi aldri kommer tilbake i Somalia.

Halima innrømmer at hvis mannen hennes ikke var i Somalia, ville hun bitt værende i Dadaab.

– Ja, jeg ville helst blitt værende fordi jeg vet at her er barna mine trygge.

En fersk undersøkelse fra REACH viser at 46 prosent av somaliere som bor i Dadaab ikke ønsker å vende tilbake permanent.

Hvis de kenyanske myndighetene sier til meg at jeg må reise tilbake til Somalia, vil jeg fortelle dem at de selv kan reise tilbake til Somalia for en dag og se hvordan det er, og fortelle meg hva de synes. I Somalia kunne ikke barna mine sove om natten fordi de var for redde, men i Dadaab kan de sove. Jeg vil ikke dra tilbake til et sted som ikke er trygt. Det er ikke et liv for noen i Somalia.
Fadumo Abdula (31)
 Fadumo  Abdula contemplates what life was like back in Somalia, where she longed for her children to be able to sleep in peace. 
Les billedteksten Fadumo Abdula tenker på hvordan livet var da hun bodde i Somalia og lengtet etter at barna hennes kunne sove i trygt.

Barna fikk ikke sove i Somalia

Fadumo Abdula (31) vendte hjem til Somalia med familien sin for to år siden, men kom tilbake til Kenya etter at volden i hovedstaden Mogadishu ble verre enn de klarte å holde ut.

– Jeg ble født i Mogadishu, og dro på grunn av konflikten. Faren min døde i en eksplosjon, og vi flyktet til grensen fordi vi ble fortalt at vi ville få et bedre liv i Dadaab. Etter et par år i Dadaab, dro vi tilbake til Somalia etter valg av ny president, og alle trodde det var fredelig etter det vi hørte på radio og fra slektninger.

Hun angret umiddelbart etter at hun hadde reist fra Dadaab fordi hun ikke lenger fikk tilgang til nødhjelp etter at hun hadde vendt tilbake.

– Når du vender tilbake, har du ikke de samme rettighetene som flyktningene som ikke har gjort det, forklarer hun.

Fadumo har ingen planer om å forlate Dadaab og reise til Somalia igjen, og ønsker å bo på et sted hvor barna kan sove i fred.

– Hvis de kenyanske myndighetene sier til meg at jeg må reise tilbake til Somalia, vil jeg fortelle dem at de selv kan reise tilbake til Somalia for en dag og se hvordan det er, og fortelle meg hva de synes. I Somalia kunne ikke barna mine sove om natten fordi de var for redde, men i Dadaab kan de sove. Jeg vil ikke dra tilbake til et sted som ikke er trygt. Det er ikke et liv for noen i Somalia.