A thoughtful Hamayadi looks on after sharing his story with us in Berberati, Central African Republic.
Den sentralafrikanske republikk

– Det bodde en familie i huset mitt

Skadede vinduer, en ødelagt dør og en ukjent familie som bodde i huset hans. Dette var ikke velkomsten Hamayadi Youcouda (45) hadde forestilt seg da han bestemte seg for å returnere til hjembyen i Den sentralafrikanske republikk etter fem år som flyktning.

I 2014, da landet hans var herjet av vold, ble Hamayadi tvunget til å forlate hjembyen Berberati. Han måtte forlate det livet han hadde etablert for å søke tilflukt i nabolandet Kamerun. Etter å ha tilbrakt fem år i en flyktningleir i Kamerun, hørte han jevnlige rapporter om at det hadde blitt tryggere igjen i Berberati. Etter hvert tok han beslutningen om å ta med seg familien og returnere hjem, men det han oppdaget da han kom hjem var slett ikke det han hadde håpet på.

Hamayadi and his wife  Roukaya, 37, pose for a photo outside of their house with their two daughters. They also have a third daughter, 11 month old Ashé who was asleed when this photo was taken.
Da familien vendte tilbake etter å ha vært flyktninger i fem år, oppdaget de at en annen familien hadde flyttet inn i huset deres. Foto: Itunu Kuku/Flyktninghjelpen

Livet som flyktning

For fem år siden tok Hamayadi, kona Roukaya (37) og datter deres Awaou (9) den lange reisen på 115 km fra Berberati til den Kamerunske grensebyen Kentzou for å komme i sikkerhet. Ved grensen ble de møtt av representanter fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som tok dem med til en leir. Mens han bodde der, fødte kona hans to døtre - Oumou, som nå 4 år gammel og deres yngste datter, Ashé, som bare er 11 måneder.

Livet i leiren var tøft. I Berberati hadde Hamayadi skapt et godt liv for seg selv, og han lengtet hele tiden tilbake til slik han hadde det før. Da han bodde i Berberati, hadde han forsørget familien sin ved å frakte parafin, bensin og diesel fra en bensinstasjon langt unna, for å selge til naboene. Inntektene gjorde at han kunne bygge et hus og til og med kjøpe et liten mølle slik at kona kunne male mais og hirse for å selge melet. I flyktningleiren var de avhengig av matutdeling.

– Hver dag ba vi til Gud om at det skulle bli trygt nok til at vi kunne vende tilbake, forteller Hamayadi og tenker på hvordan de hadde det.

Kartet viser avstanden mellom families hjemby Berberati og flyktningleiren i Kentzou i Cameroon, hvor de bodde i fem år.

Bønnene ble hørt

Hamayadi forteller at for et par år siden begynte noen å reise tilbake til Berberati. De ville krysse grensen for å besøke slektninger hjemme og kom tilbake med nyheter om at stabiliteten var på vei til å vende tilbake. Da Hamayadi hørte disse historiene, ble han fylt med håp. Det gikk ikke lang tid før han tok kontakt med de ansatte i leiren og ba om å få returnere til hjemlandet.

– Jeg var lei av å være i leiren. Selv om rapportene om at det hadde blitt fred ikke hadde vært riktige, var jeg likevel klar til å returnere hjem, selv om det betydde at jeg skulle dø der. Jeg måtte komme meg hjem igjen, forklarer han.

Da de kom til Berberati følte Hamay seg trygg og var glad for å være tilbake. Det var bare ett problem; en annen familie bodde i huset hans. Det var vondt for ham å se at huset han hadde bygd med egne hender, nå var overtatt av andre.

 

Forhandlet med husokkupantene

– Det var ikke dette jeg håpet på da jeg bestemte meg for å komme tilbake. Det var ikke sånn det skulle være, sier Hamayadi.

Hamayadi visste ikke hva han skulle gjøre. Han bestemte seg for å henvende seg til landsbylederen. Heldigvis var landsbylederen, Amadou Ibrahim, også leder for Berberatis komité for å sikre sosialt samhold. Denne komitéen var etablert av Flyktninghjelpen og vi hadde støttet den med opplæring i fredelige forhandlingsteknikker. Den var sammensatt av lokale myndighetspersoner som hadde ansvar for å håndtere konflikter knyttet til bolig, jord og eiendom, som involverte tidligere flyktninger som hadde returnert til Den sentralafrikanske republikk fra Kamerun.

Amadou Ibrahim, is the village chief that assisted Hamayadi to resolve the housing conflict. Ibrahim was a member of the Community Mechanism for Social Cohesion and attended trainings organized by the Norwegian Refugee Council on resolving conflicts related to housing, land and property.
Amadou Ibrahim, som er landsbyleder, har fått opplæring i fredelige forhandlingsteknikker for å kunne hjelpe til med å løse tvister knyttet til hus og eiendom. Foto: Itunu Kuku/Flyktninghjelpen

Ved å bruke teknikkene han hadde lært av Flyktninghjelpen, dro Amadou sammen med Hamayadi til huset hans og snakket med familien som bodde der. Etter å ha hørt på landsbylederen gikk de med på å forlate huset, men bare hvis de fikk økonomisk kompensasjon. Landsbylederen forklarte at han ikke hadde mulighet til å gi dem noen penger. Han forklarte rettsprosessen og fortalte familien som okkuperte Hamayadis hus, at loven ikke var på deres side. Da forlot de til slutt huset.

Hamayadi er nå tilbake i huset han bygde sammen med familien.

I Hamayadis tilfelle fikk forhandlingene med familien som bodde i huset en lykkelig utgang. Men noen ganger er ikke forhandlingene like enkle.

Mariam Bouba sammen med en av de syv sønnene sine. Foto: Itunu Kuku/Flyktninghjelpen

Mariam Bouba på 44 år er mor til syv sønner. I likhet med Hamayadi bestemte hun seg for å returnere til Berberati etter å ha levd som flyktning i Kamerun. Også hun oppdaget at en annen familie bodde i huset hennes.

Hun var redd for å konfrontere familien på egen hånd og fikk derfor Amadou til å bli med henne da hun dro til huset sitt. Da de kom, fant de et veldig gammelt og fattig par som bodde der. Paret var i en så vanskelig situasjon at hun og landsbylederen ikke følte seg komfortable med å be dem om å forlate huset. De har ikke klart å finne en løsning. I mellomtiden bor Mariam i Berberati med sønnene sine i et rom som landsbylederen har skaffet henne.

En vanskelig tilbakevending

Selv om Hamayadi og Mariam er glade for endelig å være tilbake i Den sentralafrikanske republikk, har de erfart at hjemkomsten bare var begynnelsen på nye utfordringer. De vil trenge hjelp til å bosette seg på nytt og få livet på fote igjen. Flyktninghjelpen gir juridisk hjelp til hjemvendte, med spesielt fokus på jord, bolig og eiendom, slik at de som flyktet fra hjemmene sine kan få dem tilbake.

Som Mariams historie viser, er prosessen med å få tilbake huset etter å ha vært på flukt, ofte kompleks. I noen tilfeller er de nye beboerne i disse husene sårbare ofre for den samme konflikten uten andre steder å reise.