Syria

- Jeg var 13 og ble tvunget til å gifte meg

Før krigen i Syria, drømte Soaad om å bli barnelege når hun blir voksen. Men etter at familiens hjem ble bombet, ble hun tvunget ut på en helt annen vei. Dette er hennes historie.

Soaad gikk i syvende klasse. Hun elsket skolen og hadde store ambisjoner for fremtiden. Men da volden brøt ut i hjembyen, ble alt forandret. Familiens hjem ble ødelagt, og faren hennes ble drept. Familien følte seg ikke lenger trygg og flyktet til en annen region.

– Moren min ble enke, noe som ikke er sosialt akseptabelt for en kvinne. Hun ble tvunget til å gifte seg med fetteren min fra min fars side. Jeg godtok ikke ideen om at hun skulle gifte seg og at han skulle ta min fars plass. Men mor giftet seg med ham for å kunne forsørge oss, forteller Soaad.

Vold i hjemmet

– Siden den gang har livet blitt helt annerledes, for jeg fikk juling av både av moren min og stefaren min. Moren min hadde ikke noe annet valg. Mannen hennes slo henne hvis hun prøvde å forsvare meg. Jeg klarte ikke å tilpasse meg det nye livet vårt, i motsetning til de yngre brødrene mine.

Siden den gang har livet blitt helt annerledes, for jeg fikk juling av både av moren min og stefaren min.

Da familien ble tvunget på flukt, fikk de svært dårlig råd og Soaad måtte slutte på skolen. For å lette på den økonomiske byrden bestemte Soaads mor og stefar seg for at det var på tide at Soaad giftet seg.

– Jeg prøvde å fortelle moren min at jeg ikke ville gifte meg, men da pleide hun å slå meg helt til jeg sa ja. Jeg var 11 år.

Da forloveden min besøkte oss, sa jeg til ham: «Jeg vil ikke gifte meg med deg». Han fortalte moren min hva jeg hadde sagt og etter at han dro, ga hun meg juling. Dette fortsatte i halvannet år. Forloveden min var 18 år den gangen. Hver gang jeg prøvde å si nei, slo moren min meg og sa at dette var min skjebne og at det ikke var noen vei ut.

Jeg prøvde å fortelle moren min at jeg ikke ville gifte meg, men da pleide hun å slå meg helt til jeg sa ja. Jeg var 11 år.

Til slutt ble forlovelsen brutt, og familien flyttet enda en gang til et nytt område.

– Der bodde vi en stund, og de yngre brødrene mine begynte på skolen. Det ville jeg også, men moren min og mannen hennes tillot ikke det fordi jeg er en ung jente, og unge jenter skal ikke forlate huset.

Ny forlovelse

Etter å ha bodd tre måneder på det nye stedet, ble Soaad tvunget til å forlove seg igjen. Denne gang til en 35 år gammel mann.

– Han var skilt og hadde barn, sier hun og fortsetter:

– Moren min likte ham fordi han hadde penger, i motsetning til oss, vi var fattige.

Da Soaad var blitt 13 år, tvang moren og stefaren henne til å gifte seg med den mye eldre, skilte mannen. Nå var hun fri for volden i familiehjemmet, men livet ble likevel ikke lettere.

– Jeg var ingen kone for ham. Jeg var en tjenestepike for ham og barna hans. Han tok bort friheten min og favoriserte sine egne barn på bekostning av mine rettigheter, sier hun.

Etter et år flyttet Soaads mor på ny og har ikke vært i kontakt med datteren sin siden. Soaad har en søster som også ble tvunget til å gifte seg tidlig.

Blir mor

Mens hun fortsatt var i tenårene fødte Soaad to barn. Så giftet mannen hennes seg med sin ekskone igjen – samtidig som han fortsette ekteskapet med Soaad. Hun lever nå sammen med sin mann, deres to barn, ekskonen og barna hennes.

Mannen er for tiden uten arbeid. Den økonomiske situasjonen er – slik den er for folk flest over hele landet – vanskelig, og de låner ofte penger for å få endene til å møtes. De har nå flyttet til en leir for internt fordrevne familier. Etter hvert som verdien av det syriske pundet har falt, klarer ikke disse familiene å kjøpe de viktigste matvarene eller å betale husleie.

Jeg trenger at mannen min og samfunnet vårt aksepterer ideen om at jeg er en mor som ønsker å fullføre skolegangen min.

Soaad får som regel ikke lov til å forlate hjemmet sitt og heller ikke får hun videreutdanne seg. Hun lider fortsatt under fysisk mishandling. Hun hungrer etter å få en sjanse til å utdanne seg og til å få en jobb.

– Jeg trenger at mannen min og samfunnet vårt aksepterer ideen om at jeg er en mor som ønsker å fullføre skolegangen min. Og jeg behøver nok penger til å fullføre utdannelsen til å få de kvalifikasjoner som kreves for å sikre seg en jobb.

Håp om et nytt liv uten lidelse

Soaad har nylig fått delta på noen korte kurs som blir arrangert av en lokal organisasjon. Denne muligheten til å lære seg nye ferdigheter har ført til at hun føler seg mindre isolert og er mer optimistisk når det gjelder fremtiden.

Slik ser hun for seg en positiv fremtid:

– Jeg vil ut av ekteskapet og bo sammen med barna mine. Jobbe for å bygge meg et liv uten lidelse, et uavhengig liv uten slåssing og juling. Der jeg deltar i arbeidslivet og sørger for at barna mine har det bra. Et rolig liv uten krig.

Konflikten i Syria har forandret Soaads liv for alltid. Men fordi hun fortsetter å klamre seg til håpet, er det ikke for sent.

Hun kan fortsatt forandre sin fremtid.


Soaad delte sin historie med oss i vår «24 under 24» ungdomsrapport. Les oppsummeringen av studien her.

Les om vårt arbeid i Syria.