Det er ingen lett oppgave å følge smittevernsrådene, når du bor tett i tett og mangler både såpe og vann til god håndhygiene.
Shazia er én av mange tusen afghanere som har søkt tilflukt i hovedstaden Kabul. Flyktninghjelpen går nå fra dør til dør og gir informasjon om hvordan de skal beskytte seg selv og hindre spredning av koronaviruset.
– Vi er derfor dypt bekymret for hva som vil skje med de mest sårbare, når pandemien rammer stadig flere land som huser flyktninger og internt fordrevne, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
Derfor er mennesker på flukt blant de mest sårbare:
# 1: Mangler helsetilbud og rent vann
Jana (6) på bildet over er født og oppvokst i flyktningleiren Zaatari i Jordan, sammen med nærmere 77.000 andre syriske flyktninger. I det krigsherjede Syria er over seks millioner på flukt innenfor landets grenser, mens mer enn fem og en halv million har søkt beskyttelse i fattige naboland.
Over 70 millioner mennesker er på flukt fra krig og forfølgelse. Åtte av ti befinner seg i land som sliter med å skaffe befolkningen helsetilbud, rent vann og gode hygiene- og sanitærsystemer.
Over 100 land som har bekreftet koronasmitte huser alle mer enn 20.000 flyktninger, ifølge FNs organisasjon for flyktninger (UNHCR).
# 2: Bor i overbefolkede flyktningleirer med høy smitterisiko
Shazia (10) på bildet over er én av de mer enn 1,2 millioner internt fordrevne over hele Afghanistan som bor i telt og brakkebyer, såkalte uformelle bosettinger. Mer enn halvparten er barn under 18 år.
Millioner av flyktninger og internt fordrevne bor i overbefolkede bosettinger hvor de mangler tilgang til vann og helsetjenester, og hvor det er vanskelig å ha god håndhygiene og umulig å holde avstand til andre.
#3: Mister inntekter
– Dersom jeg blir hjemme, vil familien dø av sult, og hvis jeg drar ut for å jobbe, vil jeg dø av viruset, sier Ardoon Bille Korane Hirad. Han bor sammen med familien i en leir for internt fordrevne i Puntland i Somalia.
Når frykten for smittespredning fører til at bedrifter og markeder stenger og bevegelsesfriheten innskrenkes, rammer dette i enda større grad mennesker på flukt. Mange land har innført restriksjoner der flyktninger og internt fordrevne ikke har mulighet til å forlate leirer og områder for å utføre lønnet arbeid.
# 4: Mangler informasjon
Mange steder, som her nordøst i Nigeria, kan det være vanskelig å nå frem med informasjon til flyktninger og internt fordrevne, slik at de får kunnskap om hvordan de skal beskytte seg mot og hindre smitte. Liten eller ingen tilgang til tv, radio, aviser samt språkvansker og mistillit til statlige og lokale myndigheter bidrar til dette.
# 5: Livsviktig hjelp når ikke frem
– Vi er redde for koronaviruset, men vi er også redde for å miste mathjelpen vår om viruset sprer seg i Jemen, sier Ehsan på bildet over. Covid-19 fører til frykt blant jemenitter som er avhengige av humanitær hjelp for å overleve.
Reiserestriksjoner og nedstenging av viktige samfunnsfunksjoner fører til at livsviktig hjelp ikke når de som trenger den mest. Dette har blant annet ført til at Flyktninghjelpen ikke er i stand til å nå frem med hjelp til om lag 300.000 flyktninger og internt fordrevne i Midtøsten.
# 6: Tvinges til å returnere
Tusenvis av venezuelanske flyktninger og migranter har returnert til hjemlandet etter at Colombia innførte strenge tiltak mot koronaviruset.
Mange flyktninger tvinges til å returnere til usikre forhold i hjemlandet på grunn av redusert humanitær hjelp og manglende bevegelsesfrihet og nedstenging av arbeidsplasser og markeder i vertslandene.
# 7: Stenger grenser og stopper asylbehandling
Ved inngangen til april hadde om lag 123 land helt eller delvis stengt grensene for å hindre spredning av viruset. Om lag 30 land, inkludert Uganda som huser om lag 1,4 millioner flyktninger, har midlertidig stengt grensen for flyktninger og asylsøkere. Stengte grenser kan føre til at flyktninger og asylsøkere tvinges til å velge nye og farligere reiseruter.
# 8: Utsetter mottak av flyktninger
Samtidig har reiserestriksjoner, frykten for smittespredning og den aktuelle helsekrisen i ulike land redusert de enkelte lands muligheter til å ta imot overføringsflyktninger. Som et resultat av dette har også Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og UNHCR midlertidig utsatt all gjenbosetting av flyktninger i tredjeland.
# 9: Risikerer diskriminering
I Libanon er Flyktninghjelpen bekymret for at koronaviruset kan føre til at allerede sårbare syriske flyktninger skal bli utsatt for diskriminering og trakassering.
Flyktninger og internt fordrevne risikerer å bli utsatt for diskriminering, utestengning, stigmatisering, fremmedfrykt og mistenkeliggjøring. Stigmatisering av visse grupper kan føre til at mennesker skjuler symptomer og avstår fra å søke helsehjelp. Dette kan øke spredningen av viruset og sette flere liv i fare.
# 10: Barn og unge rammes ekstra hardt
Når pandemien fører til stengte skoler rammes barn og ungdom ekstra hard. Kankonde (18) drømmer om å bli murer. Han går på Flyktninghjelpens yrkesskole i Kananga i Den demokratiske republikken Kongo. Frykten for smittespredning har ført til at skolen er stengt, og Kankonde og de 200 andre elevene risikerer at utdanningen settes på vent.
For barn på flukt er skolen et sted som gir beskyttelse og hvor barna kan bearbeide traumer og oppleve et snev av normalitet. Hjemmearenaen er ofte preget av stress, trangboddhet og foreldre som mangler muligheten til å dekke barnas behov.
Skolen bidrar også til å forhindre barnearbeid og at barn rekrutteres av ulike væpnede grupper.