Beirut: Eksplosjonen rystet livene deres
Innbyggerne I Beirut trenger vår hjelp raskt. Den katastrofale eksplosjonen kom på verst tenkelig tidspunkt samtidig med en alvorlig økonomisk krise og koronapandemien. Prisene på matvarer har skutt I været, og offentlige tjenester, inkludert kapasiteten på sykehusene, har vært strukket til bristepunktet. Eksplosjonen gjorde over 300,000 mennesker hjemløse på et øyeblikk.
Her forteller tre innbyggere I Beirut hvordan eksplosjonen rystet livene deres.
Fordrevet i vårt eget land – Fadia
Fadia Zaarour, 57, var hjemme med flere andre familiemedlemmer da eksplosjonen skjedde.
“Jeg kan ikke beskrive lyden vi hørte. Jeg skjelver hver gang jeg tenker på det. Det var så skremmende. Vi ble kastet rundt i rommet og røyken dekket alt”, minnes Fadia. “Min datter som er 20 år gammel forsøkte å dekke bestemoren med sin egen kropp noe som gjorde at hun ble alvorlig skadet i ryggen.»
Det har varmet hjertene våre å se støtten innbyggerne i Beirut har vist hverandre. «Dagen etter dro vi tilbake til huset og med hjelp fra frivillige fikk vi ryddet opp det meste etter ødeleggelsene.»
Fadias datter fikk traumer etter eksplosjonen og de påfølgende nettene gråt de sammen.
“Jeg kan ikke se noen fremtid I dette landet. Jeg ønsket aldri at mine døtre skulle reise, men nå oppmuntrer jeg dem til å forlate Libanon og søke etter et bedre liv. Vi har blitt fordrevet i vårt eget land, sier Fadia.
Alt er ødelagt. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne – Toni
Toni Maalouf, 58, bor i bydelen Karantina i Beirut. Det er svært kort avstand til havnen der eksplosjonen skjedde, men heldigvis var han ikke hjemme da.
"Jeg regnet med å se ødeleggelser da jeg kom hjem, men forventet ikke å finne kjøleskapet på toppen av vaskemaskinen. Alt I huset var ødelagt og jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Jeg følte meg så utslitt," sier Toni.
Toni fikk en telefon fire dager etter eksplosjonen fra en gruppe på 30 frivillige som ventet utenfor huset. De var klare til å rydde opp etter ødeleggelsene.
"Vi vil aldri miste håpet og vil alltid forsøke å løse utfordringene,» konkluderer Toni.
Det var som en atombombe - Movses
Movses, 62, var hjemme da eksplosjonen skjedde. Han løp mot balkongen straks han hørte lyden, men både han, kona og deres 10 år gamle datter ble kastet tilbake av det voldsomme trykket. "Da vi fikk tilbake bevisstheten, kunne jeg ikke tro mine egne øyne. Alt var ødelagt. Det var som om en atombombe hadde eksplodert,” sier Movses.
"Jeg har ikke funnet et annet sted å bo med min familie så vi sover I det ødelagte huset», forteller han. Frivillige har hjulpet Movses med å rydde opp og vurdere skadene, men Movses mener han ikke får nok hjelp. "Mange har kommet og lovet oss hjelp. Men ærlig talt så ser jeg ikke noe poeng i det. Dette er håpløst. Jeg ønsker å forlate Libanon siden jeg ikke ser noen fremtid her”.
Movses har skader I hodet og flere steder på kroppen. «Mine skader er ikke så smertefulle som det var å se min egen dater dekket av blod. Jeg var ikke i stand til å beskytte mitt eget barn,» avslutter han.
Flyktninghjelpen er på bakken i Beirut og vurderer skadeomfanget. Vi skaffer midlertidig husly til familier med leiligheter som er så ødelagte at det er umulig å flytte hjem, og gir innbyggerne de verktøyene de trenger for å starte gjenoppbyggingen.