På grunn av tøffe værforhold som herjer i Libanon, har tusenvis av syriske flyktninger havnet i en sårbar posisjon i fjellbyen Arsal. Den libanesiske regjeringen er imot opprettelsen av formelle flyktningleirer, så mange flyktningfamilier er nødt til å bo i uformelle teltleirer.
Teltet ble oversvømt
Intisar og familien hennes, som flyktet til Libanon i 2013, bor i en av disse bosetningene. De har ikke skikkelige vegger som kan beskytte dem mot vinterstormene, og teltet deres ble oversvømt i uværet. Derfor ble familien tvunget til å evakuere.
– Familien min og jeg sover i teltet til noen slektinger fram til gulvet i teltet vårt tørker opp. Alle madrasser, tepper og puter er gjennomvåte. Vi prøver å tørke dem utendørs, men det har nesten ikke vært sol, forklarer Intisar.
– Jeg er konstant bekymret for regn og vind. For kort tid siden var vinden så sterk at teltet nesten falt ned over hodene våre. Regnet strømmet inn fra tak og vinduer og oversvømmet hele teltet.
Barna hjelper til med reparasjonene
Familien sliter med å reparere skadene, og er avhengig av at barna hjelper til for at de skal kunne flytte inn igjen.
– Mannen min prøver å reparere boligen vår sammen med sønnene våre Mahmoud* og Adnan* på ti og åtte år. De fjerner spiker, skifter ut tømmeret og dekker til taket slik at teltet ikke skal bli rammet av flom igjen. De oppfører seg som om de var voksne, forteller Intisar bekymret.
Kjemper for å få endene til å møtes
Flyktninger utgjør mer enn en fjerdedel av den totale befolkning i Libanon. Dette har ført til en enorm belastning på landets infrastruktur og offentlige tjenester. Flyktninger kan ikke arbeide lovlig og sliter derfor med å skaffe inntekt nok til å dekke de grunnleggende behovene. 73 prosent av syriske flyktningfamilier lever under den nasjonale fattigdomsgrensen.
Siden flukten fra Syria har Intisars familie vært nødt til å stole på sin eldste sønn, Majd, for å få endene til å møtes. Majd er nå 18 år og har jobbet siden han var bare 14 år gammel. Han må ofte være borte fra familien i lengre tid for å unngå transportkostnader.
– Majd knuser hjertet mitt. Barndommen hans ble tatt fra ham og han måtte slutte på skolen for å forsørge oss. Ingen barn skal måtte ta ansvar for familien sin, sier Intisar med tårer i øynene.
Helsebekymringer
Å bo i uformelle bosettinger, spesielt vinterstid, kan ha en stor negativ effekt på flyktningenes helse. Intisars familie er dessverre ikke noe unntak.
– Det er en stor påkjenning å leve på denne måten. Jeg er konstant bekymret for familien min og helsen til barna mine. Det aller vanskeligste er når barnet ditt blir syk og du ikke kan ta ham eller henne til lege for å få behandling. Sønnen og datteren min trenger begge medisiner som vi ikke har råd til, sier Intisar.
Flyktningfamiliene som bor her i Arsal, havner i en stadig mer sårbar situasjon etter hvert som vintertemperaturene synker. Flyktninghjelpens beredskapsteam med støtte fra European Civil Protection and Humanitarian Aid Operations (ECHO), har besøkt området for å vurdere skadene slik at vi kan skaffe nødhjelpsmateriell som trevirke, presenninger, madrasser, tepper og hygieneprodukter til familier som har behov for det.
– Mitt eneste ønske for fremtiden er at Syria skal bli trygt igjen slik at familien min og jeg kan reise tilbake, avslutter Intisar.
Les mer om vårt arbeid i Libanon
* Navnene er endret for å beskytte flyktningene.