Fryktens epidemi
I slutten av juni satte Flyktninghjelpen i gang med en åtte ukers etterforskning. Målet var å finne ut av hvordan Covid-19 trusselen påvirker barn som er på flukt psykologisk.
Undersøkelsen viste at de barna som har måttet takle psykiske belastninger ved å flykte fra sult, bomber og krig, nå står ovenfor et nytt press: En epidemi av frykt.
Årsaken er det globale koronaviruset. Og fordi det ikke ser ut til at koronaviruset kommer til å gi seg med det aller første, utgjør dette nye presset en stor helsetrussel for Midtøstens aller mest utsatte barn.
Slik gikk vi frem
Mellom 28. juni og 9. juli 2020 inviterte vi 1.599 barn i alderen 6 til 17 år til å delta i en spørreundersøkelse. Deltakerne var en blanding av flyktninger, internt fordrevne barn og/eller hjemvendte bosatt i Syria, Jemen, Irak og Jordan. De var 800 jenter og 799 gutter.
- 88 prosent rapporterer at de føler seg stresset på grunn av Covid-19
Av disse:
- Føler 1 av 3 seg veldig stresset
- I gjennomsnitt føler de seg 45 prosent mer stresset enn de gjorde før pandemien
- 75 prosent er redde for å få sykdommen
Hvis stressnivået ikke reduseres, står barn som er fordrevet i fare for å få potensielle langsiktige helsekomplikasjoner.
«Jeg bare sitter alene. Snakker ikke med noen»
I tillegg til selve undersøkelsen, intervjuet vi en del barn for å finne ut av hva de tenker og føler om viruset.
Barn som bare får deler av helhetsbildet, prøver ofte å fylle ut det som mangler selv. Da bruker de fantasien sin og det kan lett føre til misforståelser.
– Jeg føler meg stresset hele tiden. Det gjør vondt i hodet. Vi er fanget i et fengsel med viruset, sier 12 år gamle Shaher, en syrisk flyktning som bor i Jordan.
På spørsmål om hva han tror kommer til å skje hvis han blir smittet, svarer Shaher:
– Kanskje livet. Kanskje døden.
Skolestengninger og virusets sosioøkonomiske innvirkning rammer barn hardt.
– Jeg var lykkelig på skolen, sier Ibrahim, en syrisk flyktning som bor i Libanon.
– Nå er det så vanskelig å studere eller lære. Jeg gjør ikke noe. Jeg bare sitter der alene. Snakker ikke med noen, fortsetter han.
– Vi ser alt som skjer på TV’ en. Vi ser hvordan folk blokkerer gater og brenner bildekk, sier Ibrahims 18 år gamle bror.
– Når vi kan se bildene av alt sammen, hvordan kan vi da liksom være ok?
![Photo: Alan Ayoubi /NRC
Description: 15-year-old Salam. It has been four and a half years since Salam arrived at the Qadiya (Rawanga) camp in Duhok, Iraq. His family had to flee Sinjar when the Islamic State group captured the city.
Interview:
My name is Salam, I am 15 years old from Sinjar. We’ve been living in this IDP camp for the past four and a half years.
[Note: The Qadiya Rawanga Camp in Dohuk hosts 2,640 families and a total of 14,284 individuals]
Do you go to school?
I just passed the second stage of secondary school [ he graduated grade 7], but this year we only went to school for the first semester of the year. We did not go to school for the second semester and we did not take the final exams, they used our first semester marks for the second one as well.
What has COVID-19 changed in your life?
It has changed many things for us and the first thing is school. We did not finish our books properly. We also used to attend summer school every year as preparation for the year ahead, but this year because of coronavirus, there is no summer school.
In my daily life, we can not go out like before and even if you go, everyone talks about the coronavirus. Same thing on the internet, that’s all everyone is talking about.
What do you know about COVID? How has it affected you and your family?
I don't know details about the virus but I know it can kill people, and also that it affects people economically. It has definitely affected my family financially. My father is working in construction, but now he is no longer going to work like before. He used to work every day, now he works one day a week or less. We can’t afford to buy clothes, or new books anymore because of the situation.
As the oldest child, are you worried that you might have to look for work yourself to support your family?
I've already thought about that [to start working], but the problem is there are no work opportunities out there, not only for me but also for my father. Some of my friends were forced to work to provide daily necessities, but the work was only for few days during potato harvest season. Even if I had to work or wanted to work, there are no jobs.
What are you most scared about COVID and why?
I worry that we cant go back to school next year. We would need to do everything online which is hard. Right now I watch tutorials on Youtube to learn the English language.
How do spend your days?
I play PUBG game [a mobile game], I study the English language. I read or do school work about 4 to 5 hours a day but the slow internet service has been a challenge.
How has coronavirus affected you or your siblings? since you are not going to school and you are all in this small caravan 24/ 7.
When I get stressed I just stay silent and numb.
It’s hard because all of us are at home all the time. I have 2 sisters and 2 brothers. Often we argue and get mad at each other.
SIBLINGS:
Hanan, 15, studies in stage 2 in secondary school
Lina, 13, studies in stage 5 primary school
Luaya, 8, is in the second stage of primary
Dilshad, 6, in the first stage of primary school
What do you do to overcome stress?
I talk to my friend through the internet, we play games, I read my school materials, and sometimes I watch TV.
Your hopes for the future?
I want this virus to vanish soon so we can go back to school.
What about your siblings, what do they do?
They usually play right outside and around our caravan.
Their Mother (Fatee) talks about the effect of coronavirus on her children ...
Their behaviour has changed a lot, there is a lot of tension between them as they are usually at home, they no longer see their friends like before. Also, we can not spend on them like before, because of coronavirus their father can't go to work every day.](/image/110097/ala_2110.jpg?width=768&height=513)
Under pandemien må mange barn passe på sine yngre søsken – dermed blir de tvunget til å ta på seg de voksnes ansvar. Og de frarøves sin egen barndom. Og når så mange fordrevne familier må bo i hjem med bare ett rom, fører også det til at noen barn blir ekstremt stresset.
– Når jeg blir stresset, blir jeg helt stille. Helt nummen, sier Salim (15). På grunn av den militante gruppen IS måtte han flykte fra den irakiske hjembyen sin, Sinjar.
– Det er vanskelig fordi alle er hjemme hele tiden. Jeg har to søstre og to brødre. Vi krangler ofte og blir sinte på hverandre.
Hvordan påvirker stress barn?
Gjentatt og langvarig eksponering for høye nivåer av stress kan være spesielt skadelig for barn. Det finnes bevis som antyder at dette såkalte «kroniske» eller «giftige» stresset kan forstyrre utviklingen av store organer og føre til stressrelaterte sykdommer og kognitiv svikt. Noen studier indikerer til og med at kronisk stress kan føre til epigenetiske endringer i vårt DNA og påvirke fremtidige generasjoner.
Professor Jon-Håkon Schultz fra Universitetet i Tromsø, en av Flyktninghjelpens forskningspartnere. Han er pedagogisk psykolog og ekspert på krise- og traumepsykologi knyttet til barn. Han forklarer:
– Forskning viser at barn som tidligere har opplevd traumatiske hendelser, er mer sårbare for nytt stress. Den nye Covid-19 situasjonen kan ligne på de tidligere traumatiske opplevelsene.
Det er følelsene av trusler mot livet, mulige alvorlige helseproblemer og død og ødeleggelse. Disse følelsene er de samme som de opplevde under bombing; under flukten; under krigsdagene. Det er ikke nødvendigvis en Covid-19 per se – det er hva Covid-19 gjør med dem. Det er en dårlig situasjon som blir enda verre.
Skolens viktige rolle
Barn i familier som er blitt tvunget på flukt har ofte større risiko for ikke å få gå på skole. Men å få barna tilbake til skolebenken, er ofte bare halve kampen. Studier viser at læring er uløselig knyttet til emosjonell velvære. Uten god nok støtte risikerer barn som er på flukt å miste enda mer faglig kunnskap - enn de allerede har gjort i sin ofte så fragmenterte skolegang.
– En svært effektiv måte å hjelpe barn med å overvinne negative effekter av stress på, er å få dem tilbake til skolen, forklarer Schultz:
– Selve skolemiljøet er fullt av beskyttende faktorer.
Retten til å ha det bra
Siden 2012 har Universitetet i Tromsø og Flyktninghjelpen samarbeidet for å hjelpe barn i konfliktrammede samfunn, ved å utvikle det psykososiale skoleprogrammet, Bedre læring (Better Learning Program, BLP).
– Det begynte i Palestina. Siden den gang har Bedre læring-programmet bidratt til å forbedre barns velvære i de hardest konfliktrammede samfunnene, sier Camilla Lodi, som er Flyktninghjelpens rådgiver i psykososial støtte, Midtøsten.
– Gjennom samarbeidet med forskningspartnere har vi vært i stand til kontinuerlig å øke kvaliteten og relevansen av programmet. Det har ført til at barn har en bedre følelse av velvære og bedre betingelser for å lære i klasserommet, legger hun til.
Resultatene har vært meget positive:
I undersøkelsen var barn som deltok i Flyktninghjelpens Bedre læring tre ganger mer håpefulle på fremtiden og fire ganger bedre i stand til å konsentrere seg mens de gjorde lekser hjemme, enn de som ikke hadde deltatt på programmet.
Retten til utdanning blir betraktet som en grunnleggende menneskerettighet, og er anerkjent av en rekke internasjonale konvensjoner.
Nå er det på tide å sikre at barn ikke bare har rett til skolegang, men også rett til velvære.