– Hvis ikke viruset tar livet av oss, risikerer vi å dø av sult

Den seksti år gamle enken og sønnen Esmatullah (17) sitter foran sitt midlertidige husly i utkanten av den afghanske hovedstaden Kabul. Familien har bodd i denne bosetningen for internt fordrevne de siste 13 årene.

– Regjeringen har bedt om at vi holder oss hjemme på grunn av smittefaren, men det er umulig. Vi er nødt til å dra ut hver eneste morgen for å samle papir, plast og annet skrap som vi selger. Det er slik vi overlever, sier Shayista.

Mer enn tre av fire mennesker som er på flukt eller som lever i konfliktområder har mistet hele eller deler av inntekten siden starten av koronapandemien viser en fersk rapport fra Flyktninghjelpen. Pandemien ødelegger ikke bare folks helse, den rammer også i stor grad folks økonomi. Dette fører til at mange hverken har nok penger til mat, husleie eller råd til å sende barna på skolen.

Advarer mot katastrofe

– Verdens mest sårbare samfunn befinner seg i en farlig nedadgående spiral. Drevet på flukt av krig og vold, og med begrensede muligheter til lønnet arbeid og tilgang til helsetjenester, fører de økonomiske skadevirkningene til katastrofelignende tilstander for mange familier, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Rapporten, som på engelsk har fått navnet Downward Spiral, er basert på detaljert forskning og behovsvurderinger i 14 land, og inkluderer en undersøkelse av 1.400 mennesker som er rammet av konflikt og fordrivelse i Afghanistan, Colombia, Irak, Kenya, Libya, Mali, Uganda og Venezuela. Her er hovedfunnene.

5 måter koronaviruset rammer mennesker på flukt

#1: Taper inntekt

Ifølge den ferske undersøkelsen sier syv av ti mennesker på flukt at de har mistet jobb eller inntekt siden pandemien rammet i mars. Nesten en tredjedel av dem har måttet låne mer penger enn før pandemien.

Noen av respondentene i undersøkelsen sier de mottar penger fra familiemedlemmer i utlandet for å overleve, men nå sier nesten to tredjedeler at de mottar mindre enn før.

#2: Får mindre hjelp

Siden starten av pandemien har mange land stengt grensene, og humanitære organisasjoner har operert under strenge restriksjoner. Som et resultat rapporterer 28 prosent at de siden mars har mottatt mindre hjelp fra frivillige organisasjoner eller regjeringer.

Mindre enn syv prosent av respondentene oppgir at de har fått mer hjelp i samme periode.

#3: Mer sult

Selv før koronakrisen var mange mennesker på flukt og deres vertssamfunn truet av alvorlig matmangel. Nå svarer nesten tre fjerdedeler av respondentene i undersøkelsen at de har måttet redusere antall måltider for familien siden pandemien startet.

Colombia: Les historien om koronakrisens glemte ofre.

#4: Mister bolig

Tap av inntekt fører også til at mange familier blir kastet ut av boligene sine, fordi de ikke har råd til å betale husleie. Mer enn syv av ti av de spurte oppgir at de sliter med å betale husleie og andre boutgifter, og 68 prosent sier at de sannsynligvis blir tvunget til å flytte på grunn av tapt inntekt.

Nesten halvparten sier at de allerede har blitt kastet ut fra hjemmene sine siden starten på pandemien.

#5: Risikerer tapt utdanning

Vår undersøkelse viser at de økonomiske virkningene av Covid-19, og belastningen på familieinntekten, gjør det mer sannsynlig at mange barn ikke kommer tilbake til skolebenken når skolene gjenåpner. Tre av fire barnefamilier sier at det nå er mindre sannsynlig at de vil sende barna på skolen på grunn av familiens forverrede økonomiske situasjon.

Les mer om hvordan vi sikrer utdanning til barn på flukt gjennom koronakrisen.