Sorya Ahmed, 55, a grandmother from Ras Al Ayn. When Turkey announced their military operations in north east Syria she moved to different locations hoping that the situation would calm down, however things were escalating and the fighting was reaching them from one village to another. Eventually, Sorya and her family decided to leave Syria and seek refuge in Kurdistan Region of Iraq. Sorya has been displaced three times during eight years of war but this time was more horrifying than any time before. 
“We saw people burning in front of us. We escaped running over their dead bodies, there were no safe routes to escape, and they did not secure a road for civilians to leave.”
“We were 23 people; there were kids, women and young men with us. The smugglers were asking for a big amount of money. We did not have any money but we had my son's car, so we gave them the car instead of money.”
“At the border, we walked for around six hours. We were so scared that ISIS or anyone else would attack us. All of these children were with us without water and food.”
“On the way, we did not know who we are dealing with. Even men started to get scared because we no longer knew where we were going.”
“There is nothing to go back to, they burnt my house, and in Ras Al Ayn the original people of the area have left (now is full of Arabs and people from other areas). Even if I eat soil here I would not go back to Syria.”


Photo: Alan Ayoubi/NRC
Date: 02 December 2019

Hvor som helst, bare ikke hjemme

– De brant ned huset mitt, og menneskene som opprinnelige bodde i området flyttet vekk. Selv om jeg måtte spise jord her i leiren, ville jeg aldri dra tilbake til Syria.

Sorya (55) flyktet fra hjemmet sitt nordøst i Syria i slutten av 2019, etter Tyrkias militære operasjon som tok mange liv. Hun bor nå i en flyktningleir i Nord-Irak. Flyktninghjelpen gir nødhjelp til mennesker, som Sorya, som nylig har fått hjemmene sine ødelagt.

Sorya er en bestemor fra Ras Al Ayn, nordøst i Syria. Hun har måttet flykte tre ganger i løpet av de åtte årene konflikten i landet har vart. Men denne gangen var grunnen til at hun måtte flykte enda mer alvorlig, og hun var nødt til å flykte ut av landet.

– Foran oss så vi mennesker som brant. For å slippe unna måtte vi tråkke over de døde kroppene, sier hun.

De var 23 personer som flyktet sammen. Det var kvinner, unge menn og barn. Mange tilhørte hennes egen familie.

På alle veiene risikerte de å bli beskutt. Det var ingen sikre rømningsveier for sivilbefolkningen.

– Vi gikk i seks timer langs grensen. Vi var livredde for at IS eller noen andre skulle angripe oss. Alle barna som var med oss, måtte klare seg uten vann og mat.

Fordi de ikke så andre muligheter, måtte de benytte menneskesmuglere for å komme seg i sikkerhet i Irak.

– Underveis visste vi ikke hva slags mennesker vi hadde å gjøre med. Til og med mennene begynte å bli redde fordi vi ikke visste hvor vi skulle.

Desperate valg

Mange flyktninger håper å kunne reise hjem igjen etter at de har vært på flukt. Men for noen gjør grusomhetene de har vært vitne til og frykten for hva som kan skje, at de ikke klarer å gjøre det.

En studie utført av Flyktninghjelpen i Bardarash-leiren, der Sorya nå er bosatt, viste at 95 prosent av flyktningene som bor her ikke tror at de vil kunne reise tilbake til hjemmene sine i Syria. I stedet planlegger de å bli værende i Irak.

Dette gjelder også Sorya.

– Hvor skulle jeg dra hvis jeg måtte reise tilbake? Huset mitt ble brent ned, og menneskene som bodde i området mitt har forlatt det. Selv om jeg måtte spise jord her i leiren, vil jeg aldri dra tilbake til Syria.

Sorya Ahmed, 55, a grandmother from Ras Al Ayn. When Turkey announced their military operations in north east Syria she moved to different locations hoping that the situation would calm down, however things were escalating and the fighting was reaching them from one village to another. Eventually, Sorya and her family decided to leave Syria and seek refuge in Kurdistan Region of Iraq. Sorya has been displaced three times during eight years of war but this time was more horrifying than any time before. 
“We saw people burning in front of us. We escaped running over their dead bodies, there were no safe routes to escape, and they did not secure a road for civilians to leave.”
“We were 23 people; there were kids, women and young men with us. The smugglers were asking for a big amount of money. We did not have any money but we had my son's car, so we gave them the car instead of money.”
“At the border, we walked for around six hours. We were so scared that ISIS or anyone else would attack us. All of these children were with us without water and food.”
“On the way, we did not know who we are dealing with. Even men started to get scared because we no longer knew where we were going.”
“There is nothing to go back to, they burnt my house, and in Ras Al Ayn the original people of the area have left (now is full of Arabs and people from other areas). Even if I eat soil here I would not go back to Syria.”


Photo: Alan Ayoubi/NRC
Date: 02 December 2019
Sorya (55) har måttet flykte tre ganger i løpet av de åtte årene krigen har vart, men denne gangen var mer skremmende enn noen gang før. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

Dette bekrefter den utbredte frykten, lidelsen og desperasjonen som preger den nordøstlige delen av Syria etter at Tyrkia startet den militære operasjonen i oktober 2019.

Vanskelig å komme i sikkerhet

Den tyrkiske militære operasjonen startet 9. oktober 2019 etter at USA kunngjorde at de ville begynne tilbaketrekningen av styrkene sine. Operasjonen besto av luftbombardement, artilleribeskytning og bakkekamper, og har ført til at mer enn 17.900 syrere har måttet flykte til Irak.

Flyktninger fortalte oss om strabasiøse reiser, hvor de måtte flykte fra granatangrep og tropper som rykket fram. De var nødt til å gå lange avstander over den kuperte grensen i kulden om natten. Mange familier ble splittet under den vanskelige flukten.

Andre ble vitne til at sivile ble drept. Suleiman, som bare er 18 år, fortalte oss:

– Under flukten opplevde jeg at noen ble truffet av flyangrep rett foran øynene mine. Hodet hans ble skilt fra kroppen. Jeg kunne bare se hodet hans. Resten av kroppen manglet.

Suleiman and his younger sister were sent to Kurdistan Region of Iraq by their parents who wanted to save their lives. 
“My father sent us here to save our lives, many people left their parents and siblings; even children left their families because of the war. In situations like this, each person is out there on their own.” 
Suleiman’s family didn’t have the financial means to pay the expected amount smugglers would ask for to help them cross the border to Iraq. Suleiman had to pay US$ 600 for each of them to be able to reach the Iraq border. Like many Syrian refugees who fled under fire, Suleiman’s journey was not an easy experience. With no safe passages guaranteed for civilians to flee the conflict zone, the 18-year old Suleiman and his 14-year-old sister have seen dead bodies along the way.
“On our way, airstrikes hit somebody in front of my eyes, his head got ripped off his body. I could only see his head and the body was missing.”  
“In the same airstrike, a girl lost both of her legs and a hand; she was dead, and a woman lost the lower part of her body. What we saw on that night was terrifying.”

Photo: Karl Schembri/NRC
Suleiman (18) og en yngre søster ble sendt til Nord-Irak av foreldrene sine for at de skulle redde livet. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Ali * (25) er en hjelpearbeider fra Ayn Issa, som også flyktet på samme tid. Den dagen den militære operasjonen startet, begynte som en vanlig arbeidsdag for Ali, helt til han fikk en telefon om at det hadde skjedd en eksplosjon i Ras Al Ayn, som lå i nærheten. Den telefonsamtalen snudde opp ned på livet hans.

– Jeg levde et normalt liv i Syria og jobbet med internt fordrevne om dagen og dro hjem til meg selv på kvelden. Jeg hadde aldri trodd at jeg selv måtte flykte til et annet land en dag.

Hjelp ved grenseovergangen

Sivilbefolkningen flyktet uten annet enn klærne de hadde på seg. De hadde ingenting å spise og drikke på den slitsomme reisen. Flyktninghjelpen delte ut drikkevann og andre nødvendighetsartikler til de nyankomne flyktningene på mottakssentrene.

I de nyetablerte flyktningleirene for syriske flyktninger har vi distribuert nødvendighetsartikler for spedbarn og hygienepakker til familier. Vi har også installert ovner i forkant av de kalde vintermånedene.

For de som ikke har noe annet valg enn å bli værende i leiren, har vi opprettet en uformell skole så barna har et sted å lære og forberede seg på framtiden.

Her kan du lese hele rapporten om forholdene for syriske flyktninger i Nord-Irak.