Inside NRC camp management center in the outskirts of Kabul city, our staff provides masks to visitors from the camp and also guide them on prevention measures and train them how can they reduce any potential risk of infection to them and their family. 

NRC Camp Management is working in 20 settlements consist of 4000 households and 35000 individuals, out of  52  informal settlements in Kabul. Photo: Enayatullah Azad / NRC
Afghanistan

Internt fordrevne i Kabul er utsatt

Flyktninghjelpen gir informasjon og kunnskap om koronaviruset til internt fordrevne i Kabul, men vi trenger mer penger til hjelpearbeidet, særlig til såpe og hygieneartikler.

Vi er bekymret for mulig spredning av viruset blant den allerede sårbare internt fordrevne befolkningen. I Kabul gir vi informasjon og kunnskap om hvordan man kan beskytte seg best mulig og hindre spredning av koronaviruset.

Behov for mer penger

Men det er behov for økt økonomisk støtte, spesielt til såpe og hygieneartikler. Det er et stort gap mellom behov og det hjelpeorganisasjonene kan distribuere. For svært mange blir det derfor vanskelig å opprettholde god håndhygiene.

Flyktninghjelpen jobber i 20 bydeler med til sammen 35.000 beboere. De fleste av disse er internt fordrevne, mens noen er hjemvendte som har bodd som flyktninger i nabolandene Iran og Pakistan.

En av dem er Shayista Gul (60). Hun sitter sammen med sønnen Esmatullah (17) foran sitt provisoriske hjem.

Shayista Gul, 60, and her son Esmatullah, 17, sitting in front of their makeshift shelter on the outskirts of Kabul city. The family have been living in this IDP settlement for 13 years now since the time they have been returned from Pakistan where they lived as a refugee. The family has no source of income since Esmat lost his father in an explosion in east Nangarhar province who was the primary income generator of the family. Now, 15 people, including Shayista’s daughter and her children, who also lost her husband in the same explosion are living in a two-room makeshift home.

Quotes from Shayista: “Since the outbreak of this diseases the price of food items are raised to double folded. I went to a nearby shop this morning to buy soap and detergents, but I could not buy it as the price was increased. Now, I’m washing my clothes only with water without using any detergents.” “we are staying on government owned land and there is no borewell or water tap close to the settlement. It takes at least five minutes to fetch water from a well inside another colony.” 

“We usually rely on community donation here and I heard that price of a bag of flour had increased by 1200 (approx. $16) yesterday and in this case, families might not have sufficient food themselves to help us anymore. We noticed that everyone who could afford was rationing foods and we are just left like that. If things get worse in the coming days or weeks and food and vegetables falls short and shops remain close, we will be left hungry and might lose our loved ones.” “even if the government ask us to stay at our homes, we can’t. we have to collect scrap to feed our children. If not, we die out of hunger and not having food. If Coronavirus do not kill us, hunger will, definitely.”  
Photo: Enayatullah Azad / NRC
Les billedteksten Shayista Gul (60) sitter utenfor hjemmet sitt i Kabul. Bosettingen består av mange familier som er internt fordrevet. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

– Har ikke råd til såpe

– Siden utbruddet av denne sykdommen er prisen på mat doblet. Jeg dro nylig til en butikk i nærheten for å kjøpe såpe og vaskemiddel, men jeg hadde ikke råd fordi prisen hadde økt. Nå vasker jeg klærne med bare vann uten å bruke vaskemiddel, sier hun.

Shayista har bodd sammen med familien i denne bosettingen i 13 år siden de kom tilbake fra Pakistan, hvor de bodde som flyktninger. Familien har ikke hatt noen inntektskilde siden Shayistas ektemann, som var hovedforsørger i familien, ble drept i en eksplosjon i den østlige Nangarhar-provinsen. Nå bor 15 personer, inkludert Shayistas datter, som også mistet mannen sin i samme eksplosjon, i et provisorisk hjem med to rom.

Flyktninghjelpen drivet et senter i bydelen, der vi informerer og veileder beboere om forebyggende stiltak og trener dem i hvordan de kan redusere potensiell smittefare for seg selv og sine familier.

Inside NRC camp management center in the outskirts of Kabul city, our staff provides masks to visitors from the camp and also guide them on prevention measures and train them how can they reduce any potential risk of infection to them and their family. 

NRC Camp Management is working in 20 settlements consist of 4000 households and 35000 individuals, out of  52  informal settlements in Kabul. Photo: Enayatullah Azad / NRC
Les billedteksten Flyktninghjelpen bistår om lag 35.000 internt fordrevne, fordelt på 20 bosettinger i og rundt hovedstaden Kabul. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Matprisene stiger

– Vi overlever stort sett på det gode naboer gir oss. I går fikk jeg vite at prisen på en sekk med mel har økt med 1.200 afghanere (tilsvarende 160 norske kroner). Hvis dette er tilfelle, kan det hende at de som vanligvis hjelper oss ikke har nok mat til seg selv, og derfor ikke vil kunne hjelpe oss, sier Shayista Gul.

Hun er redd for at ting skal bli verre de kommende dagene og ukene. Hvis butikker begynner å stenge, vil det ikke være nok mat.

– Da vil vi sulte og miste våre kjære. Selv om regjeringen ber oss om å være i våre hjem, kan vi ikke gjøre det. Vi må samle plast og skrot som vi selger for å skaffe mat til barna våre. Hvis ikke, dør vi av sult. Hvis koronavirus ikke dreper oss, vil vi i alle fall dø av sult.

Shayista Gul, 60, and her son Esmatullah, 17, sitting in front of their makeshift shelter on the outskirts of Kabul city. The family have been living in this IDP settlement for 13 years now since the time they have been returned from Pakistan where they lived as a refugee. The family has no source of income since Esmat lost his father in an explosion in east Nangarhar province who was the primary income generator of the family. Now, 15 people, including Shayista’s daughter and her children, who also lost her husband in the same explosion are living in a two-room makeshift home.

Quotes from Shayista: “Since the outbreak of this diseases the price of food items are raised to double folded. I went to a nearby shop this morning to buy soap and detergents, but I could not buy it as the price was increased. Now, I’m washing my clothes only with water without using any detergents.” “we are staying on government owned land and there is no borewell or water tap close to the settlement. It takes at least five minutes to fetch water from a well inside another colony.” 

“We usually rely on community donation here and I heard that price of a bag of flour had increased by 1200 (approx. $16) yesterday and in this case, families might not have sufficient food themselves to help us anymore. We noticed that everyone who could afford was rationing foods and we are just left like that. If things get worse in the coming days or weeks and food and vegetables falls short and shops remain close, we will be left hungry and might lose our loved ones.” “even if the government ask us to stay at our homes, we can’t. we have to collect scrap to feed our children. If not, we die out of hunger and not having food. If Coronavirus do not kill us, hunger will, definitely.”  
Photo: Enayatullah Azad / NRC
Les billedteksten Shayista Gul (60) og sønnen Esmatullah (17) foran det enkle hjemmet sitt. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

– Har ikke råd til å sitte hjemme

En annen eldre beboer er Sharbat Khan (80). Han er ikke redd for viruset, og ser ikke noe annet alternativ enn å fortsette å jobbe for å skaffe mat på bordet.

– Vi har hørt at vi må vaske hendene godt, og ikke berøre nesen, munnen og øynene. Men vi må fortsette å leve et normalt liv og kan ikke endre rutinene våre. Vi kan ikke rasjonere mat som vi ikke har råd til, og det er heller ikke noe sted å oppbevare den. Vi kan ikke holde oss hjemme. Vi må ut for å jobbe og tjene penger. I det øyeblikket vi slutter å jobbe, har vi ikke lenger penger til mat.

Sharbat Khan, 80, living in an IDP settlement in Kabul. 

Quotes: 
“We have heard that we should keep ourselves clean. Not touch out nose, mouth and eyes, but Allah is the savior and we can’t do to protect ourselves. I have left enough in this world and I’m not afraid of these diseases. We live our normal life and can’t cut or add anything to the routine. We can’t keep food as we can’t afford and there is no place to store them. We can neither limit our movement. They moment we stop our work, we no longer have in the hand to eat.” Photo: Enayatullah Azad/NRC
Les billedteksten Sharbat Khan (80) frykter ikke koronaviruset. Han kjenner til hvordan man best skal beskytte seg og hindre spredning, men understreker at han må komme seg ut hver morgen for å skaffe penger til mat. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Bekymret for de mest sårbare

84 prosent av verdens 70,8 millioner flyktninger og internt fordrevne oppholder seg i lav- og mellominntektsland, og som har relativt svake helse-, vann- og sanitærsystemer. Mange befinner seg på steder som er overbefolket og hvor helse og andre offentlige tjenester er fraværende eller mangelfulle.

Flyktninghjelpen er bekymret for mulig spredning av viruset blant de allerede sårbare gruppene.

Flyktninghjelpen har arbeidet i Afghanistan siden 2003 og er nå en av de største humanitære organisasjonene i det krigsherjede landet. Fra januar 2020 hadde vi mer enn 1.300 ansatte som nådde ut til 600.000 internt fordrevne afghanere i 16 provinser, inkludert Kabul.

I 2019 bygget Flyktninghjelpen 154 nye hus og oppgraderte hjemmene til 330 andre internt fordrevne familier i og rundt hovedstaden Kabul.

Støtt vårt arbeid