De fleste av jentene er mellom 10 og 16 år og kommer fra familier som er på flukt fra konflikten i det krigsherjede landet. Nå deltar de i et program i regi av Flyktninghjelpen der de får muligheten til å ta igjen tapt skolegang.
De vil bli lærere, leger og alt det jenter drømmer om å bli.
– Nå ser vi en stor endring forteller hun.
Klassen har tatt i bruk et eget utdanningsprogram kalt Bedre læring for å redusere psykisk stress hos elevene og styrke læringsevnen. Programmet består også av en rekke fysiske øvelser.
Flyktninghjelpen jobber for at like mange jenter som gutter skal få utdanning. I 2019 sørget vi for at mer enn 60.000 barn og unge fikk hjelp til utdanning i Afghanistan.
Støtt vårt arbeid for utdanning til jenter på flukt.
Mer enn å lære å lese og skrive
Læreren vil gjerne vise oss noen av øvelsene og ber jentene trekke inn mot veggene og frigjøre plass på gulvet. Fem store papirark legges ut på gulvet, som små lysegrønne øyer på et blått hav. Snart istemmer læreren med sang, og jentene beveger seg rundt på gulvet. Når sangen stopper, stormer de mot første «øy» og planter beina solid på det grønne arket og holder rundt hverandre. De står tett i tett og holder hverandre fast, slik at ingen faller utenfor «øya».
Jeg tenker at dette er et bilde på livet. At man må jobbe sammen og støtte hverandre slik at ingen havner utenfor. Læreren bekrefter dette. Slike enkle øvelser har fått jentene til å lære seg selv å kjenne og bli en del av et godt læringsmiljø.
Svikter jentene
Det er nesten to og en halv ganger større sannsynlighet for at jenter i krigs- og konfliktområder mister skolegang enn gutter. Og når de når ungdomsskolealderen, er ni av ti jenter i konfliktrammede land ute av skolen.
Av de 3,7 millioner barna som er utenfor skolen i Afghanistan, er seks av ti jenter. I noen provinser faller 85 prosent av jentene ut av skolen.
Fordrevne afghanske kvinner og jenter står overfor betydelige begrensninger når det gjelder tilgang til utdanning, helse og lønnet arbeid, ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen. Syv av ti sier at de aldri har gått på skolen.
Les også saken om hvordan verden svikter Afghanistans jenter.

Drømmer og forbilder
Jentene forteller at ingen av foreldrene deres kan lese eller skrive. En jente forteller at hun er den eneste i familien som har gått på skole.
Jeg spør hva de liker å gjøre på fritiden. En svarer at hun liker å se på tv. De fleste nikker og gir til kjenne at de også ser på tv, og gjerne musikkvideoer.
En høyreist 16-åring i tettsittende jeans og sort lærjakke reiser seg. Et rosa sjal skjuler noe av det lange sorte håret. Hun rekker opp hånden: – Favorittartisten min er Aryana Sayeed, sier hun, uten blygsel.
Den kvinnelige artisten Aryana Sayeed er megastjerne i Afghanistan. Hun har vært meddommer i det afghanske Idol. Hun er bosatt i Canada, men er ofte i hjemlandet hvor hun holder konserter og gir ut låter som handler om kjærlighet og frihet.

Rammes av statistikken
Jeg spør jentene om hvem som ønsker å bli husmødre. Ingen svarer. De smiler, fniser og ser på hverandre. Dersom de blir offer for statistikken, vil 1 av 3 gifte seg før de fyller 18.
FN rangerer i dag Afghanistan som et av verdens minst likestilte land, og færre enn to av ti kvinner kan lese og skrive.
Det går opp for meg at dette er mer enn et klasserom. Det er et fristed der jentene kan lette på sløret, si hva de tenker og føler og dyrke sine drømmer.
(Denne reportasjen ble gjort i desember i fjor, før koronapandemien førte til at skolene i Afghanistan ble stengt.)