Jordan

Mobilen stoppet marerittene

Da koronakrisen rammet og skolen stengte, ble familiens eneste mobiltelefon redningen for Malak (14) og hennes syv søsken.

Kun tolv dager etter at det første koronatilfellet ble påvist i Jordan, stengte myndighetene alle skolene i landet. Like etter ble også flyktningleiren Zaatari nedstengt. Mer enn 76.000 syriske flyktninger ble bokstavelig talt sperret inne, uten mulighet til å forlate leiren. Samtidig mistet et stort antall lærere og hjelpearbeidere muligheten til å arbeide i leiren.

Så langt har ikke viruset spredt seg til flyktningleiren, men nedstengningen har i stor grad rammet barna og de mange sårbare familiene.

Les billedteksten Malaks mor, Rehab, er bekymret for både helsen og fremtiden til barna. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

Bekymret for barna

– Jeg er bekymret for helsen og fremtiden til barna mine. Tidligere kunne de delta på skoleaktiviteter og bevege seg fritt i og rundt leiren. Nå er de tvunget til å holde seg innendørs det meste av tiden, sier åttebarnsmoren Rehab.

Hun er opprinnelig fra Daraa i Syria. Som så mange av de andre i leiren har Rehab og familien vært fordrevet flere ganger. Nedstengingen av leiren har ført til at ektemannen ikke lenger kan gå på jobb og tjene penger. I tillegg rammes barna hardt, når skolen stenges og lærere og hjelpearbeidere ikke kommer inn i leiren.

Les billedteksten Noor Elkhairy, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen, sørger for at flyktningbarna ikke blir glemt under koronakrisen. Foto: Flyktninghjelpen

Kun én mobiltelefon

– Mange familier er dypt bekymret for barna. Vi prøver så godt vi kan å holde kontakten med både barn og foreldre, men det er vanskelig når familiene mangler både stabil internettilgang og mobiltelefoner, sier utdanningsrådgiver Noor Elkhairy i Flyktninghjelpen.

Fem av barna til Rehab deltar i Flyktninghjelpens utdanningsprogram, men med kun én mobiltelefon i familien, må barna delta i undervisningen etter tur.

– Det er den største utfordringen. Vi har valgt å prioritere de eldste barna, fordi undervisningen deres er mest krevende, forteller Rehab.

Les billedteksten Malak praktiserer det hun har lært gjennom programmet Bedre læring. Utdanningsprogrammet er utviklet og drives av Flyktninghjelpen og gir psykososial støtte til barn som har opplevd krig og krise. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

Holder marerittene på avstand

I tillegg til vanskene med å følge fjernundervisningen, er Flyktninghjelpens utdanningsteam bekymret for de mulige negative psykososiale følgene som pandemien vil ha for de 18.000 barna i leiren. Mange sliter med krigstraumer og mareritt.

Mobiltelefonen har blitt redningen vår. Slik holder vi kontakten med Flyktninghjelpen, og vi holder marerittene på avstand.
MALAK (14)

Rehabs eldste datter, Malak, var bare syv år da væpnede menn angrep familins hus og kidnappet onkelen. Bildene av onkelen, som blir slått og dratt ut av huset, brente seg fast i minnet hennes. Hun har aldri sett ham siden.

Etter år med stress og mareritt, fikk hun til slutt hjelp gjennom programmet Bedre læring. Det pedagogiske programmet, som er utviklet og drives av Flyktninghjelpen, gir psykososial støtte til barn som har opplevd krig og dramatiske kriser.

– Mobiltelefonen har blitt redningen vår. Slik holder vi kontakten med Flyktninghjelpen, og vi holder marerittene på avstand, forklarer Malak.

Les billedteksten Noen ganger føler Malak seg som en mor nummer to for sine yngre brødre og søstre. – Det er viktig at jeg overfører til dem det jeg har lært, slik at de kan føle seg tryggere og mindre engstelige, sier Malak. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

Hjelper yngre søsken

Fjortenåringen hjelper nå sine yngre søsken med å håndtere det psykiske stresset, som har økt ytterligere under nedstengingen av skoler og leiren de bor i.

– Øvelsene vi gjør i Bedre læring hjelper oss mye. Noen ganger føler jeg meg som en mor nummer to for mine yngre brødre og søstre, men det er viktig at jeg viderefører det jeg har lært til søsknene mine, slik at de kan føle seg tryggere og mindre engstelige, sier Malak.

Les billedteksten Dette er et foto av Malak ved Flyktninghjelpens læringssenter før koronaviruset stengte ned flyktningleiren. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

– Malak var en svært stille jente da hun begynte i klassen min, men etter hvert tødde hun opp. En dag etter at skoledagen var over, ble hun sittende igjen og fortalte meg om marerittene sine. Hun fortalte at hun hadde det vanskelig og at hun trengte hjelp, forteller Sana. Hun er selv flyktning og fra samme område som Malak. Nå jobber hun som lærer ved Flyktninghjelpens skole i leiren.

Les billedteksten Malak savner både lærerne og elevene ved Flyktninghjelpens læringssenter. Før utbruddet av koronaviruset pleide Malak hver dag å stille seg opp utenfor hjemmet for å dra på læringssenteret sammen med klassevenninner og en frivillig ledsager fra Flyktninghjelpen. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

– Jeg har selv barn og vi har opplevd det samme: bombene, døden og lidelsene. Vi er alle preget av krigens redsler, og det er ikke vanskelig å føle med alle disse barna.

– Jeg kjenner meg bedre nå når marerittene er forsvunnet. Pusteøvelsene og de fysiske øvelsene som jeg har lært har gitt meg livet tilbake og nytt håp for fremtiden, avslutter Malak.

Fakta

 

  • 1 av 15: Én av femten innbyggere i Jordan er en flyktning.
  • 18.000: Antallet barn som bor i flyktningleiren Zaatari.
  • 23 %: Andelen syriske flyktningbarn i Jordan som ikke har internett hjemme.
  • 59.000: Antallet barn som Flyktninghjelpen sikret skolegang i Jordan i 2019.