Oppdrag: å få mennesker som har flyktet til å føle seg hjemme
I skrivende stund sitter Richard i karantene hjemme i England etter en jobbreise til Libanon. Han har isolert seg selv fra alle, inkludert sin egen familie. Han oppholder seg i et leid rom, noen få kilometer unna sitt eget hjem.
– Jeg synes det er vanskeligere å være hjemmefra nå, enn da jeg var i Libanon. Da var jeg bortreist og fikk ikke sett familien, og det var helt greit. Nå kan jeg i teorien bare sette meg på sykkelen og tråkke til neste landsby og der er hjemme mitt, familien min. Jeg vet at jeg ikke kan gjøre det, og det er vanskelig.
Richard er av den oppfatning at alle fortjener å ha et sted de kan kalle “hjemme”, om enn midlertidig. For mennesker på flukt er det å ha et hjem borte fra hjemmet den beste måten å prosessere traumene på. Med base i dette midlertidige hjemmet kan de gjenoppbygge livene sine. Det er åpenbart at Richard brenner for denne oppgaven når han snakker om viktigheten av å bygge hjem til mennesker på flukt.
– Se for deg at du har blitt fratatt muligheten til å ta avgjørelser. I det du ankommer grensen, erklærer deg selv som flyktning og søker asyl, har du ingen valgmuligheter. Du blir kastet rundt i et system, sier Richard oppgitt, før han fortsetter.
– Og så kan du se for deg at du plutselig får muligheten til å bestemme hvor du vil bo. Du blir presentert for noe som skal bli hjemmet ditt nå. Plutselig får du valgmuligheter. Du får tilbake en grad av kontroll over ditt eget liv. Det synes jeg er fantastisk!
Hjemme er barna mine trygge
Richard er far til to gutter. Den ene spiller rugby, den andre er en ivrig gitarist. Som forelder blir han emosjonell av å se familier i begynnelsen av en tilværelse som flyktninger.
Han husker tilbake til da han jobbet med å bygge hjem for den traumatiserte Rohingya-befolkningen i Bangladesh.
– Jeg husker jeg satt i en åsside og så på en far som bar noen materialer han hadde funnet, inn i leiren. Jeg så at han bygget noe, og det virket som om han hadde det travelt. Så ser jeg at han setter barna sine inn i det lille bygget. Da så jeg for meg hva jeg selv ville gjort i den samme situasjonen. Det er et sånt øyeblikk hvor du vil omfavne familien din, og føle deg trygg.
– Det handler jo om å beskytte barna dine, og jeg tror det er den viktigste funksjonen et hjem gir. Jeg vet med meg selv at når barna mine er hjemme, er de trygge, sier Richard.
Et hjem skal være ditt eget
Begrepet husly, eller shelter, brukes ofte i bistandssektoren for å beskrive boligene mennesker på flukt bor i. Det begrepet gir assosiasjoner til kvister, presenninger og fillete telt i flyktningleirer. Richard mener dette er problematisk.
– Hvis du sier til en person på flukt at: Jeg skal gi deg husly, jeg skal gi deg et shelter… Altså, det klinger så dårlig, uansett språk. Vi må bevege oss forbi dette. Ved å komme med tilbudet om et telt, et shelter, blir menneskene bare passive mottakere. De får bare tilbud om fysisk husly, i stedet for tilbud om et hjem, med alle fordelene det byr på i tillegg til ly for vær og vind, forteller Richard engasjert.
Richard fortsetter med å illustrere poenget med et eksempel fra sin egen felterfaring.
Da Rohingyaene kom til Bangladesh var de enormt traumatiserte. Det eneste de ønsket seg var helt grunnleggende trygghet.
– Noen måneder senere, og veldig forsiktig, begynte folk å pynte på utsiden av boligene sine. De benyttet tradisjonelle teknikker og laget ting av bambus. De begynte å være kreative. Og da ser du at de forandrer boligen fra husly til et hjem, forteller han.
– Derfor tror jeg at hvis vi innledningsvis hadde spurt dem om hva de ønsker seg i et hjem, hadde flyktningene nærmet seg oss raskere og vært mer delaktige i prosessen med å skaffe husly.
Richard sier at begrepet «husly» brukes bevisst. Det brukes for å minne menneskene på flukt om at boligen er midlertidig. Denne praksisen er han fast bestemt på å endre.
– Det råder en misoppfatning om at hvis mennesker på flukt får noe som er trygt og verdig, noe de anser som et hjem, så vil de aldri reise tilbake til hjemstedet. Jeg er overbevist om at denne oppfatningen er grunnleggende feil, sier Richard.
Flyktninghjelpen bygger hjem til fordrevne mennesker i land som Afghanistan, Kongo, Irak og Libanon. Støtt vårt arbeid i dag.
En følelsesmessig tilknytning
Richard sammenligner det med sin egen personlige reise. Etter årelang jobbing internasjonalt, i land som Jordan, Somalia og Bangladesh, var det på tide å slå seg til ro. Richard, kona og de to barna begynte letingen etter et hjem.
Familien kjøpte en campingbil og begynte på en reise som tok dem gjennom Canada og USA, for å se etter et sted å slå seg ned. Etter seks måneders reise, fikk de en åpenbaring.
– Det slo oss etter en stund at vi allerede hadde et hjem. Det hjemmet var stedet både min kone og jeg hadde vokst opp, og stedet hvor vi møttes. Hjemme er en liten landsby i Cambridgeshire i England, forteller Richard.
– Jeg tror alle mennesker trenger å være forbundet til et sted. Cambridgeshire gir meg en god følelse. Det er noe åndelig. Jeg føler meg rolig. Jeg tror det er den følelsen som får oss til å søke tilbake til hjemmene våre. Den følelsen er ikke noe annerledes for mennesker på flukt. De har et brennende ønske om å komme hjem når det er trygt. Helt uavhengig av hjelpen vi gir i krisesituasjonen.
Kampen for ekstra fliser
Å bygge hjem i stedet for bare husly, byr på utfordringer. Richard har ofte heftige diskusjoner med de som finansierer hjelpearbeidet om bygningsdetaljer. Detaljer som går forbi prosessen med å bygge et enkelt husly.
– Jeg har hatt mange kamper om høyden på flisleggingen på bad. Tre flishøyder er det som er tillatt! Folk trenger mer enn det. I Ukraina, for eksempel, kan det bli vel under 20 minusgrader. Da kan man ikke ha bare vegger i en dusj. Det vil jo fryse på. Det må være en grad av fleksibilitet, sier Richard.
I slike eksempler kan bidrag fra vanlige mennesker spille en viktig rolle. Disse pengene kan benyttes fleksibelt. Med slike midler kan Richard og hans kolleger bidra med det lille ekstra. De kan lytte til mennesker som har måttet flykte hjemmefra og finne ut hva de ønsker seg.
– Fleksible midler gjør en stor forskjell. Det betyr at jeg kan bruke mer tid på å bygge hjem for individer og etter menneskers ønsker og behov. Det betyr at vi kan jobbe parallelt med de store bidragsyterne og virkelig forså hva det betyr å bygge et hjem for folk.
Når mennesker blir tvunget på flukt, mister de ikke bare hjemmene sine. De mister også samfunnene de tilhører, sikkerhetsnettet sitt.
Richard tenker tilbake på oppdraget i Jordan. Han var del av teamet som bygget opp flyktningleiren Zaatari, en av verdens største leirer for syriske flyktninger. Han forteller at når nye familier ankom, ble de ID-sjekket, fikk et plassnummer og en hengelås. På hver plass stod det en campingvogn.
– Det første man gjør når man kommer til et nytt sted, er å finne ut hvem som bor rundt. Etter hvert forstod alle disse nyankomne familiene at folk fra nabolaget i Syria også var der, men at de var spredt rundt om i hele leiren, forteller Richard.
– Så snart ingen så dem, begynte de å flytte campingvognene rundt. Det ble åpenbart for oss hva de gjorde. De ville bo ved siden av folk de kjente. Når du mister hjemmet ditt, mister du også det sosiale nettverket i nabolaget.
– Vi stoppet dem ikke. Vi lot det skje. De begynte å forme små samfunn og nabolag, og dannet gårdsplasser ved å sette vognene ved siden av hverandre, smiler Richard.
– Som mennesker har vi et ønske om å høre til. Vi er stammedyr, vi både ønsker og trenger å være en del av en gruppe. Denne episoden er et høydepunkt for meg.
Richard har jobbet for Flyktninghjelpen i sju år. I tillegg har han jobbet for en rekke andre bistandsorganisasjoner. Hva er det som gjør Flyktninghjelpen så spesiell?
– Jeg tror jeg er mest stolt av Flyktninghjelpens evne til, og ambisjon om, å gå lengre enn bare den fysiske strukturen i en bolig. Vi får lov til å virkelig finne ut hva det er som gjør en bolig til et hjem for folk.
– Hvis vi får fortsette denne utviklingen til å kunne si at vi ikke er ferdige før vi har laget hjem for folk, så er det fantastisk. Og det er ingen andre som gjør akkurat det, for øyeblikket.
Flyktninger er mennesker som har fått hjemmene sine revet vekk. De fleste har et håp om å kunne vende tilbake. For å kunne gjøre det, må det være trygt, og det kan ta flere titalls år. Til og med et helt liv.
I mellomtiden fortjener flyktninger beskyttelse og muligheten til å leve et verdig liv. Nettopp det tilbyr et hjem. Og akkurat derfor er Richard og hans kollegers arbeid så veldig viktig.