Året 2020

Øyeblikk av håp

2020 har vært et år preget av lidelse og nød for millioner på flukt. Vi har fanget noen av øyeblikkene som gir håp, og som motiverer oss til økt innsats for mennesker på flukt verden over.

I løpet av 2020 har antallet fordrevne passert 80 millioner mennesker verden over. Mange sliter med å dekke de mest elementære behov. Koronaviruset kommer på toppen av det hele, og behovet for humanitær hjelp har aldri vært større. Mennesker på flukt er blant de som rammes hardest.

Våre 15.000 hjelpearbeidere i mer enn 30 land har i 2020 gjort en formidabel innsats med å yte hjelp til barn, unge, kvinner og menn på flukt. Hver enkelt av dem har sin egen historie å fortelle.

Les billedteksten Monique foran sitt nye hjem. Foto: Itunu Kuku/Flyktninghjelpen

– Jeg hadde aldri sett for meg å kunne bo i et hus som dette

DR KONGO: For Monique betyr hjemmet mye mer enn fire vegger og et tak. Etter å ha flyktet fra landsbyen, mistet mannen sin og tilbrakt fem måneder i skjul i skogen, betyr hjemmet til Monique også sikkerhet, stabilitet og nytt håp for fremtiden.

Moniques tilværelse er fortsatt ikke enkel. I kjølvannet av konflikten er hele regionen kastet ut i fattigdom og matmangelen er stor. Hun har ikke råd til å kjøpe møbler til huset ennå. Alt hun tjener går med til å sørge for at barna får mat.

Monique er stolt og glad for sitt nye hjem. Til tross for at huset i hovedsak er tomt, har hun store planer for møbleringen som etter hvert skal på plass. I tillegg til et strøk maling som siste hånd på verket.

– Dette huset gjør meg stolt. Spesielt sammenlignet med hvordan vi bodde før. Jeg hadde aldri sett for meg å kunne bo i et hus som dette, sier Monique.

Les hele historien her.

Les billedteksten Dugale sprudler av energi og entusiasme i klasserommet. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

- Når jeg underviser føler jeg meg fri

UGANDA: Dugale (38) flyktet fra Sør-Sudan uten noen ting, men med en gang han kom til Uganda, begynte han å undervise. Han har tro på den neste generasjonen og vil gjøre alt han kan for at alle barn skal kunne vende tilbake til hjemstedet, klar for å møte fremtiden.

– Jeg har mistet mye, men når jeg kommer inn i klasserommet, legger jeg alt det bak meg. Jeg underviser som jeg pleide å gjøre, og jeg føler meg fri, sier han.

Les hele historien her.

Les billedteksten Flyktninghjelpens fotograf og tolk, Enayatullah Azad, i samtale med noen av jentene i klassen. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Jentene på det afghanske drømmeakademiet

AFGHANISTAN: 40 par sko står sirlig plassert på en grå betongtrapp utenfor en grå enkel inngangsdør. Dette er ingen vanlig skole. Det er hjemmet til en generøs nabo som har stilt deler av huset sitt til disposisjon for 40 jenter som drømmer om å få seg en utdanning og et yrke.

De fleste av jentene er mellom 10 og 16 år og kommer fra familier som er på flukt fra konflikten i det krigsherjede landet. Nå deltar de i et program i regi av Flyktninghjelpen der de får muligheten til å ta igjen tapt skolegang. De vil bli lærere, leger og alt det jenter drømmer om å bli.

Les hele historien her.

Les billedteksten Athieng (20) har tro på en bedre fremtid for seg selv og de to små barna sine. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Med blikket festet på fremtiden

UGANDA: Som ung mor, student og flyktning, har Athieng (20) et stort ansvar. Men det gnistrer av øynene hennes. Hun har blikket festet på fremtid.

Familien hennes søkte først tilflukt i Kenya, men etter to år reiste de til Uganda for å være nærmere Sør-Sudan, hvor faren hennes fortsatt bodde. På det tidspunktet hadde Athieng gått glipp av mange år på skolen og var usikker på fremtiden.

Mens hun bodde i Uganda, fødte Athieng tvillingdøtre, før hun begynte på skole igjen. Nå sjonglerer hun mellom å være alenemor og å fullføre det siste året på grunnskolen i et spesielt utdanningsprogram som er beregnet på elever som har gått glipp av mange år med skolegang.

– Når jeg drømmer, drømmer jeg om fremtiden min, sier hun med overbevisning.

Les hennes historie her.

Les billedteksten Malak hjelper sine yngre søsken med å håndtere psykisk stress, som bare har økt etter at Flyktninghjelpens læresenter ble stengt på grunn av smittefare. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

Mobilen stoppet marerittene

JORDAN: Da koronakrisen rammet og skolen stengte, ble familiens eneste mobiltelefon redningen for Malak (14) og hennes syv søsken.

Kun tolv dager etter at det første koronatilfellet ble påvist i Jordan, stengte myndighetene alle skolene i landet. Like etter ble også flyktningleiren Zaatari nedstengt. Mer enn 76.000 syriske flyktninger ble bokstavelig talt sperret inne, uten mulighet til å forlate leiren. Samtidig mistet et stort antall lærere og hjelpearbeidere muligheten til å arbeide i leiren.

– Mobiltelefonen har blitt redningen vår. Slik holder vi kontakten med Flyktninghjelpen, og vi holder marerittene på avstand, forklarer Malak.

Les hele historien om Malak her.

Les billedteksten David (22) flyktet fra Sør-Sudan for seks år siden. Han studerer nå informatikk og planlegger å bli ingeniør. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

– Vi er de som skal gjenoppbygge landet

UGANDA: David (22) flyktet fra Sør-Sudan til Uganda i 2014. Nå studerer han informatikk og planlegger å begynne på universitetet i Kampala for å oppnå drømmen om å bli ingeniør.

Ungdom som har vært nødt til å flykte, sliter ofte med å få den utdannelsen de trenger. Bare tre prosent av unge flyktninger tar høyere utdanning, mot 36 prosent av unge mennesker i verden totalt.

David er en av de heldige. Han bor i flyktningleiren Nyumanzi og fullførte videregående på en lokal skole i Uganda. Deretter begynte han på et informatikk-kurs som Flyktninghjelpen driver i samarbeid med Arizona State University (ASU).

Les hele saken her.