Seks fakta etter seks år med krig
1. Mer enn 1,4 millioner mennesker i landet er registrert som internt fordrevne
Når en fluktkrise varer i seks år, er utsiktene for de fordrevne til å integrere seg i lokalsamfunn eller å oppnå varige løsninger fortsatt usikre. Med ressurser som er strukket til det ytterste, møtes mange familier på flukt fremdeles med diskriminering, og de opplever utfordringer med å finne bolig og få tilgang til tjenester, samt sikre seg stabilt arbeid.
2. Over 3.000 mennesker har blitt drept og mer enn 7.000 har blitt skadet siden starten av konflikten
Konflikten har hatt en enorm påvirkning på sivile liv. Daglige granatangrep og landminer påvirker både den fysiske og den psykiske helsen. Samfunnskritisk infrastruktur er også under angrep, og millioner står i fare for å miste tilgang til vann, helsehjelp, utdanning og oppvarming.
Over 55.000 boliger på begge sider av “kontaktlinjen” har blitt ødelagt, i tillegg til skoler, sykehus og vannfasiliteter.
Faren som landminene utgjør hindrer folk i å jobbe på gårdene sine og i å hente ved. Siden konflikten brøt ut i 2014, har over 1.000 mennesker blitt drept av landminer eller andre eksplosiver.
3. Hver eneste måned krysser over en million mennesker kontaktlinjen, tross dødelige farer som granater, landminer og andre eksplosiver
Sivile må krysse kontaktlinjen gjennom fem sjekkpunkter som betjener regionene Donetsk og Luhansk. De krysser kontaktlinjen for å besøke familie, handle på markedet, se til eiendommene sine og skaffe seg nødvendige dokumenter og få tilgang til livsviktige statlige tjenester. De fleste av dem er over 60 år gamle og krysser for å få utbetalt pensjonen sin, som er deres eneste inntektskilde.
Ved sjekkpunktene står de i kø i timevis, selv på iskalde vinterdager eller i den stekende sommersola. Selv om det har skjedd forbedringer, har over 90 mennesker dødd som følge av helsekomplikasjoner ved sjekkpunktene bare de siste to årene. Tross innsatsen fra både myndighetene og hjelpeorganisasjoner, mangler sjekkpunktene fortsatt grunnleggende tjenester som hygienefasiliteter, drikkevann og førstehjelpsutstyr.
4. Over 530.000 mangler nok mat, og rundt 480.000 trenger støtte til levebrød
Den langvarige krisen har strukket befolkningens ressurser til bristepunktet. Stigende priser og en reduksjon i industriell produksjon, kombinert med høy arbeidsledighet, har påvirket folks evne til å fø seg og sine. Mange i Øst-Ukraina er tvunget til å ta et umulig valg: skal de kjøpe mat, kjøpe medisiner eller skal de sende barna på skolen?
Svekkede sosialsystemer, lite tilgang til markeder og suspensjonen av sosiale ytelser har hatt en enorm påvirkning på de mest utsatte, som eldre mennesker, aleneforsørgere og personer med nedsatt funksjonsevne.
5. Tilgang til rettigheter er en utfordring for den konfliktrammede befolkningen
Nesten 700.000 pensjonister mottar ikke pensjonen sin på grunn av restriktive retningslinjer som knytter utbetaling av pensjon til kravet om å registrere seg som internt fordrevet person.
Over 50 prosent av barn født etter 2014 i regionene Donetsk og Luhansk, som foreløpig ikke er under kontroll av ukrainske myndigheter, har ikke fødselsattest utstedt av ukrainske myndigheter, noe som betyr at de ikke har tilgang til utdanning eller helsetjenester og risikerer å bli statsløse.
Formell bekreftelse av dødsfall i disse områdene er fortsatt vanskelig å få, noe som fører til utfordringer knyttet til arv og eiendomsrett.
6. Den humanitære responsen er underfinansiert
Til tross for effektene av den pågående krisen, har den humanitære responsen vært hemmet som følge av mangel på finansiering.
Hjelpearbeideres evne til å møte behovene til den berørte befolkningen avhenger av finansieringsnivået. Ukraina ble rangert som nummer fem på Flyktninghjelpens liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser i 2019. I 2018 var den humanitære responsplanen bare 37 prosent finansiert, noe som gjorde den til en av de mest underfinansierte appellene. Til tross for en liten økning i 2019, har finansieringen holdt seg lav, noe som begrenser responsen.
Hjelpeorganisasjoner når drøyt én million mennesker årlig – bare halvparten av de som trenger nødhjelp – på grunn av begrensede ressurser og manglende tilgang.
***
Flyktninghjelpen har jobbet i Ukraina siden 2014. Vi hjelper konfliktrammede mennesker med å reparere sine ødelagte eller ødelagte hus og til å bli selvforsynte gjennom næringsstipend, profesjonell opplæring og utviklingsprosjekter. Vi tilbyr også juridiske tjenester som gjør at fordrevne og andre berørte kan utøve sine rettigheter.
Siden vi startet opp arbeidet vårt i Ukraina har vi klart å hjelpe over 159.000 mennesker.