The protracted crisis in the Donbas region of Ukraine is well into its sixth year. The contact line continues to separate Government controlled area (GCA) and Non-Government controlled area (NGCA) of Donetsk and Luhansk regions. This separation isolates much of the population in GCA from important services and livelihood providers in urban centres in NGCA. Along the 427-kilometre contact line, there are five open exit-entry checkpoints (EECP) in Hnutove, Novotroitske, Marinka, Maiorsk and Stanytsia Luhanska, where internally displaced and conflict-affected people cross to visit relatives, buy food and other goods, receive social payments and check on their property.

Since the opening of these EECPs, the number of people crossing the contact line continues to grow. Every month, there are about 1,3 million people recorded crossing through all five of the EECPs. Long queues and correspondingly, long waiting times at checkpoints continue to be reported. During their journey to cross the contact line, very often people face difficult weather conditions and slow processing times. These civilians who cross the contact line have limited access to basic services such as drinking water, latrines, weather shelters, heating, and medical care.

Photo: Dmytro Tielushkin/The Norwegian Refugee Council (NRC)
Ukraina

Seks fakta etter seks år med krig

I april 2014 brøt det ut konflikt i Øst-Ukraina. Siden har territoriet blitt delt, og et en gang integrert samfunn deles nå av en 427 kilometer lang frontlinje, den såkalte "kontaktlinjen". Seks år senere rystes Ukraina fortsatt av den væpnede konflikten i den østlige delen av landet. Til tross for flere forsøk på å sikre en slutt på volden de seneste årene, fortsetter krisen å påvirke 5,2 millioner mennesker. Her er seks ting du bør vite om situasjonen i Ukraina.

1. Mer enn 1,4 millioner mennesker i landet er registrert som internt fordrevne

Når en fluktkrise varer i seks år, er utsiktene for de fordrevne til å integrere seg i lokalsamfunn eller å oppnå varige løsninger fortsatt usikre. Med ressurser som er strukket til det ytterste, møtes mange familier på flukt fremdeles med diskriminering, og de opplever utfordringer med å finne bolig og få tilgang til tjenester, samt sikre seg stabilt arbeid.

Nadiia Parfemchuk, 54, and Heorhii Mironenko, 61 live in Kurakhove collective centre more than five years without bleak prospects to return home in Marinka, as it is destroyed and located in mine-contaminated area with everyday shelling. 
“We lived in a big fully refurbished house in Marinka and had everything what we needed for normal life. We have been living here since August 2014, it was impossible to stay home, as it became epicentre for hostilities. When our house was hit, we were in Kurakhove with my husband’s sister. Everything was burnt. Nothing remained there, we were trying to get our staff, but could not do it, because of active hostilities. We came here in what we were wearing. Local town residents and humanitarian organisations helped us a lot. My daughters live here in Kurakhove  one in collective centre, another one rents an apartment”, says Nadiia. 
Nadiia was working in the kindergarten,  however, she got under reduction and lost her job. She did not reach retirement age and barely makes the ends meet. Their house is destroyed, and they have to pay 2,000 hryvnias (nearly 70 US dollars) for utilities in cold season. It is very mouldy here. 
Heorhii started working recently, as they need to survive somehow. Most of humanitarian assistance is provided to pensioners over 65 years. Their house is in the red zone, they cannot even access it. Even military people do not walk there. Nadiia and Heorhii say that they would like to get house somewhere in the safe place. 
Photo: Dmytro Telushkin/the Norwegian Refugee Council
In the Kurakhove bosenter for internt fordrevne mennesker. Nadiia (54) og Heorhii (61) viser bilder av de ødelagte hjemmene deres. Foto: Dmytro Tielushkin/Flyktninghjelpen

2. Over 3.000 mennesker har blitt drept og mer enn 7.000 har blitt skadet siden starten av konflikten

Konflikten har hatt en enorm påvirkning på sivile liv. Daglige granatangrep og landminer påvirker både den fysiske og den psykiske helsen. Samfunnskritisk infrastruktur er også under angrep, og millioner står i fare for å miste tilgang til vann, helsehjelp, utdanning og oppvarming.

Over 55.000 boliger på begge sider av “kontaktlinjen” har blitt ødelagt, i tillegg til skoler, sykehus og vannfasiliteter.

Faren som landminene utgjør hindrer folk i å jobbe på gårdene sine og i å hente ved. Siden konflikten brøt ut i 2014, har over 1.000 mennesker blitt drept av landminer eller andre eksplosiver.

Volodymyr and Anzhela Blyzniuk. They live in the contact line village of Zhovanka, Donetsk region. 
Their house was damaged due to the armed conflict. They dream about house renovation and the new life beginning.
They have managed to survive after three hours laying on the cold winter ground hiding from the long-lasting shelling. And they never forget that day, 9 January 2016. 
A shot-up car, dozens of bullets, that Volodymyr pulled out from his car, as well as shrapnel, which is never removed from Anzhela's shoulder, also a reminder of that day.


Photo: Natalia Patlatiuk/Norwegian Refugee Council
Volodymyr Blyzniuk (52) fra byen Zhovanka ved frontlinjen har tatt vare på et dusin kuler som skadet bilen og kona hans, Anzhela. Foto: Natalia Patlatiuk/Flyktninghjelpen

3. Hver eneste måned krysser over en million mennesker kontaktlinjen, tross dødelige farer som granater, landminer og andre eksplosiver

Sivile må krysse kontaktlinjen gjennom fem sjekkpunkter som betjener regionene Donetsk og Luhansk. De krysser kontaktlinjen for å besøke familie, handle på markedet, se til eiendommene sine og skaffe seg nødvendige dokumenter og få tilgang til livsviktige statlige tjenester. De fleste av dem er over 60 år gamle og krysser for å få utbetalt pensjonen sin, som er deres eneste inntektskilde.

Ved sjekkpunktene står de i kø i timevis, selv på iskalde vinterdager eller i den stekende sommersola. Selv om det har skjedd forbedringer, har over 90 mennesker dødd som følge av helsekomplikasjoner ved sjekkpunktene bare de siste to årene. Tross innsatsen fra både myndighetene og hjelpeorganisasjoner, mangler sjekkpunktene fortsatt grunnleggende tjenester som hygienefasiliteter, drikkevann og førstehjelpsutstyr.

Civilians have to cross the contact line through five entry-exit checkpoints serving entire the Donetsk and Luhansk regions. They cross to visit their families, go shopping at the market, obtain documents or access essential state service as well as to watch on their property on both sides. Most of those people are over 60 who travel to access their pension, which is the only source of income. People are queueing at the checkpoint for hours, either harsh winter conditions or scorching sun in summer. While there have been improvements in the crossing conditions over 90 people died due to health complications at the checkpoints during 2018-2019. Despite the considerable efforts made by the government and humanitarian community, checkpoints still lack basic services such as hygiene facilities, drinking water and first aid.
Photo: Dmytro Tielushkin/The Norwegian Refugee Council (NRC)
Stanytsia Luhanska-sjekkpuktet. Hver dag krysser tusenvis av mennesker kontaktlinjen for å besøke familie, kjøpe mat og andre varer, motta pensjon og andre statlige utbetalinger, og for å sjekke hvordan det står til med eiendommene sine. Foto: Dmytro Tielushkin/Flyktninghjelpen

4. Over 530.000 mangler nok mat, og rundt 480.000 trenger støtte til levebrød

Den langvarige krisen har strukket befolkningens ressurser til bristepunktet. Stigende priser og en reduksjon i industriell produksjon, kombinert med høy arbeidsledighet, har påvirket folks evne til å fø seg og sine. Mange i Øst-Ukraina er tvunget til å ta et umulig valg: skal de kjøpe mat, kjøpe medisiner eller skal de sende barna på skolen?

Svekkede sosialsystemer, lite tilgang til markeder og suspensjonen av sosiale ytelser har hatt en enorm påvirkning på de mest utsatte, som eldre mennesker, aleneforsørgere og personer med nedsatt funksjonsevne.

Large family of Tetiana Asmanova and Kateryna Yakovenko. 
Nikita and Volodymyr, Olha and Natalia, Veronika and Vladyslav, Daniela and Mariia.
Photo: Violetta Shemet/The Norwegian Refugee Council (NRC)
Hver vinter strever Tetiana Asmanova (30), som er drevet på flukt innad i Ukraina, for å sørge for varme og mat til den store familien sin. Foto: Violetta Shemet/Flyktninghjelpen

5. Tilgang til rettigheter er en utfordring for den konfliktrammede befolkningen

Nesten 700.000 pensjonister mottar ikke pensjonen sin på grunn av restriktive retningslinjer som knytter utbetaling av pensjon til kravet om å registrere seg som internt fordrevet person.

Over 50 prosent av barn født etter 2014 i regionene Donetsk og Luhansk, som foreløpig ikke er under kontroll av ukrainske myndigheter, har ikke fødselsattest utstedt av ukrainske myndigheter, noe som betyr at de ikke har tilgang til utdanning eller helsetjenester og risikerer å bli statsløse.

Formell bekreftelse av dødsfall i disse områdene er fortsatt vanskelig å få, noe som fører til utfordringer knyttet til arv og eiendomsrett.

Oleksandra Belotserkovets, 86 years, from Marinka, lives alone in a small mouldy room in Kurakhove collective centre. Her home was destroyed, and humanitarian organisations still cannot assist her to rebuild her house, as it is in the red zone of contact line. Her husband died in 2010, two sons were killed - one in young age, second died as a result of shelling.
“On 11 of July my son Viktor called me, and suddenly I heard very loud sound of explosion, the lights went off. I was wandering what happened. My son cut off the phone and did not call me back. I was trying to reach him by landline and mobile phone. However, he did not answer. I had very bad feeling that something terrible happened. At night my daughter-in-law called me and told me to hide in the basement as a new shelling was about to start, when I asked her about my son, she bitterly cried and said that he was dead. My neighbour helped me to get to Viktor’s house and I saw him dead, I will never forget what I saw that day. We could hardly bury him, the shelling was very close”, recalls Oleksandra. 
Oleksandra’s house was burnt completely, 20 days after Viktor’s death. Her son’s wife Svitlana brought her to nearby, but safer town of Kurakhove. Oleksandra did not want to be a burden and odd for Svitlana and grandchildren. She went to local administration; they provided her with small room in the collective centre. 
Many times Oleksandra to local authorities with request to get accommodation, small house. She is worried that one day she will be evicted from the centre. As of now, her house cannot be restored, as it is in red zone. She is seeking assistance to receive small, but own house in safer place. 
Photo: Dmytro Telushkin/the Norwegian Refugee Council
Oleksandra Belotserkovets (86) fra Marinka bor alene i et lite rom på Kurakhove-senteret for internt fordrevne. Foto: Dmytro Tielushkin/Flyktninghjelpen

6. Den humanitære responsen er underfinansiert

Til tross for effektene av den pågående krisen, har den humanitære responsen vært hemmet som følge av mangel på finansiering.

Hjelpearbeideres evne til å møte behovene til den berørte befolkningen avhenger av finansieringsnivået. Ukraina ble rangert som nummer fem på Flyktninghjelpens liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser i 2019. I 2018 var den humanitære responsplanen bare 37 prosent finansiert, noe som gjorde den til en av de mest underfinansierte appellene. Til tross for en liten økning i 2019, har finansieringen holdt seg lav, noe som begrenser responsen.

Hjelpeorganisasjoner når drøyt én million mennesker årlig – bare halvparten av de som trenger nødhjelp – på grunn av begrensede ressurser og manglende tilgang.

***

Flyktninghjelpen har jobbet i Ukraina siden 2014. Vi hjelper konfliktrammede mennesker med å reparere sine ødelagte eller ødelagte hus og til å bli selvforsynte gjennom næringsstipend, profesjonell opplæring og utviklingsprosjekter. Vi tilbyr også juridiske tjenester som gjør at fordrevne og andre berørte kan utøve sine rettigheter.

Siden vi startet opp arbeidet vårt i Ukraina har vi klart å hjelpe over 159.000 mennesker.

Les mer om arbeidet vårt i Ukraina her.