Slik forvandlet Fatima det beskjedne teltet til et familiehjem
Fra utsiden ser Fatimas beskjedne telt ut som et hvilket som helst av de mange teltene i den uoffisielle flyktningleiren i Bekaa-dalen i Libanon. Dalområdet i det østlige Libanon er hjem til hundretusenvis av syrere som har flyktet over grensen, fra krigen i hjemlandet.
En enkel bølgeblikkport åpnes mot en gårdsplass hvor det er plantet blomster og urter, og klesvasken henger til tørk. Som så mange andre familiers telt, er dette også kledd med utrangerte reklamebannere. Gamle bildekk ligger rundt teltet for å ankre det mot de kommende vinterstormene.
På innsiden er det en helt annen historie.
Gjenbruk gir godt humør
Hjemme i Syria var syarbeid en hobby for Fatima. Nå derimot bruker fembarnsmoren, som også er bestemor, syferdighetene sine til å dekorere hjemmet med ting andre har kastet.
Første gang hun skjønte at ferdighetene kunne gjøre hverdagen bedre, var da hun så noen barn som bar på et teppe de skulle kaste.
– Jeg kjøpte det for 500 liras, en slik og ingenting, forteller Fatima stolt.
Av teppet sydde hun nye trekk til skumgummimadrassene familien bruker til å sitte og sove på.
Madrasstrekkene ble en suksess, og Fatima begynte å lete etter nye måter å få utløp for kreativiteten sin på. Hun fant stoff som hun trakk om noen puter med. Hun gjorde til og med et gammelt yoghurtbeger om til en blomsterpotte.
– Når jeg er trist, syr og broderer jeg. Da føler jeg meg bedre. Tungsinn og depresjon vil ta livet av oss. Jeg ser det overalt her og liker det ikke, sier Fatima.
– Jeg vil endre på ting, gjøre det litt penere her. Da tenker jeg ikke «denne veggen er så trist og tom» når jeg ser meg rundt. Denne blomsterpotten for eksempel: Den er veldig enkel, men når jeg ser på den blir jeg i litt bedre humør.
En lang reise til trygghet
For Fatima og familien har det vært en lang reise for å komme hit de er i dag. Da de ble tvunget til å flykte fra Syria i 2013, dro de først til Arsal. Det er en støvete grenseby helt øst i Libanon. Der delte de et lite bomullstelt med en annen familie.
I Arsal var forholdene svært vanskelige, og hennes da to år gamle sønn ble veldig syk.
– Han svevde mellom liv og død fordi vi måtte bo på rett på bakken. Da vinterregnet kom, ble teltet fylt med vann. Jeg måtte holde sønnen min tett inntil meg for å holde ham varm. Han sa hele tiden at han frøs, men vi hadde ingen tepper å varme ham med, sier Fatima.
Svært få vil se på den presenningskledde hytta som nå er Fatima og familiens hjem, og tenke: Luksus. Men etter å ha kjempet for å overleve i et skrøpelig telt i tre år, ble Fatima overveldet da hun så sitt nye hjem for første gang.
– Jeg syntes det var enormt da jeg så det for første gang. Jeg vet jo at det bare er et lite telt, men etter å ha bodd i et enda mindre og skrøpelig telt i tre år, var vi overlykkelige for at vi endelig hadde et sted som var vårt.
Hjelper med vinterforberedelsene
Med materialer fra Flyktninghjelpen har familien kunnet gjøre hjemmet dobbelt så stort. Flyktninghjelpen har også levert toaletter til leiren der Fatima bor. I tillegg har de ordnet vanntilførsel, hygieneartikler og vanntetningsmaterialer for forberedelser til vinterstormene.
På grunn av et nylig slag, kan ikke Fatimas mann Mahmoud (47) jobbe. Noe som gjør familien helt avhengig av hjelp for å overleve.
Fatima er fylt av en imponerende porsjon positivitet. Hun gjør alt hun kan for å gjøre familiens situasjon så behagelig som mulig. Likevel står hun foran et vanskelig liv med mye usikkerhet. Spesielt nå som vinteren kommer.
– I går var det veldig kaldt. Vi er redde. Vi har en vedovn, men nå har vi ikke råd til ved. I tillegg er pipen i ferd med å gå i stykker, forteller hun.
Hver vinter kommer regnet, og familiens boareal blir halvert. Vannmengdene oversvømmer halve teltet og hele familien må sove på ett rom.
– Vi setter vår lit til Gud og håper at han holder oss varme. Forhåpentligvis får vi nok penger til å reparere ovnen og varme oss, sier Fatima.
Med beskjedne midler gjør Fatimas familie det beste ut av det midlertidige hjemmet. – Jeg kan ikke gjøre noe med situasjonen vår, men jeg vil ikke at familien skal bo i et deprimerende hus. Tidligere var det både trist og fargeløst her. Jeg forsøker bare å gjøre det lunt og trivelig, sier Fatima med sin karakteristiske positivitet.
***
Vi bidrar til at familier som har måttet flykte skal føle seg trygge. Med din hjelp kan vi sørge for at familier som Fatimas kan gjøre teltene sine til hjem, og holde seg varme om vinteren.
