Slik sikrer vi utdanning til barn på flukt gjennom koronakrisen
Allerede før koronakrisen rammet oss alle, hadde mer enn 75 millioner barn i krise- og konfliktrammede land behov for hjelp til skolegang.
Siden utbruddet av pandemien har Flyktninghjelpen jobbet døgnet rundt i mer enn 30 land for å sikre at barn og ungdom retten til utdanning.
– Våre kolleger og lærere, som ofte selv er rammet av omfattende smitteverntiltak, har vist seg å være utrolig ressurssterke og kreative når det gjelder å hjelpe barn og unge til å fortsette læringen, sier Constantijn Wouters, som leder Flyktninghjelpens utdanningsarbeid.
Her er syv måter som viser hvordan vi hjelper barn på flukt gjennom koronakrisen:
#1: Bruker mobiltelefoner
I en rekke land, som for eksempel Jordan og Libanon, har vi tatt i bruk fjernundervisning for å møte barnas behov. Vi bruker mobiltelefoner og WhatsApp, kombinert med oppfølgende telefonsamtaler for å gi veiledning og støtte.
– Selv om læringssentrene våre ble stengt på grunn av koronakrisen, sluttet vi aldri å undervise og følge opp barna, sier Rayan El Baf, en av Flyktninghjelpens ansatte som jobber med å sikre barn skolegang i Libanon. – Vi har regelmessig telefonkontakt med både barna og foreldrene for å høre hvordan de har det, følge opp undervisningen og gi råd og veiledning.
– Mange familier er bekymret for barna sine. Vi gjør vårt beste for å holde kontakten med barna og foreldrene, men det er vanskelig når familier mangler både stabil internettilgang og mobiltelefoner, sier Noor Elkhairy, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen i Jordan.
#2: Bruker undervisningsradio
Vi sørger for at barna får muligheten til å fortsette læringen gjennom bruk av radioprogram.
– Der det er mulig gjør vi dette sammen med de nasjonale myndighetene. Kenya hadde for eksempel allerede et pedagogisk radioprogram før koronakrisen rammet, slik at barn kunne studere hjemme, forklarer Constantijn Wouters, Flyktninghjelpens globale utdanningsrådgiver.
I Burkina Faso jobber Flyktninghjelpen sammen med lokale radiostasjoner for å kringkaste skoletimer for barn, som samles i små grupper. Flyktninghjelpen har distribuert 400 radioer til frivillige i lokalsamfunnet som er ansvarlige for å følge opp undervisningen. Hver radio koster om lag 120 norske kroner. Radiosendingene sprer også informasjon om hvordan barna best kan beskytte seg selv og hindre spredning av viruset.
#3: Kreative og nyskapende
Wouters berømmer kollegaene sine:
– Våre feltarbeidere og lærere, som selv er rammet av nedstengingen, har mobilisert store ressurser og vært svært kreative i arbeidet med å sikre barn og unge videre læring.
I Libya bistår vi lærere med å produsere sine egne videoer med smarttelefoner, som de kan dele med elevene via WhatsApp.
– I Afghanistan har vi satt sammen og distribuert en egen læringspakke, slik at barn som bor i avsidesliggende områder uten internett- eller radioforbindelse får muligheten til å fortsette undervisningen, forteller Wouters.
I El Salvador har Flyktninghjelpen levert undervisningspakker med ulike spill og skolemateriell, slik at barna kan fortsette læringen hjemme.
#4: Sikrer at studenter får tatt eksamen
Selv om skolene forblir stengt, støtter Flyktninghjelpen skolemyndigheter, lærere og elever slik at studentene i det minste kan avlegge eksamen. I Mali gjorde vi det mulig for noen studenter å avlegge sine avsluttende eksamener i juni.
Bildet over viser studenter som er i ferd med å avlegge eksamen i byen Gao. Våre team var på plass for å sette opp håndvasker, sørge for at elevene holdt avstand til hverandre og informerte om hvordan studentene best mulig skulle beskytte seg og hindre smittespredning.
#5: Gir psykososial hjelp
Flyktninghjelpen er også bekymret for de mulige psykiske helsemessige konsekvensene av pandemien. Mange barn på flukt lider av traumer og mareritt.
– Vi forsøker å hjelpe både barn og foreldre til å takle den nye og stressede hverdagen ved å gi psykososial støtte, gjennom vårt program Bedre læring, forklarer Wouters, og fortsetter.
– Vi gir både barna og foreldrene enkle råd og oppgaver via mobiltelefon, men også via tekstmeldinger eller radio. Vi hjelper foreldrene med hvordan de kan snakke med barna og utføre enkle puste- og strekkøvelser for å redusere stress og skape gode daglige undervisningsrutiner.
I Libanon har Flyktninghjelpen laget en egen instruksjonsvideo som viser hvordan dette kan gjøres.
#6: Sørger for at barna ikke sulter
For å sikre at barna ikke sulter gir Flyktninghjelpen de mest sårbare familiene penger og mat. Vi deler også ut høyenergikjeks for å sikre at de mest utsatte barna får næring.
Skolemåltid og høyenergikjeks er ofte livslinjen for de mest utsatte barna, og sørger for at de ikke sulter samt sikrer at de har nok energi til å ta til seg læring. Verdens matvareorganisasjon (WFP) anslår at 352 millioner barn verden over går glipp av skolemåltider på grunn av nedstengte skoler under koronakrisen.
#7: Forbereder gjenåpning av skoler
– Nå er vi i gang med å forberede gjenåpning av skoler, så snart myndighetene bestemmer at barn og unge kan gå tilbake til skolen. Men før det kan skje, er det mye som må på plass, utdyper Wouters.
– Dette krever betydelige investeringer og kreativitet i land hvor klasserommene var overfylte og hygienefasilitetene mangelfulle allerede før utbruddet av viruset.
I tillegg må skoler desinfiseres, og de må ha nok toaletter og håndvasker. Det betyr at skolene, som driftes av Flyktninghjelpen, må kjøpe inn ekstra utstyr, som såpe og vaskemidler. Det trengs mer plass om myndighetene opprettholder kravene om å holde avstand. Alt dette krever økte investeringer, ofte i land som allerede mangler støtte til skolegang og humanitære behov.
Ikke minst, påpeker Wouters, må vi sørge for at barn og unge er klare til å gjenoppta skolegangen, takle stresset de har vært utsatt for gjennom nedstengingen og tilegne seg undervisningen.
– Basert på erfaringene i land hvor skolene allerede har gjenåpnet, inkludert Norge, har vi utviklet klare retningslinjer og sjekklister for våre kollegaer i felt og skoleledelsen, slik at de er klar når tiden er inne.