Tre grunner til å beholde håpet
Hvert år publiserer Flyktninghjelpen en liste over de ti mest neglisjerte eller forsømte krisene over hele verden. Humanitær hjelp bør være basert på behov og behov alene, men det er noen kriser som får langt mindre internasjonal oppmerksomhet og støtte enn andre.
Hjelp mennesker på flukt i krisene som verden har snudd ryggen til
Noen kriser står på listen i flere år. For eksempel har den pågående konflikten i Den demokratiske republikken Kongo, plassert landet nær topp-plassen på listen de siste fem årene.
Men det skjer positive endringer også, og disse bør feires. Betydelige forbedringer kan løfte en krise ut av listen i løpet av bare et år. Disse utviklingene gir oss håp for en fremtid der lidelse ikke blir ignorert.
Les om årets neglisjert-liste her
Fred og forsoning i Etiopia
Vold og konflikt mellom lokalsamfunnene i Etiopia endte med at Etiopia ble landet med flest nylig fordrevne mennesker i 2018. De fordrevne lever ofte under svært vanskelige forhold, og står ovenfor matmangel på grunn av konflikt og tørke. Til tross for lidelsene, ble den humanitære appellen om støtte kun finansiert med 56 prosent, og mange mennesker fikk ingen eller bare begrenset hjelp.
Dermed ble Etiopia den niende mest forsømte krisen i verden på fjorårets liste. Men i løpet av 2019 begynte Etiopia å tiltrekke seg oppmerksomhet fra verdens medier. Det skjedde da statsministeren, Dr Abity Ahmed, vant Nobels fredspris for sin rolle i fredsbygging, forsoning og demokrati. Samme år var det 450.000 færre fordrevne.
Da Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, besøkte Etiopia i juni 2019, sa han at han var «forbløffet over landets økonomiske og sosiale prestasjoner, inkludert dets evne til å ønske flyktninger velkommen fra krigsherjede land som Sør-Sudan og Somalia, uten å klage».
De enorme prestasjonene har ikke bare ført til at Etiopia nå er borte fra årets liste - landet har falt helt ned til 24-plass.
Større oppmerksomhet rundt krisen i Den sentralafrikanske republikk
Krisen i Den sentralafrikanske republikk (CAR) er en av verdens verste med tanke på prosentandelen av befolkningen som er berørt. En fjerdedel av landets befolkning er fordrevet. Den utrolig skjøre sikkerhetssituasjonen, kombinert med manglende oppmerksomhet fra media og politisk forsømmelse, har plassert CAR nær toppen av listen over neglisjerte kriser år etter år. I fjor inntok CAR tredjeplassen.
Men i 2019 var dekningen av den humanitære appellen mye større, og det har også skjedd små, men betydelige forbedringer i den politiske situasjonen. Disse endringene gjenspeiles i det faktum at landet ikke lenger befinner seg på tredjeplass på neglisjertlisten, men har nå rykket helt ned på niende plass. Siden januar 2019 har 52.000 mennesker vendt hjem til sine opprinnelsessteder, eller kommet tilbake til CAR fra utlandet.
Roukaya, som er avbildet over, er en av mange sentralafrikanere som har valgt å returnere til hjemlandet i 2019, etter flere år som flyktning i nabolandet Kamerun. Hun var fast bestemt på å gjenoppbygge livet sitt, og returnerte til hjembyen Berberati, der roen og stabiliteten nå har kommet tilbake.
Selv om det er viktig å feire den fremgangen vi ser i Berberati og andre steder, bør vi også merke oss at det i løpet av første halvår av 2020 har skjedd en økning i antall voldelige angrep i andre deler av landet. Lyspunkter som Berberati, bør fungere som en oppmuntring for oss til å fortsette å arbeide for at freden skal legge seg over hele landet.
Sudans overgang til demokrati
Sudan har måttet lide under en undertrykkende regjering i mer enn 30 år. Konflikt og økonomisk krise har presset millioner av sundanesere til å bli avhengig av humanitær hjelp, og nesten to millioner har måttet flykte fra sine hjem. I tillegg er Sudan vertskap for mer enn en million flyktninger som kommer fra nabolandene. Likevel var det den 11. mest forsømte krisen i fjor.
En revolusjon ledet av folket i 2019, førte til en overgangsregjering som indikerer at den er villig til å sette Sudans folk først. Landet har nå begitt seg ut på en vei som fører mot fred og menneskerettigheter. Flyktninghjelpen var en av 13 hjelpeorganisasjoner som ble utvist fra Sudan av tidligere president Bashirs regime i 2009. Men fordi den nye regjeringen stiller seg positiv til internasjonalt hjelpearbeid, er Flyktninghjelpen igjen ønsket velkommen tilbake for å arbeide i landet.
Disse positive endringene, etter flere tiår med diktatur, har ført til at Sudan har sunket til 17. plass på listen.
Til tross for denne betydningsfulle utviklingen, er imidlertid den humanitære appellen for 2020 bare finansiert med 24 prosent så langt. Og på grunn av den pågående humanitære krisen, er stabiliteten i landet skjør. Får å kunne støtte mennesker som har behov for hjelp i en tid som er så viktig for Sudan, er det helt nødvendig at den humanitære responsen får mer finansiering.
Hva kan vi lære av disse forbedringene?
Å lindre lidelsene til millioner av mennesker over hele verden fremstår som oftest som noe uoppnåelig – spesielt ovenfor vanlige mennesker som er uten plattform eller store ressurser.
Krisene som rammer dem som bor i Etiopia, CAR og Sudan, og andre land over hele verden, fortsetter. Millioner av mennesker er sultne, hjemløse, arbeidsløse og møter daglig diskriminering og vold.
Men det betyr ikke at det ikke er håp.
Michelle Delaney, spesialrådgiver i Flyktninghjelpen, var en del av gruppen som satte sammen årets neglisjertliste. Hun sier:
- Humanitær hjelp skal være basert på behov alene, ikke for å vinne politiske poeng eller stemmer. Disse positive forbedringene viser virkningen av å gi de fordrevne en stemme. Dette er det som driver oss i Flyktninghjelpen, og vi er også fast bestemt på å se ytterligere forbedringer når det gjelder menneskene vi tjener gjennom hele året.
Ved å fokusere på forbedringer som disse, kan vi begi oss ut på en vei mot en verden der menneskelig lidelse ikke lenger blir ignorert. Og der handling virkelig kan gjøre en forskjell.