Ten-year-old Osama has not known any other life than being a refugee. He was born two months after his family fled to Za’atari camp in Jordan in 2012.  

“When the situation in Syria deteriorated I had no choice than to leave to get my family to safety,” says Osama’s father, Mohammad, 49. “I through we would return after two months but did I never imagined 10 years would pass by and we would still be refugees.” 

Osama only knows Syria through the story of his parents. In fact, he has never even met any of his relatives living in Syria. “I show him the videos they send on WhatsApp to me and I tell him who everyone is,” says Mohammed.  

“My dad tells me about his childhood in Syria, what our house was like and about my grandfather and that he was a very good man. He always tried to help people and I wish I had met him before he died,” says Osama. “I like to look at pictures of him and see the farm where my dad grew up.”  

“My son, Osama, can’t even dream of the future because he has lived in limbo his entire life. I encourage him to study and do sports and take any training opportunity he can get but I really don’t know what type of future he will face if we remain refugees,” Mohammad concludes. 

Photo: Daniel Wheeler/NRC
10 år med krig i Syria

Født i en flyktningleir

Syriske Osama (9) har bodd hele livet i en flyktningleir i Jordan. Han kjenner bare hjemlandet gjennom bildene og videoene faren deler med ham. Likevel, når han blir spurt om hvor hjemmet hans er, svarer han "Syria".

Etter ti år med krig drømmer fremdeles tusenvis av syriske gutter og jenter om fred og et sted de kan kalle hjemme. Osama er en av dem.

– Pappa forteller meg om bestefaren min i Syria og at han var en veldig snill og god mann, sier Osama. – Han prøvde alltid å hjelpe folk, og jeg skulle ønske jeg hadde møtt ham. Jeg liker å se på bilder av ham og se gården der faren min vokste opp.

Etter ti år med krig i Syria bor mer enn fem millioner syriske flyktninger i nabolandene. Siden 2011 har Jordan alene gitt beskyttelse til mer enn 1,3 millioner syrere. Rundt 128.000 av disse bor i leirer, i følge FN (UNHCR).

Osama sitter på en sofa ved siden av faren Mohammed (49) utenfor det enkle hjemmet deres i flyktningleiren Zaatari i Jordan. Her bor han sammen med moren, faren og syv søsken.

Født i leiren

–  Osama ble født to måneder etter at vi ankom leiren. Jeg oppmuntrer ham til å studere og drive med idrett og utnytte de mulighetene som finnes, men jeg vet egentlig ikke hva slags fremtid han vil få, sier Mohammed.

Les mer om hvordan det er å være en ung flyktning i Jordan.

- Faren min forteller meg om barndommen i Syria og hvordan huset vårt var. Han viser meg videoer av tanter, onkler og søskenbarn i Syria, og jeg vil gjerne møte dem en dag, sier Osama.

Ten-year-old Osama has not known any other life than being a refugee. He was born two months after his family fled to Za’atari camp in Jordan in 2012.  

“When the situation in Syria deteriorated I had no choice than to leave to get my family to safety,” says Osama’s father, Mohammad, 49. “I through we would return after two months but did I never imagined 10 years would pass by and we would still be refugees.” 

Osama only knows Syria through the story of his parents. In fact, he has never even met any of his relatives living in Syria. “I show him the videos they send on WhatsApp to me and I tell him who everyone is,” says Mohammed.  

“My dad tells me about his childhood in Syria, what our house was like and about my grandfather and that he was a very good man. He always tried to help people and I wish I had met him before he died,” says Osama. “I like to look at pictures of him and see the farm where my dad grew up.”  

“My son, Osama, can’t even dream of the future because he has lived in limbo his entire life. I encourage him to study and do sports and take any training opportunity he can get but I really don’t know what type of future he will face if we remain refugees,” Mohammad concludes. 

Photo: Daniel Wheeler/NRC
Les billedteksten Osama foran familiens enkle hjem i flyktningleiren Zaatari. - Jeg liker å spille fotball med faren min, selv om han er mye bedre enn meg, sier Osama. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

- Vi så folk bli drept

Mohammed forteller oss om krigen og hvordan han og familie unnslapp bombene.

- Da kampene startet i Syria, var ikke vi blant de hardes rammede. Men etter hvert kom krigen nærmere og nærmere hjemmet vårt, minnes han.

- Da vi så folk bli drept, forstod jeg at jeg måtte bringe familien i sikkerhet. Vi gikk til fots i fire dager og unngikk hovedveiene av frykt for å bli bombet. Kona mi var gravid med Osama på den tiden, og vi hadde fire små barn å ta hånd om.

- Reisen var strabasiøs. Jeg måtte bære koffertene våre over vanskelig terreng, og jeg måtte også bære barna mine når de ble slitne.

Da familien endelig nådde grensen til Jordan, møtte de en gruppe syrere som også hadde flyktet.

- Det var rundt 300 stykker av oss som ventet på å bli ført i sikkerhet. Da vi ankom leiren klokka ett på natten, var det bekende mørkt, og vi ante ikke hvor vi var.

Les billedteksten Osama sammen med lillesøsteren og faren utenfor det enkle hjemmet deres i flyktningleiren Zaatari. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

- Jeg sa til barna at vi snart kunne dra hjem

Mohammed innrømmer at han tvilte på om han hadde tatt den riktige avgjørelsen for familien.

- Vi var alle redde de første ukene, men vi var glade for å slippe å høre lyden fra granatene, forteller han. - Så lenge vi var sammen, tenkte vi at alt ville ordne seg.

- Eldstegutten stilte mange spørsmål. Han var klar over situasjonen og spurte stadig når vi kunne dra hjem. Jeg gjentok vi bare ville være der i to måneder. To måneder senere fortalte jeg dem at det ville gå ytterligere to måneder. Og så videre.

Slektningene Osama aldri har møtt

Mohammed hadde vært lærer i Syria, og snart begynte han å jobbe som lærer i leiren.

- Jeg underviser i gym. Jeg er glad for å kunne ha noe meningsfylt å gjøre, men når jeg har noen dårlige dager lurer jeg på hva vi egentlig gjør her.

Han har søsken som ble værende i Syria, og de har fortalt at familiens hus ble ødelagt i 2013.

Jeg underviser i gym. Jeg er glad for å kunne ha noe meningsfylt å gjøre, men når jeg har noen dårlige dager lurer jeg på hva vi egentlig gjør her.
MOHAMMED, far til Osama

Mohammed blir rørt når han snakker om faren: - Faren min døde kort tid før vi flyktet fra Syria, og jeg har aldri besøkt graven hans. Jeg forteller ofte Osama om bestefaren og noen ganger ser vi på videoer sammen. Faren min var en god mann, og jeg er veldig lei meg for at Osama aldri får møte ham.

- Faktisk har Osama aldri møtt noen av slektninger som bor i Syria. Jeg viser ham videoene de sender på WhatsApp, og jeg forteller ham hvem alle er. Han spør ofte om når han skal få møte dem.

Ten-year-old Osama has not known any other life than being a refugee. He was born two months after his family fled to Za’atari camp in Jordan in 2012.  

“When the situation in Syria deteriorated I had no choice than to leave to get my family to safety,” says Osama’s father, Mohammad, 49. “I through we would return after two months but did I never imagined 10 years would pass by and we would still be refugees.” 

Osama only knows Syria through the story of his parents. In fact, he has never even met any of his relatives living in Syria. “I show him the videos they send on WhatsApp to me and I tell him who everyone is,” says Mohammed.  

“My dad tells me about his childhood in Syria, what our house was like and about my grandfather and that he was a very good man. He always tried to help people and I wish I had met him before he died,” says Osama. “I like to look at pictures of him and see the farm where my dad grew up.”  

“My son, Osama, can’t even dream of the future because he has lived in limbo his entire life. I encourage him to study and do sports and take any training opportunity he can get but I really don’t know what type of future he will face if we remain refugees,” Mohammad concludes. 

Photo: Daniel Wheeler/NRC
Les billedteksten Far og sønn ser på videoer av slektninger i Syria. Foto: Daniel Wheeler / Flyktninghjelpen

- Når jeg hører historier om barn som blir drept i krigen, angrer jeg ikke på at vi flyktet fra Syria, fortsetter Mohammed. - Men jeg hadde aldri forestilt meg at vi ville være borte så lenge. Vi tar kun et par måneder av gangen, og slik har det vært i nesten ti år. Skal det fortsette slik i ti år til? "

Drømmer om et nytt hjem i Syria

Mohammed har et klart budskap til verden. - Hvordan skal alle disse barna klare seg her ute i ørkenlandskapet? Spør han. - Verden må hjelpe til med å få en slutt på krigen i Syria, slik at vi kan vende hjem eller la oss få muligheten til å leve et annet sted som normale mennesker.

Sønnen min kjenner ikke noe annet liv. Han har bodd i dette container-huset her ute i ørkenen hele livet. Han vet ikke en gang hvordan det er å bo i et vanlig hus.

Osama går på den offentlige skolen i leiren hvor han også får ekstra støtte fra Flyktninghjelpen. Han har klare drømmer og ambisjoner.

- Jeg vil bli ingeniør når jeg blir eldre og bygge et nytt hus for familien min i Syria, sier han.

Og på spørsmål om hvor han føler at hjemmet hans er, svarer Osama ganske enkelt: "Syria".

Les mer om vårt arbeid i Jordan her.