Gjenoppbygger håp i Cox’s Bazar

– Et stort tap

Zia: Veier var borte. Gjørme, ødelagt bambus og rester av hus og hjem var overalt. Leiren ligger kupert til, og de fleste hjemmene var plassert på kanten, der det er høy rasfare. Derfor ble mange hus ødelagt.

Yassin: De husene som var bygget på det lave terrenget ble feid bort av den kraftige vannstrømmen.

Zia: Vi er vant til farene som kommer med monsunene, men vi har aldri opplevd en så stor katastrofe før. Hundrevis av mennesker var oppe i åsene og ventet på å komme tilbake til hjemmene sine som lå under vann. 

Yassin: Ødeleggelsene førte til at flyktningene følte at håp var ute. Det var en uventet, enorm katastrofe, og et stort tap for oss alle.

Noen grupper ble mer berørt

For barn, eldre mennesker og personer med sykdommer eller funksjonshemminger, har dette vært svært alvorlig.

Yassin: Jeg fant en 107 år gammel kvinne som var funksjonshemmet og døv. Hun hadde ingen som kunne ta seg av henne, og huset hennes var fullstendig ødelagt. Nå bor hun hos en slektning. Hun var så hjelpeløs og knust. Men hun klarte å beholde troen på at hun kom til å bli reddet fra katastrofen.

Barn, ungdom og unge voksne har hverken tilgang til formell utdanning eller yrkesopplæring. Fordi helsetjenestene er få, lider mange flyktninger av kritisk og kronisk sykdom. I tillegg er psykiske helseproblemer utbredt.

Vanskelig å forflytte seg

Zia: Det var det vanskelig å reise mellom leirene fordi ødeleggelsene var så store. De fleste veier, trapper og broer var knust. Fortsatt er enkelte av broene ikke reparert og vi kommer oss ikke over kanalene. For å dra fra den ene leiren til den andre må folk enten svømme eller vasse i forurenset vann. Også noen av hjelpeorganisasjonenes vann-, sanitær- og hygienefasiliteter er ødelagt. 

Ser mot fremtiden

Yassin: Folk er dypt bekymret for sin egen fremtid – og de er redde for flere ødeleggelser. De ber om at en katastrofe som denne aldri skal skje igjen.

Zia: Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner arbeider for at folk så raskt som mulig skal få tilbake en så tilnærmet normal hverdag som mulig. For eksempel er en støttemur under bygging, den skal beskytte mot skred i fremtiden. Veier og vann- og sanitæranlegg blir reparert og gjenoppbygd. Materialer til boliger, mat og husholdningsartikler blir delt ut til familier som trenger det.

Flyktninghjelpen i hjertet av hjelpearbeidet

Når en katastrofe inntreffer bidrar Flyktninghjelpen med både nødhjelp og mer langsiktig hjelp, slik at lokalsamfunnene kan reparere og gjenoppbygge boliger og infrastruktur.

Både etter brannen den 22.mars og flommen den 26.juli var teamene våre raskt på plass. Vi vurderte behovene, dokumenterte skadene og ga nødhjelp som bestod av ferskvann, tørrmat og materialer til husly. Bare med den støtten vi ga etter flommen – en støtte som delvis var mulig takket være sjenerøs hjelp fra nordmenn – nådde vi frem til 23.270 mennesker, både flyktninger og opprinnelige bosatte (vertssamfunn).

En del av vår langsiktige respons er å hjelpe lokalsamfunn med å komme seg etter katastrofer og forberede seg på fremtidige værhendelser - ved å fjerne søle og rusk, sørge for viktige vann- og sanitærtjenester og restaurere hjem. Vi jobber også med partnere for å kunne skape bærekraftige løsninger, og resirkulerer plastavfall som blir til miljøvennlig materiale brukt i byggingen av boliger.

Ved å gjenopprette en normal rytme i samfunnet og hverdagen hjelper man mennesker med å komme seg videre. Vi bistår skoler slik at de trygt kan gjenåpne, vi gjennomfører informasjonsmøter om katastrofeplanlegging, og vi tilbyr rådgivning til personer som har mistet viktig dokumentasjon. Til dags dato har vi hjulpet 153.101 flyktninger og opprinnelig bosatte (vertssamfunn) i Cox’s Bazar.

– Ikke bare tok Flyktninghjelpen initiativ til å sette i gang nødhjelpsarbeid, men de sørger for å gjøre ting bedre enn de var før, sier Zia.