Long lines of people are waiting outside the NRC office in Um Rakuba camp. 

Most of the refugees waiting are young men, which makes up a majority of the ones who have fled Ethiopia.  We were told stories of fear of recruitment to the militia, or of being killed if suspected to belong to TPLF. 

Photo: Ingebjørg Kårstad/NRC
Tigray

Menneskene som flykter fra Tigray i Etiopia

De er mødre, fedre og barn – studenter, lærere, jordbrukere og skreddere. Alle flykter de for å redde livet.

Tigray ligger i det nordlige Etiopia. I november 2020 brøt det ut kamper her, og volden vedvarer. Minst 55.000 mennesker, mange av dem familier, har blitt nødt til å flykte fra konflikten. De har kommet over grensen til nabolandet Sudan.

Over 20.000 flyktninger bor nå i Um Rakuba-leiren. Flyktninghjelpen er til stede og bidrar med nødhjelp.

Vi har snakket med noen av dem som har kommet seg i trygghet.

Melashu, 65 years old fled with her family of 6 and some of her close neighbours from Tigray to Sudan two weeks ago.  

"We saw many dead bodies along the road when we fled. No one was burying them", she told NRC. 

"My son-in-law is missing. Some of my closest neighbours are missing too. I have not been able to reach them. I worry."

Photo credit: Ingebjørg Kårstad/NRC
Les billedteksten Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

– Vi så mange som hadde blitt drept

65 år gamle Melashu flyktet fra Tigray i november, sammen med familien på seks og noen av naboene. I Um Rakuba-leiren er de trygge.

– Vi så mange som hadde blitt drept, det lå lik langs veien da vi flyktet, fortalte Melashu. – Det var ingen som gravla dem.

– Svigersønnen min er savnet, det samme er noen av mine nærmeste naboer. Jeg er bekymret, for jeg har ikke klart å få tak idem.

Det er lite mat i leiren, og Melashu er urolig. Uten inntekt eller jord å dyrke er fremtiden usikker.

Ashenafi, 19 years old,  fled alone from Ethiopia and has not heard from his family since then. He arrived two weeks ago and lives with 14 other people in what used to be a school from when the camp was last open and hosted Ethiopian refugees during the big famine in the 1980s. The roof is partly missing and the living conditions are dire. 

"I saw they were killing young men, so I fled. Here I feel safe," he tells NRC. 

Photo: Ingebjørg Kårstad/NRC
Les billedteksten Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

– Jeg så at de drepte unge menn

Ashenafi er bare 19 år gammel. Han flyktet alene fra Tigray, og har ikke hørt fra familien siden.

– Jeg så at de drepte unge menn, så jeg flyktet, forteller han. – Her føler jeg meg trygg.

Nå bor han i en forlatt bygning i Um Rakuba sammen med fjorten andre. Bygningen ble på 80-tallet brukt som skole for etiopiske flyktninger under hungersnøden som herjet da. Nå mangler den deler av taket og er i generelt dårlig stand.

Leilti (30), her husband Gebreyesus (42) and their daughter Lela (3) are tired after their first night sleeping under the open in Um Rakuba camp. They arrived with the rest of the family of five the day before and are waiting together with a big group of new arrivals close to the entry of the camp. Leilti is five months pregnant, and found the journey to Sudan very hard.

"I wish I don't have to give birth to my baby in this place, " she tells NRC. 

Photo: Ingebjørg Kårstad/NRC
Les billedteksten Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

En vanskelig reise

30 år gamle Leilti, mannen hennes Gebreyesus (42) og deres datter Lela på tre er trette etter sin første natt under åpen himmel.

Sammen med resten av familien kom de til Um Rakuba dagen før, og nå venter de foran inngangen til leiren sammen med mange andre nyankomne.

For gravide Leilti var reisen spesielt vanskelig. – Jeg skulle ønske jeg ikke hadde trengt å føde her.

Tirhaz, 25, was actually born in Um Rakuba camp, when her parents came there during the famine almost twenty years ago. They left the camp, and her father collected and transported water for a living. When he died, her family faced many problems. She had one seven year-old son, who was with her cousin. When the fighting broke out, she was heavily pregnant. She gave birth on the way to the border crossing. Other women passing by helped tend to her, as she gave birth to her second son. He sleeps next to her in the communal refugee tent. She has barely enough milk to feed him.

Photo Credit: Will Carter/NRC
Les billedteksten Foto: Will Carter/Flyktninghjelpen

Fødte underveis

Dette er Tirhaz (25) og hennes nyfødte sønn. Da kampene brøt ut i Tigray var Tirhaz høygravid, men hun hadde ikke noe annet valg enn å flykte, og håpe at hun kom seg i sikkerhet før fødselen skulle starte.

Hun fødte på veien mot grensen. Hun fikk hjelp av andre kvinner som også var på flukt.

Etter fødselen samlet hun all styrken hun hadde igjen, og krysset grensen med sin nyfødte sønn i armene. De kom frem til Um Rakuba-leiren. Her sover de i et telt, og hun har så vidt nok melk til ham.

Ebrahim, 24 years old, has set up a small tailor shop in Um Rakuba camp. The only one so far in the camp. Business is good as many refugees had their clothes thorn during the long days of travel. He shares the income with the owner of the sewing machine.

Photo: Ingebjørg Kårstad/NRC
Les billedteksten Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Gjør det beste ut av situasjonen

Selv under vanskelige forhold vokser det frem noen unge gründere.

Ebrahim (24) fikk brukt ferdighetene sine til å sette opp en liten skredderbutikk i Um Rakuba-leiren. Butikken går godt, siden mange av flyktningene fikk klærne sine ødelagt på den lange og vanskelige reisen til leiren.

Det han tjener deler Ebrahim med eieren av symaskinen. Ebrahim og de andre flyktningene er fast bestemt på å gjøre det beste ut av situasjonen.

***

Flyktninghjelpen bidrar med pengestøtte og husly. Vi har også satt opp en skole der over 1100 barn får opplæring. Over 7650 familier har fått pengestøtte, og i samarbeid med lokale forhandlere har vi fått satt opp små virksomheter der flyktningene kan få kjøpt noe av det nødvendigste.