Nuelas mareritt
Det hadde brutt ut skyting mens Nuela jobbet på åkeren like utenfor landsbyen. Hun skjønte at hun måtte flykte i sikkerhet, men først måtte hun finne barna sine.
I dag er det dessverre ikke uvanlig at folk i Den sentralafrikanske republikk (SAR) må flykte fra hjemmene sine på et øyeblikks varsel. Væpnede grupper angriper hyppig landsbyer, og påfølgende sammenstøt med regjeringslojale styrker er en del av virkeligheten for millioner av innbyggere i landet.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Den sentralafrikanske republikk. Støtt vårt arbeid i dag.
I januar 2021 bodde Nuela i landsbyen Birlo sørvest i landet, da et slikt angrep skjedde. Dagen startet som normalt. Nuela dyrket en liten jordflekk like utenfor landsbyen sin. Plutselig forandret alt seg.
Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå tilbake og prøve å finne barna mine
– Jeg så at mange begynte å løpe. Da jeg spurte hvorfor de løp, sa de at en væpnet gruppe hadde tatt kontroll over landsbyen. Jeg spurte om de hadde sett barna mine. Men de hadde bare løpt så fort de kunne, sier hun.
Naboene fortalte henne at det var en dårlig idé å prøve å dra tilbake, at det ikke var trygt. De prøvde til og med å holde henne fysisk tilbake. Men Nuela fortalte dem at hun ikke kunne forlate sønnene sine.
– Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå tilbake og prøve å finne barna mine, sier hun.
Da Nuela kom tilbake til landsbyen, hadde de fleste flyktet. Hun hørte høye smell, og forsøkte å ikke få panikk da hun febrilsk lette etter barna sine. Hun kom seg endelig hjem, og kunne puste lettet ut. Sønnene hennes var der og ventet på henne. Uten å stoppe for å ta med seg noe, samlet hun Kolo (10), Jospin (8) og Cedric (7) og hastet ut av landsbyen med dem.
Selv så lettet som hun var, var dette bare begynnelsen på prøvelsene. I motsetning til de fleste av naboene bestemte Nuela seg for at hun ikke ville gjemme seg i bushen og vente på at volden skulle ta slutt. I stedet bestemte hun seg for å gå i ni timer gjennom skogen med sønnene sine, til byen Boali – for å bo hos en tante.
– Så snart tanten min så meg, var hun så lettet at hun begynte å gråte. Hun ba meg bli, og det er derfor jeg er her i Boali den dag i dag, sier Nuela.
Fluktens tall
Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) hadde 713.000 mennesker i Den sentralafrikanske republikk flyktet fra sine hjem per 31. august 2021. I tillegg mangler så mange som 57 prosent av landets befolkning stabil tilgang til mat. Det er 2,6 millioner mennesker totalt.
Våre ansatte i Den sentralafrikanske republikk svarer med å gi nødhjelp til nylig fordrevne familier.
Nuela var en av mange som hadde nytte av denne hjelpen. Hun fikk et kontantstipend på 95 amerikanske dollar etter ankomst til Boali. Hun brukte pengene til å kjøpe kassavaknoller som hun malte til mel, og solgte dette utenfor hjemmet hun nå deler med tanten og barna.
Til tross for alt hun har vært gjennom er Nuela tøff, og fast bestemt på å forsørge seg selv og sine tre barn økonomisk.
Jeg vil bare ha fred for landet mitt, slik at vi kan dyrke jorda, leve livene våre og se barna gå på skole
Hun innrømmer likevel at hun er bekymret for fremtiden. Boali, byen der hun søkte tilflukt, har også blitt angrepet, og hun er bekymret for at alt hun har opplevd kan skje igjen. Men til tross for dette mener Nuela at fred er mulig.
– Jeg vil bare ha fred for landet mitt, slik at vi kan dyrke jorda, leve livene våre og se barna gå på skole. Da kan vi gi slipp på minnene om konflikt og leve i fred, sier hun.
Les mer om vårt arbeid in Den sentralafrikanske republikk (SAR)