På innsiden av en beleiret by
For ikke lenge siden levde Abdullah (65) et komfortabelt liv. Han var huseier og leide ut store deler av sitt to-etasjes hus i den gamle bydelen Al-Zahrah. Nå bor han med familien i et forlatt hotell, uten muligheten til å vende hjem.
– Jeg flyktet, og tok ingenting med annet enn klærne jeg hadde på meg, forteller han.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Jemen. Støtt vårt arbeid i dag.
Abdullah bor i området som offisielt er det mest dødelige i Jemen. Taiz-området har stått for en femtedel av alle sivile dødsfall i landet, og fortsatt angripes sykehus, skoler og vannforsyninger. Abdullahs egen sønn brakk benet da han rømte fra skudd. Han vil aldri kunne gå uten krykker igjen.'
Men familien hadde i det minste hjemmet sitt. Inntil for tre år siden – da kom kampene til nabolaget deres. Abdullah samlet familien og flyktet. De forlot alt.
Alt annet kan erstattes
– Vi tenkte ikke på noe annet enn å komme oss vekk. Det viktigste var å beholde livet. Alt annet kan erstattes, sier han.
Abdullah, kona og tre av barna deres søkte tilflukt i et forlatt hotell. Der bodde det også andre som hadde flyktet fra kampene. Fra en hjelpeorganisasjon fikk Abdullah seks tepper og madrasser, det var til stor hjelp for familien som ikke hadde tatt noen ting med seg.
Da kampene flyttet seg til andre deler av byen, dro Abdullah tilbake for å sjekke tilstanden på huset sitt.
En vanskelig hjemkomst
Det han fant var nærmest ugjenkjennelig. Veggene hadde blitt sprengt i stykker og inne var det fullt av bygningsrester. I taket var det et stort hull.
Blant ruinene fant Abdullah rester av granatene som hadde truffet huset hans. Han viste dem fram da vi gikk gjennom restene av det som en gang var hjemmet hans.
– Alt var ødelagt. Jeg har mistet alt jeg hadde, sier han.
Abdullah husker tilbake til hvordan det var å være utleier. Han sier at han pleide å la dem som slet med å betale leien, få slippe en måned eller la dem betale mindre.
– Jeg var ikke hard med noen. De som hadde, skulle betale og de som ikke hadde, skulle slippe, sier han.
Tibarnsfaren tjente ikke nok på utleien til at de kunne leve i luksus. For å tjene litt ekstra solgte Abdullah vann. Men, som han sier:
– Jeg var fornøyd med inntekten min. Hvis du er fornøyd med det Allah gir deg, vil du være den rikeste av alle.
Miste enda et hjem
De første seks månedene lot hotelleieren de skremte gjestene bo gratis. Deretter begynte eieren å kreve leie. Det kom som et sjokk da Abdullah innså at han ikke hadde mulighet til å betale noe som helst. Skulle de nå bli kastet på gaten, etter alt de hadde gjennomgått?
Heldigvis bidro et nytt prosjekt til at Abdullah og familien slapp å bo på gata. 100 familier i Taiz mottar nå økonomisk bostøtte fra Flyktninghjelpen, takket være finansiering fra den tyske regjeringen.
– Pengene lar oss betale leien, kjøpe ris, gass og andre nødvendigheter til familien. Jeg takker Flyktninghjelpen for støtten, sier Abdullah.
Abdullah og familien står foran en vanskelig tid. Situasjonen i Taiz blir bare verre, med stadig eskalering av kamper og bombing. Nesten daglig meldes det om at sivile rammes, hjem ødelegges og flere familier tvinges på flukt.
I det minste har de, for øyeblikket, tak over hodet og litt ro.