Vann er en gave
Jubril holder stolt i et opplæringsbevis fra Flyktninghjelpens vann-, sanitær- og hygieneteam i Monguno, Nigeria. Det erklærer at han er opplært til å opprettholde lokalsamfunnets nylig rehabiliterte brønn.
For Jubril og de andre menneskene i leiren betyr sertifikatet rent vann.
Livet i Monguno
For fem år siden flyktet Jubril fra vold i hjembyen sin. Han tok med seg familien til en flyktningleir i Monguno, en by nordøst i Nigeria.
De siste tolv årene har den nordøstlige delen av Nigeria vært episenteret for en intens konflikt som har drevet to millioner mennesker på flukt. Konflikten har også spredt seg til nabolandene Kamerun, Niger og Tsjad.
- Vann betyr alt for oss
I flyktningleiren er rent vann en dyrebar ressurs.
– Vann er livsviktig her, sier Jubril.
Ved inngangen til leiren samler det seg en stor gruppe barn. De er der for å hente vann i store bøtter og lysegule kanner. De bærer vannet tilbake til familiene sine, som bruker det til å vaske seg, lage mat og vaske klær.
Vann er livsviktig her.Jubril
I februar 2021 kollapset borehullet. Den nærmeste vannkilden var da flere kilometer unna, og Jubril hadde ikke lyst til å sende barna sine ut på den lange og farefulle turen. Barn som ble sendt for å hente vann utenfor leiren ble ofte angrepet av voksne, som stjal bøttene deres og sendte dem tomhendt hjem. I tillegg kunne barna risikere å bli angrepet av væpnede grupper. I 2019 ble én person drept da en vannkilde ble angrepet.
Men Jubril og naboene hadde ikke noe valg. Det var mulig å kjøpe vann i Monguno by, men da hadde de måttet bruke penger de strengt tatt ikke kunne avse.
Gjenopprettet vanntilgangen
I juli 2021 reparerte og rehabiliterte vi brønnen i Jubrils flyktningleir. Prosjektet bidro til å reparere de ødelagte solcellepanelene og borehullets pumpe. Med noen enkle grep hadde lokalsamfunnet igjen enkel tilgang til rent vann.
Nå som brønnen er rehabilitert kan vi hente vann når som helst, om dagen og om natten, uten å være redde.Jubril
Flyktninghjelpen samarbeidet med den lokale vannkomiteen, og lærte opp frivillige til å vedlikeholde brønnen.
Som medlem av komiteen deltok Jubril i opplæringen, og lærte blant annet om vannrensing, drift ogvedlikehold.
– Nå som brønnen er rehabilitert kan vi hente vann når som helst, om dagen og om natten, uten å være redde, sier Jubril.
Han meldte seg også frivillig til å organisere sikkerheten rundt brønnen, slik at ingen ødelegger den.
– Nå slipper både jeg og barna mine å bruke tid på å finne vann, sier Jubril.
Vann er en gave
Nå står Jubril ved siden av brønnen og ser med stolthet på at folk henter vann til sine daglige behov.
Vi trenger ikke lenger å kjøpe vann eller gå til den andre vannkilden. Barna våre blir ikke slått lenger. Vi kan lage mat, drikke og vaske klærne våre. Nå har vi nok vann.Jubril
Jubril ser på jobben han gjør som et bidrag til lokalsamfunnet. Ved å gi av tiden sin og bidra med den nye kunnskapen om hvordan brønnen holdes i drift, gir han naboene en av de mest verdifulle gavene han kan gi: vann.