Vi trenger din hjelp for å få slutt på stillheten

Hvor mye vet du om flyktningkrisene som herjer i Burkina Faso, DR Kongo og Colombia?

Med mindre du er direkte påvirket av en av disse krisene er antageligvis svaret: veldig lite. Ikke fordi du ikke bryr deg, tvert imot. Du er en omsorgsfull person som virkelig bryr deg om mennesker som har måttet flykte fra hjemmene sine. Det er jo derfor du klikket på denne artikkelen.

Grunnen til at disse krisene er ukjente for deg er fordi ingen har fortalt deg om dem.

Hva er en flyktningkrise – og hvorfor er noen glemt?

En flyktningkrise oppstår når store grupper av mennesker må flykte fra hjemmene sine på grunn av konflikt, katastrofe eller forfølgelse. Når dette skjer mobiliserer vanligvis bistandsorganisasjonene – for raskt å kunne hjelpe de som trenger det.

Selv om nødhjelp skal være basert på behov og behov alene, får noen kriser mer oppmerksomhet og støtte enn andre. Det hele kommer an på en kompleks og ond sirkel, som starter med politisk vilje.

Det finnes kriser som har liten geopolitisk betydning for verdenslederne. Det kan komme av at konflikten som fører til flyktningstrømmen har liten sikkerhetsmessig påvirkning på ledernes egne land, og derfor er motivasjonen for å hjelpe liten.

Burkina Faso er et godt eksempel. I 2018 spredte voldelighetene i Mali seg til Burkina Faso. Dette førte til usikkerhet i store deler av landet. Sivile ble fanget i kryssilden, sulten økte dramatisk og Burkina Faso ble åsted for den raskest voksende flyktningkrisen i 2019.

Men fordi majoriteten av de som måtte flykte aldri krysset noen landegrenser fikk krisen lite internasjonal oppmerksomhet. Befolkningen i Burkina Faso, som plutselig har fått livene sine snudd opp ned, lider alene.

I andre konflikter er situasjonen den stikk motsatte: det er mange aktører med motstridende politiske interesser, og ingen er villige til å inngå kompromisser.

Krisetretthet

Så har man konfliktene som har pågått over lang tid. Så lang tid at folk blir lei av å høre om dem, og vanskelig ser for seg at noe kan gjøres for å forandre situasjonen.

DR Kongo er et eksempel på dette. Helt siden kolonitiden har Kongo blitt fremstilt som et voldelig sted, for eksempel i Joseph Conrads klassiske fortelling fra 1899, Heart of Darkness.

Når volden nå fører til store sultproblemer og flyktningstrømmer i det moderne DR Kongo, hever verden knapt et øyebryn. Ingen har hastverk med å få slutt på krisen. I mellomtiden fører likegyldigheten til at DR Kongos innbyggere lider.

Til slutt har vi media. Mangelen på mediedekning kan sees i sammenheng med mengden politisk oppmerksomhet en krise får. Hvis en krise sees på som irrelevant for det internasjonale samfunnet vil media være mindre interessert i å dekke den.

Ute av syn, ute av sinn

Avstand og tilgang er også et tema. Kriser i avsidesliggende områder har mindre sjans for å nå overskriftene enn problemer nærmere hjemme. I tillegg er det steder som er både farlige og utfordrende å komme til. Da blir det vanskelig for journalister å få informasjon og materiale fra området og dermed verre å rapportere om krisen.

Dette er tilfellet i Mali. Lav mediedekning av den humanitære krisen samt lite interesse fra verdensledere om utfordringene i landet gjør det vanskelig å mobilisere midler til responsen.

Amadou Ag Baye, 46, is displaced with his family in this makeshift displacement site in Ménaka, Mali.  

“My name is Amadou Ag Baye. It was because of the armed groups in our village that we fled and came here. When we fled, we didn’t take anything with us. When we arrived here, the assistance we received was from our kin from outside the country. We decided to come to Ménaka because we wanted to have security. We also came here so that all the NGOs that are here can know that we are here, and that there are orphans, widows and people who left everything behind amongst us. Since we have arrived here we have had no problems with insecurity, but we are still living in fear. Our most urgent need right now is food. The next need is education for our children, as well as income generating activities for us. We are also in need of water and health services. So we need food, education, health services and income generating activities. Because with the work of our hands we will be able to provide for ourselves. After we have received enough to eat and drink, our next wish is for peace and security.”

Photo: Itunu Kuku/NRC
Date: Tuesday 10 May 2022
Location: Ménaka Mali
Amadou Ag Baye (46) ble tvunget til å flykte sammen med familien sin til denne leiren i Ménaka i Mali. Foto: Itunu Kuku/Flyktninghjelpen

Til syvende og sist kommer det an på deg

Mediamaskineriet produserer innhold som de tror du vil ha. I fungerende demokratier responderer politikerne når velgerne deres er rasende og krever handling.

Derfor er det slik at jo mer du ser, hører og vet om de glemte krisene, jo mer vil politikere og media slutte å ignorere dem. Dette betyr igjen at flere vil få vite om krisene – og dermed bry seg. Vi må bli rasende over at millioner av mennesker lider alene, glemt av det internasjonale samfunn.

Vi kan ikke gjøre mye alene, men sammen kan vi få slutt på likegyldigheten.

Les mer om de glemte flyktningkrisene. 

***
Flyktninghjelpen ignorerer ikke disse krisene. Vi jobber hardt med de glemte krisene i verden, og hjelper mennesker i desperat nød.