Vi trenger din hjelp for å få slutt på stillheten

Med mindre du er direkte påvirket av en av disse krisene er antageligvis svaret: veldig lite. Ikke fordi du ikke bryr deg, tvert imot. Du er en omsorgsfull person som virkelig bryr deg om mennesker som har måttet flykte fra hjemmene sine. Det er jo derfor du klikket på denne artikkelen.

Grunnen til at disse krisene er ukjente for deg er fordi ingen har fortalt deg om dem.

Hva er en flyktningkrise – og hvorfor er noen glemt?

En flyktningkrise oppstår når store grupper av mennesker må flykte fra hjemmene sine på grunn av konflikt, katastrofe eller forfølgelse. Når dette skjer mobiliserer vanligvis bistandsorganisasjonene – for raskt å kunne hjelpe de som trenger det.

Selv om nødhjelp skal være basert på behov og behov alene, får noen kriser mer oppmerksomhet og støtte enn andre. Det hele kommer an på en kompleks og ond sirkel, som starter med politisk vilje.

Det finnes kriser som har liten geopolitisk betydning for verdenslederne. Det kan komme av at konflikten som fører til flyktningstrømmen har liten sikkerhetsmessig påvirkning på ledernes egne land, og derfor er motivasjonen for å hjelpe liten.

Burkina Faso er et godt eksempel. I 2018 spredte voldelighetene i Mali seg til Burkina Faso. Dette førte til usikkerhet i store deler av landet. Sivile ble fanget i kryssilden, sulten økte dramatisk og Burkina Faso ble åsted for den raskest voksende flyktningkrisen i 2019.

Men fordi majoriteten av de som måtte flykte aldri krysset noen landegrenser fikk krisen lite internasjonal oppmerksomhet. Befolkningen i Burkina Faso, som plutselig har fått livene sine snudd opp ned, lider alene.

I andre konflikter er situasjonen den stikk motsatte: det er mange aktører med motstridende politiske interesser, og ingen er villige til å inngå kompromisser.

Krisetretthet

Så har man konfliktene som har pågått over lang tid. Så lang tid at folk blir lei av å høre om dem, og vanskelig ser for seg at noe kan gjøres for å forandre situasjonen.

DR Kongo er et eksempel på dette. Helt siden kolonitiden har Kongo blitt fremstilt som et voldelig sted, for eksempel i Joseph Conrads klassiske fortelling fra 1899, Heart of Darkness.

Når volden nå fører til store sultproblemer og flyktningstrømmer i det moderne DR Kongo, hever verden knapt et øyebryn. Ingen har hastverk med å få slutt på krisen. I mellomtiden fører likegyldigheten til at DR Kongos innbyggere lider.

Til slutt har vi media. Mangelen på mediedekning kan sees i sammenheng med mengden politisk oppmerksomhet en krise får. Hvis en krise sees på som irrelevant for det internasjonale samfunnet vil media være mindre interessert i å dekke den.

Ute av syn, ute av sinn

Avstand og tilgang er også et tema. Kriser i avsidesliggende områder har mindre sjans for å nå overskriftene enn problemer nærmere hjemme. I tillegg er det steder som er både farlige og utfordrende å komme til. Da blir det vanskelig for journalister å få informasjon og materiale fra området og dermed verre å rapportere om krisen.

Dette er tilfellet i Mali. Lav mediedekning av den humanitære krisen samt lite interesse fra verdensledere om utfordringene i landet gjør det vanskelig å mobilisere midler til responsen.