Barn i krig og konflikt

- Noen ganger må man bare synge for dem

En mor og den to år gamle datteren hennes har klart å komme seg over grensen til Polen. Mor er fortvilet, hun gråter og forteller om kaoset under flukten. Og om ektemannen som måtte bli igjen i Ukraina. Den lille jenta ser alvorlig på moren sin. Tusenvis av barn har flyktet fra Ukraina. Hvordan opplever de alt det som skjer nå?

Situasjonen på grenseområdene til nabolandene er kaotisk, med nye mennesker som kommer fra Ukraina hvert minutt. Folk som Flyktninghjelpen har snakket med i Polen, fortalte at de flyktet fra bombing og luftangrep.

Minst 500.000 barn har flyktet fra Ukraina, sier UNICEF.

Hva får barna med seg av alt dette?

– De større barna får med seg det meste, selvfølgelig. Men de som er ett og to år gamle, de får også med seg at foreldrene er redde. At mamma og pappa er i alarmberedskap. At mamma gråter hele tiden. At pappa ikke er her sammen med barnet. At alle løper. At det er sterke synsinntrykk. Og lyder! Lyder fra eksplosjoner og våpen. Sterke, skremmende lyder. Lyd er traumatiserende, sier professor i psykologi ved universitetet i Tromsø, Jon-Håkon Schultz.

Behov for sang

Det er overveldende. Det er voldsomt. For oss som sitter hjemme og ser på TV-bildene, er det sterke inntrykk. Det er vanskelig å fatte at det er minst hundre ganger verre for dem som er der.

Les billedteksten Hun flyktet fra Ukraina og har nå fått husly i et hotell i Siret, Romania. Bildet ble tatt 26.februar 2022. Foto: Alexandru Dobre/AP/NTB

– Barn er mer sårbare enn voksne. Små barn har ikke kognitive forutsetninger til å forstå hva som skjer; de mangler livserfaring. Som voksen kan du forstå hva som har skjedd og da blir det til en viss grad håndterbart: "Nå er jeg i Polen, her er det trygt og jeg kan slappe av."

Men barna må få hjelp av de voksne til å forstå. De må få høre: "Nå er du trygg, jenta mi, for nå er du i Polen", sier Schultz.

I Polen og andre naboland blir flyktningene fra Ukraina tatt imot av frivillige og folk fra hjelpeorganisasjoner. De deler ut vann, mat, klær og varme. Også menneskelig varme:

– Hvis mor bryter sammen, er det fint at det er andre tilstede som kan hjelpe til med å styrke henne i mamma-rollen. Da er det godt å vite at for eksempel Flyktninghjelpens folk vil være på plass og kan være sammen med barnet hennes en stund. De kan si til mor: "Nå skal jeg hjelpe deg litt; jeg går noen runder med barnet ditt og synger litt for det." Slik hjelper vi mor ut av panikken og hun vil etter en stund igjen være der for barnet sitt.

 

Les billedteksten Fra den polsk-ukrainske grensen. Foto: IRC

Det aller verste

Når det er krise og barn blir redde, er det særlig beskyttelse av mamma og pappa de trenger. Å bli skilt fra foreldrene sine i en slik situasjon er rett og slett traumeskapende.

– Det er dævelskapen. Det å bli skilt fra foreldrene sine. For det er noe særegent med mamma og pappa. Men når det er sagt: Vi vet at barn kan nyttiggjøre seg trygghet fra andre voksne også. Det kan for eksempel være søsken, en onkel eller en tante med i følget som kan ivareta tryggheten. Noen som kan kompensere for fraværet av mor eller far, forklarer han.

Bomberom

Å være i en krig eller i en væpnet konflikt er ikke å være i én enkeltstående hendelse. Det varierer hvor lenge du føler at du befinner deg i livsfare, altså der hjertet ditt hamrer løs og du tror du skal dø. Det vil være perioder der du er mindre redd. Perioder der du kan roe deg ned – noe som Schultz sier er helt avgjørende for at du skal kunne klare deg bra senere.

– Alle skjønner at det er svært krevende å sitte i dagevis med barna sine i et bomberom. Automatisk sett, vil de voksne i en slik situasjon strekke seg veldig langt, men det vil kanskje variere i hvilken grad de klarer det. Det optimale er at det er perioder der du er mindre redd. Slik at du kan roe deg ned. Og det er det som er så fint, fortsetter Schultz:

– Folk som kommer seg over grensen til nabolandet er kanskje fortvilet og emosjonelle når de kommer. Men de vil, etter en stund, klare å innse at de virkelig har kommet seg til Polen og at nå kan de slappe av og ta vare på barnet sitt.   

 

Les billedteksten Fra den polsk-ukrainske grensen. Foto: IRC

Forskningen

Men hva er det som påvirker hvordan du reagerer? Hva er det som gjør at det går bra eller dårlig med deg?

Schultz forklarer at forskningen har delt det inn i tre kategoriske forhold:

1)   Forholdet ved individet: Her er barn mer sårbare enn voksne.

2)   Hvor mye har du fått med deg: Hva har du sett? Var det for eksempel en dramatisk flukt? Eller en rolig flukt (for det skjer jo også)?

3)   Kvalitet i hjelpe- og støttearbeid:

a)     Det handler først om å gi fysisk hjelp: Trygghet, varme, mat, vann, tak over hodet.

b)     Så skal du få tilbake roen, kontrollere frykten og ikke være redd hele tiden.

c)     Du skal oppnå en fornemmelse av trygghet. Det er noe som ikke er gjort av seg selv, og som man aktivt må jobbe med når det gjelder barn. Det handler om å forklare hva som har skjedd og å være i dialog.

Pusterom og ro

Barna trenger nærhet og omsorg. Og så får vi håpe at skole kommer fort på plass – for der får barna tilbake hverdager og rutiner. Det er jo også grunnen til at Flyktninghjelpen trekker skole inn i hjelpearbeidet fra første stund.

– Enhver krise har sin unike signatur, men det er selvfølgelig mye som også er likt. Og så er det noe som er avgjørende: Får menneskene som er rammet litt ro innimellom? Eller er det kun vedvarende intensitet, sier Jon-Håkon Schultz.

Han står bak Flyktninghjelpens Bedre læring, et skoleprogram som hjelper barn med krigstraumer. Ved å lære avslapningsmetoder og gjennom samtaler med spesialtrente lærere, klarer elevene å kontrollere egen frykt, stress, bekymringer og traumemareritt. Programmet er en stor suksess, det har hjulpet mange barn som er på flukt i land med krig og konflikt.

Les mer om Bedre læring her.

Bedre læring bygger på to overordnede prinsipper: Det første dreier seg om å hjelpe elevene til å roe seg ned. Ikke bare etter at de har hatt en krigsopplevelse, men også senere når de tenker tilbake på hva som skjedde og blir redde. Det andre prinsippet handler om å bygge opp igjen en følelse av trygghet.

Schultz sier:

– At du har opplevd noe forferdelig i krig, som å se pappaen din eller en nabo bli skutt glemmer du aldri.

Men du kan få et rimelig godt liv likevel.