– Vi er med dere hele veien

Hva ser du på som Flyktninghjelpens rolle i krisen i Ukraina?

Dette er en forferdelig krig som forårsaker at et enormt antall mennesker brutalt blir drevet på flukt, midt i hjertet av Europa. Å reagere på denne typen situasjoner er nettopp grunnen til at Flyktninghjelpen ble etablert i 1946. Dessverre er vi nå tvunget til å gå tilbake til røttene våre, da vi ble opprettet av det norske folk for å respondere på de enorme flyktningstrømmene i Europa i kjølvannet av andre verdenskrig.

Siden den gang har vi utviklet enorm ekspertise og erfaring i å reagere på og håndtere store flyktningstrømmer som følge av krig og undertrykkelse. Vi bruker nå hver eneste time, dag og natt, til å forberede en effektiv humanitær respons, både i Ukraina og i nabolandene.

Denne operasjonen vil utfordre oss som aldri før, fordi den er så eksplosiv når det gjelder omfanget og hvor raskt antallet mennesker på flukt øker.

Hva vil denne operasjonen innebære?

For det første vil vi jobbe i Ukraina for å hjelpe lokalsamfunn berørt av konflikten øst i landet og andre steder. Så snart forholdene tillater det, vil vi sende inn beredskapsteam for å foreta storskala kontantutdelinger, gi husly, vann og sanitærstøtte og distribuere nødforsyninger.

For det andre setter vi opp baser i Polen, Moldova og Romania for å hjelpe til med å ta imot og støtte de millioner av flyktninger som nå flykter over grensene. Vi vil samarbeide med lokale partnere og myndigheter for å sikre at folk får grunnleggende tjenester som bolig, helsetjenester og utdanning, og bidra til at de kan tjene til livets opphold frem til det er trygt å reise hjem.

For det tredje vil vi starte operasjoner ved grensene, for å få viktige forsyninger og personell til Ukraina fra nabolandene.

I tillegg vil vi fortsette å ta til orde på vegne av sivilbefolkningen, og si fra når vi kan for å understreke behovet for beskyttelse og tilgang for humanitære organisasjoner.

Jeg var selv i Ukraina i februar, bare uker før konflikten begynte, og jeg tenker hver dag og natt både på menneskene jeg møtte i Øst-Ukraina, og våre 70 kolleger som var på bakken da kampene startet.

Torsdag ble det kjent at Ukraina og Russland var blitt enige om behovet for humanitære korridorer for sivile. Hva vil dette bety for hjelpearbeidet?

Vi er ekstremt skuffet over at det ikke ble enighet om en generell humanitær våpenhvile. Vi trenger virkelig en pause i de intense kampene for å kunne gjenoppta det humanitære arbeidet. Vi kan ikke redde liv når det hagler bomber og granater.

Vi håper at avtalen om såkalte "humanitære korridorer", som tilsynelatende er på plass, vil hjelpe sivile å unnslippe kampene. Det er dessverre mange samfunn som er fanget i striden, med liten mulighet til å flykte til sikkerhet og beskyttelse.

En humanitær korridor høres ut som om det er en slags fysisk, trygg struktur. Det er det ikke. Det er faktisk en begrenset våpenhvile som definerer hvor og når det vil være et opphør av strid, slik at sivile trygt kan bevege seg langs forhåndsdefinerte veier til bestemte tider. Det krever at partene virkelig lever opp til avtalen, som ofte er kortvarig. Og vi vet nå at det første forsøket på evakuering fra Mariupol mislyktes fordi det ikke var noen pause i kampene.

En generell pause i kampene er mye bedre enn humanitære korridorer.

Hvordan skal nabolandene og resten av Europa nå reagere for å hjelpe ukrainere på flukt?

Nabolandene har allerede respondert, og vi er glade og takknemlige for at alle de øst- og sentraleuropeiske nasjonene fra Polen til Moldova har holdt sine grenser åpne. Det er nå over 2 millioner flyktninger i nabolandene, og vi er bare i den andre uken med kamper. Vi har sjelden eller aldri før sett så mange mennesker flykte fra én nasjon samtidig.

Det gir oss selvfølgelig også grunn til å minne om at Europa, samlet, så ut til å få panikk i 2015 da bare 1 million mennesker kom over Middelhavet i løpet av et helt år. Og disse menneskene endte opp spredt over mange flere land.

Vi har sagt offentlig til europeiske nasjoner at vi håper at det ikke bare er fordi det er europeere som nå flykter at grensene holdes åpne. Vi håper at det er fordi det er et fornyet engasjement for flyktningkonvensjonene. Alle bør møte åpne grenser og mulighet for beskyttelse i Europa dersom de flykter fra forfølgelse og krig, enten de er fra Ukraina, Syria, Afghanistan eller andre steder.

Hva er de potensielle konsekvensene av denne konflikten på lengre sikt, fra et humanitært synspunkt?

Konsekvensene kan faktisk være at vi har nok en varig megakrise å håndtere – denne gangen i hjertet av Europa.

Dette kan føre til at personer med like akutte behov blir enda mer neglisjert andre steder. Det kan føre til enda mindre samarbeid mellom internasjonale politiske makter om å finne løsninger på pågående kriser. Og det kan føre til at humanitære operasjoner utenfor Europa blir enda mer overbelastet og underfinansiert.

Jeg håper derfor at de sjenerøse giverne som hjelper oss når vi skalerer opp i Ukraina vil komme med ytterligere midler – og at ingen omdirigerer midler fra Midtøsten, Afrika, Asia eller Latin-Amerika, der vi var underfinansiert i utgangspunktet.

Mens verdens øyne er rettet mot Ukraina, hvordan vil Flyktninghjelpen sikre at andre flyktningkriser får den oppmerksomheten og responsen de trenger?

Vi arbeider etter det humanitære prinsippet om upartiskhet. Vi hjelper de som har størst behov. Og derfor vil vi kjempe for mennesker i verdens forsømte og glemte kriser. Vi vil fortsette arbeidet der det største antallet mennesker står overfor sult og livstruende situasjoner – i Afghanistan, i Jemen, i Sahel-regionen i Afrika.

De titalls millioner av mennesker som stirret ned i avgrunnen og var på randen av total kollaps – de har det like dårlig i dag som den dagen Ukraina-krigen startet. Vi vil bli hos dem, selv når vi skalerer voldsomt opp rundt om i Europa. Det er jobben vår.

Millioner av mennesker flykter nå fra hjemmene sine, og mer enn én million har allerede flyktet til andre land. Hva er ditt budskap til disse menneskene?

Til menneskene som flykter, og til våre egne humanitære arbeidere på bakken som også har flyktet, sier vi at vi vil være med dere – og ikke bare på kort sikt, når alles øyne og alle globale medier fokuserer på deres situasjon. Vi vil være med dere hele veien.

Vi vil ikke hvile før folk har mulighet til en frivillig og trygg retur, og får hjelp til å bygge opp igjen i fred og trygghet. Den dagen vil komme, og vi skal være med dere helt til den gjør det.

Mennesker over hele Europa og over hele verden er desperate etter å bidra med hjelp. Hva er det beste de kan gjøre?

Tre ting.

De kan støtte oss med midler, slik at vi som profesjonelle bistandsarbeidere kan skalere opp arbeidet inne i Ukraina, i nabolandene og på grensene. Ved å gjøre dette kan vi jobbe der og når behovene er størst, med de hjelpemidlene som er mest effektive. Vi trenger finansiering. Vi trenger ærlig talt ikke brukte klær, spesielt ikke i denne tidlige fasen av konflikten.

For det andre kan folk be sine regjeringer og medborgere om å ta imot flyktninger fra Ukraina – men også fra andre steder – med et varmt og åpent hjerte, og be at man forplikter seg til langsiktig støtte. .

Til slutt kan de presse på for at makthaverne skal fortsette å søke en fredelig, politisk og diplomatisk løsning på problemene som ligger bak denne meningsløse krigen.

Flyktninghjelpen har allerede samlet inn millioner av kroner til hjelpearbeidet, fra private givere. Har du et budskap til de mange tusen menneskene og organisasjonene som har donert?

Budskapet til våre sjenerøse givere er takk for at dere er med oss og med det ukrainske folket i deres dystreste stund. "Order of Merit" fra president Zelensky til Flyktninghjelpen, som vi mottok forrige uke, er virkelig en anerkjennelse av hva vi har vært i stand til å gjøre, med hjelp fra både givere og støttespillere.

Vi ber våre givere om å bli med oss videre, og hjelpe oss med å bistå i de like forferdelige krigene og andre steder, som også driver mennesker på flukt men ikke får så mye oppmerksomhet på grunn av krigen i midt i Europa.