Ukraina

10 ting du bør vite om krisen i Ukraina

Nærmere to millioner mennesker bor i en 20 kilometer lang sone på begge sider av den såkalte “kontaktlinjen” i det østlige Ukraina. Dersom konflikten eskalerer, risikerer de økte voldshandlinger og kan bli tvunget til å forlate hjemmene sine. Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen advarer mot masseflukt.

Spenningen mellom Moskva, Kyiv og Vesten har de siste ukene blitt kraftig intensivert, noe som øker risikoen for ytterligere voldshandlinger og masseflukt.

Ukraina: Vipps til 2142

– Livet og sikkerheten til millioner av mennesker i det østlige Ukraina henger i en tynn tråd mens vi venter på et politisk gjennombrudd og en vei ut av den alvorlige krisen. Vi må ikke lukke øynene for de menneskelige lidelsene i kjølvannet av konflikten. En opptrapping vil resultere i økte sivile tap, massiv fordrivelse og enorme humanitære behov, advarer generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Dramatiske konsekvenser

Denne uken har han vært i Ukraina for å følge opp det humanitære arbeidet og for å videreformidle bekymringenbåde sivilbefolkningen og hjelpearbeidere i området opplever.

Ifølge Egeland vil økte fiendtlige handlinger dramatisk forverre den humanitære situasjonen, i en tid der behovene allerede er skyhøye etter år med vold og krig.

– En eskalering av konflikten kan føre til ytterligere skade på sivil infrastruktur, begrense folks bevegelsesfrihet og begrense tilgangen på viktige offentlige tjenester som vann, strøm, transport, markeder og banktjenester, sier han.

Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Ukraina. Støtt vårt arbeid i dag.

Flyktninghjelpen ga Mykola (83) penger til nye vinduer og reparasjon av det ødelagte taket. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Fikk penger til å reparere huset

Jan Egeland møtte Mykola (83). Hjemmet hans, som ligger nær frontlinjen utenfor byen Marrinka i Donetsk-regionen, fikk betydelige skader under flere angrep i 2015 og 2016. Store deler av taket ble ødelagt og vinduer knust. Flyktninghjelpen har gitt ham penger, slik at han har kunnet reparere taket og sette inn nye vinduer.

– Jeg er helt utslitt av den langvarige konflikten. Regelmessig hører jeg lyden av skyting fra hjemmet sitt, sier Mykola. Han frykter en eskalering, og at hjemmet hans igjen vil være i episenteret for konflikten.

Egeland møtte også Natalia, som jobber frivillig for Flyktninghjelpen. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Kan ikke besøke datteren og barnebarnet

Egeland møtte også Natalia. Hun jobber frivillig for Flyktninghjelpen og hjelper mennesker som er rammet av konflikteni byen Krasnohorivka i Donetsk-regionen. Hun bidrar blant annet med å sørge for at de som har måttet flykte får tilgang til pensjon og andre sosiale ytelser.

– I mer enn to år har jeg ikke kunnet krysse kontaktlinjen for å besøke datteren og barnebarnet mitt som bor i det ikke-statlige kontrollerte området, forteller hun. – Mange som arbeidet på den andre siden har mistet jobben, fordi de ikke kan bevege seg fritt, legger hun til.

Advarer mot masseflukt

Egeland advarer mot at en eskalering av konflikten vil utløse masseflukt, og at antallet  mennesker som må flykte sannsynligvis minst vil dobles.

– I tillegg til menneskene som bor nær den såkalte "kontaktlinjen", vil millioner av mennesker i Donetsk- og Luhansk-regionene bli utsatt for økt press. Konflikt vil også reversere de betydelige forbedringene i den humanitære situasjonen som ble oppnådd i 2021, sier Egeland.

Her er ti ting du bør vite om krisen i Ukraina:

#1: Konflikten i Ukraina er nå inne i sitt åttende år og rammer mer enn fem millioner mennesker.  

#2. Siden 2014 er mer enn 3.000 mennesker drept, over 7.000 er skadd og over 50.000 hus har blitt skadet eller ødelagt.

#3: Av de 2,9 millioner menneskene som trenger hjelp i 2022, bor 1,3 millioner i regjeringskontrollerte områder og 1,6 millioner i ikke-statlig kontrollerte områder.

#4: FNs humanitære responsplan for 2022 ber om 190 millioner US dollars for å hjelpe 1,8 millioner mennesker i nød.

#5: Ukraina er den "eldste" humanitære krisen i verden, ettersom omtrent tre av ti mennesker i nød er eldre.

#6: FN anslår at det er 854.000 internt fordrevne i Ukraina (det vil si mennesker som har blitt tvunget til å flykte til en annen del av landet).

#7: Øst-Ukraina er delt av en 427 kilometer lang "kontaktlinje" som skiller regjeringskontrollerte områder fra ikke-regjeringskontrollerte områder. Linjen har syv kryssingspunkter, men siden mars 2020 har bevegelsen over linjen vært betydelig begrenset. Antall passeringer har gått ned med over 90 prosent, fra over 1,2 millioner per måned før Covid-19-pandemien til færre enn 100.000 per måned i dag.

#8: Ukraina er blant de områdene i verden som har flest landminer. Landet er på femteplass i verden for sivile tap som følge av landminer og eksplosive. Nesten syv av ti sivile tap siden juli 2020 har vært forårsaket av landminer og eksplosiver.

#9: Covid-19-situasjonen i Donetsk- og Luhansk-regionene har blitt stadig mer kritiske, og har ført til at kapasiteten på sykehusene er sprengt i både regjeringskontrollerte områder og i ikke-regjeringskontrollerte områder. Dette påvirker i stor grad tilbudet av andre helsetjenester.

#10: Flyktninghjelpen har arbeidet i Ukraina siden 2014, og bistått over 700.000 mennesker med mat, husly, vann, sanitæranlegg og rettshjelp. Som mange andre humanitære organisasjoner har ikke Flyktninghjelpen tilgang til ikke-statlig kontrollerte områder.

Les mer om vårt arbeid i Ukraina her.