Født inn i kaos
Da Rahwa og mannen hennes fant ut at hun var gravid ble de overlykkelige.
– Vi takket Gud. Vi var så spente. Jeg drømte om hva barnet mitt skulle vokse opp til å bli. Jeg så for meg at han skulle bli lege. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få ham i denne situasjonen, sier Rahwa.
Rahwa forberedte seg på å ønske sitt nye barn velkommen. Så brøt det ut krig i Etiopia. Ikke lenge etter flyktet hun gjennom skogene, gravid i niende måned, med sin ni år gamle sønn på slep. Mannen hennes bestemte seg for å bli værende.
– Det var en tøff reise. Vi hadde hverken vann eller mat. Jeg visste at jeg kunne komme til å føde når som helst. Jeg var sliten. Alt var veldig vanskelig, sier hun.
Hun og sønnen gikk i flere dager. De krysset en elv, og kom til slutt frem til Um Rakuba, en flyktningleir i Sudan.
Krigen oppsto brått
I november 2020 blusset krigen opp i Tigray-regionen i Etiopia. Titusener ble plutselig tvunget til å flykte over grensen til Sudan. I dag huser landet rundt 55.000 mennesker som har flyktet fra Tigray. Over 18.000 av dem, blant annet Rahwa, bor nå i Um Rakuba flyktningleir i Gadarif.
Hver dag lurte Rahwa på hva som hadde skjedd med mannen og resten av familien hennes. Noen dager etter at hun kom til leiren fikk hun høre at moren og broren også var der. Rahwa håpet intenst at det hun hørte var sant.
Rahwa ble gjenforent med moren og broren. Hun og moren bor nå sammen, mens broren bor sammen med kone og barn på et krisesenter i nærheten.
Fødselen
En uke etter at hun kom til leiren, nesten før hun i det hele tatt kunne puste ut, startet fødselen. I en landsby i nærheten fødte Rahwa en frisk gutt. Hun husker fortsatt frykten og de mange spørsmålene som suste gjennom hodet hennes: Hva ventet henne i dette nye livet? Når ville hun kunne reise hjem igjen? Hun lurte også på hva slags liv hun ville kunne gi sønnen sin, og om hun ville klare å oppdra ham i en flyktningleir uten faren.
Det er nå mer enn ett år siden Rahwa flyktet. Hver dag våkner hun og finner styrken til å ta seg av barna sine, kun med sin gamle mor som støtte. Rahwa kan ikke forlate babyen og jobbe for å forsørge familien sin, så hun er avhengig av den lille hjelpen hun får fra humanitære organisasjoner.
Det få eller ingen jobber i leiren, spesielt for mødre som Rahwa. Kvinner i leiren selger for det meste mat, te, kaffe, brus og grønnsaker. Men slike jobber kan være farlige for kvinnene i leiren. En vurdering fra Flyktninghjelpen fant at kvinner i Um Rakuba opplever det som vanskelig å handle på nærmeste markedsplass på grunn av risikoen for seksuelle overgrep. Men på et sted der man må stå i kø for vann, og gå langt til nærmeste marked, kan valgene være begrenset for kvinner som Rahwa.
– Jeg får ikke sove om natten. Jeg er alene her, og jeg trenger noen som støtter meg. Hvis mannen min var her, ville ikke livet vært så vanskelig. Jeg trenger ham her, og det gjør meg trist, sier hun.
På tross av utfordringene har Rahwa fortsatt et håp om en god fremtid.
– Jeg håper fred vil komme til landet vårt, og at vi kan reise tilbake. Jeg håper barna mine kan få leve trygt og vokse opp og skaffe seg jobber og stifte familier, sier Rahwa.
Matmangel
Rett i nærheten av Rahwas lille hjem bor en annen mor. Abadit (26) kom til leiren sammen med mannen sin, datteren og lillebroren. Mannen og broren bestemte seg senere for å returnere til Etiopia. Abadit er gravid i åttende måned. Samtidig tar hun seg av sin fem år gamle datter, Nohel, alene.
– Vi var fire. Så dro mannen min. Det var han som jobbet litt og ga oss penger. Nå har vi ingenting. Jeg kan ikke jobbe. Vi har ingen som jobber og skaffer oss penger, sier Abadit.
Som mange andre familier i leiren, mottok Abadits familie tepper og andre nødvendigheter da de ankom. Men hun hadde ikke noe annet valg enn å selge tingene for å få penger til mat.
– Det er veldig vanskelig. Det er ingen mat å spise. De ga oss tepper og noen andre ting. Ting vi måtte selge for å få mat. Vi solgte det for å overleve, så nå har vi ingenting, sier Abadit.
Ifølge en analyse fra Flyktninghjelpen fra september 2021, måtte 95 prosent av 453 undersøkte flyktninghusholdninger i Um Rakuba selge husholdningenes eiendeler eller andre gjenstander for å kjøpe mat. Rapportresultatene viste også at matmangel var den absolutt største bekymringen for det store flertallet av befolkningen.
– Da jeg dro til sykehuset for å sjekke babyen fortalte de meg mange ting, som å drikke mye væske og spise noe som fyller blodet mitt. Men hvor får man pengene til å gjøre det? Du trenger penger for å kjøpe disse tingene. Så du sier ok og drar hjem, sier Abadit.
Mangelen på mat er ikke det eneste som gjør at Abadit ikke får sove om natten. Hun opplever komplikasjoner under graviditeten, og har smerter. Helsedepartementet, FN og andre organisasjoner tilbyr gratis helsetjenester, men på grunn av plasseringen av leiren og drivstoffmangel i Sudan, er det knapphet på forsyninger. Smertene og bekymringen for at noe skal skje med babyen hennes holder Abadit våken om natten.
– Det er vanskelig i leiren. Graviditeten er vanskelig. Det er veldig vondt, jeg har sterke smerter. Hendene mine og ansiktet mitt er hovent og jeg har lavt blodtrykk, sier hun.
Håper på en fredelig fremtid
Bekymringene til Abadit slipper sakte taket og blir til et smil når hun ser lille Nohel leke Synet av datteren gir henne håp. Hun husker hva hun kjemper for hver dag: en fredelig fremtid med barna sine.
– I fremtiden håper vi på gode ting: å møte igjen familien vår, slik den var før, på kjærlighet og harmoni. Å leve med kjærlighet og god helse – det er det jeg ønsker meg, sier Abadit.