Hva er en sultkatastrofe?

Ordet sultkatastrofe, eller hungersnød, brukes ofte for å beskrive ekstreme situasjoner og utbredt sult. Begrepet i seg selv har likevel en mer presis definisjon i en humanitær kontekst, basert på graden av matmangel.

De fem fasene av matmangel

Sikker tilgang på mat betyr at mennesker har tilgang på nok og næringsrik mat på jevnlig basis. Når det er snakk om matmangel betyr det at tilgangen på mat ikke er garantert. Dette kan skyldes at folk sliter økonomisk og ikke har råd til mat, eller at det er for lite mat i området de bor i.

I 2004 opprettet FN et system for å overvåke tilgangen på mat. Systemet kalles integrert klassifisering av matsikkerhetsfaser (IPC).

Dette systemet beskriver fem nivåer, eller faser, av matmangel:

Fase 1: Minimal. Folk har tilgang på nok næringsrik mat uten å måtte foreta store endringer i hverdagen.

Fase 2: Hastende. Folk har så vidt et tilstrekkelig kosthold, men sliter med å få oppfylt andre behov.

Fase 3: Krise. Noen mennesker har ikke nok mat, og det er høy grad av feilernæring. Andre blir tvunget til å bruke opp sparepengene sine og andre midler for å få dekket sitt grunnleggende behov for mat.

Fase 4: Nødsituasjon. Folk står overfor ekstrem mangel på mat. Akutt feilernæring og sykdom er utbredt. Risikoen for død på grunn av sult øker raskt.

Fase 5: Sultkatastrofe. Folk har ikke  tilgang på mat, og får heller ikke oppfylt andre grunnleggende behov. Minst én av fem husholdninger opplever ekstrem mangel på mat, og minst 30 prosent av barna lider av akutt feilernæring. Minst to av 10.000 mennesker dør hver dag av sult eller sykdom forbundet med feilernæring.

Hvorfor trenger vi IPC-systemet?

Hovedformålet til IPC-systemet er å fremlegge informasjonen beslutningstakere behøver for å kunne iverksette tiltak før krisen blir enda verre. Systemet ser på ulike aspekter ved matmangel, inkludert akutte medisinske behov og behov for mat samt behov som er mer vedvarende eller sesongmessige, som for eksempel gjentatt avlingssvikt.

Denne analysen hjelper med å identifisere hva slags grep som må tas – for eksempel om det skal innføres tiltak som nødhjelp eller bistand over lengre tid.

Myndigheter, FN-avdelinger, ikke-statlige organisasjoner og andre aktører arbeider sammen for å overvåke IPC-nivåene i de delene av verden der mangel på mat er en bekymring. Disse aktørene mobiliserer og gjør seg klar for rask handling når det tredje nivået (Krise) på skalaen er nådd.

Noen ganger er det uenighet om analysen og dataene som ligger til grunn for den. I Gaza hevdet den israelske regjeringen feilaktig at IPC hadde endret sin standard for å fastslå hungersnød. Men virkeligheten på stedet er at barn har blitt svakere og svakere over flere måneder, familier har gått dager uten mat, og sultende mennesker har ofte risikert livet for å stå i kø for å få mat.

Hva skjer når en sultkatastrofe erklæres?

Avgjørelsen om å erklære en sultkatastrofe tas som regel i fellesskap av det rammede landets myndigheter og ulike deler av FN og andre internasjonale organisasjoner.

Det er en kompleks prosess som involverer mye analyse og forhandlinger. Mens denne prosessen pågår kan sultkatastrofen allerede være under oppbygging i deler av landet.

Hvor er matmangel et problem?

Ifølge Verdens matvareprogram (WFP) vil mer enn 300 millioner mennesker lide av sult i 2025, og 20 land kommer til å ha svært høye nivåer av sult. Matmangel er et problem i mange ulike deler av verden, fra Sentral-Amerika til Afghanistan, og situasjonen endrer seg konstant.

Du kan se en oversikt over sult i verden på WFPs kart over sult.

Hva forårsaker en sultkatastrofe?

Den vanligste årsaken til sultkatastrofer er tørke. Andre årsaker kan være flom og sviktende avlinger samt konflikter og politisk neglisjering eller forfølgelse.

Ofte spiller en kombinasjon av faktorer inn. I Somalia har for eksempel en langvarig konflikt forverret virkningene av den pågående tørken de siste årene. I tillegg steg matvareprisene i landet kraftig etter utbruddet av krigen i Ukraina. 

Klimaendringene bidrar også til hyppigere og mer alvorlig tørke og flom rundt om i verden. Vi kan derfor forvente en økning av matmangel grunnet ekstremvær i årene fremover.

Sultkatastrofer blir ofte tenkt på som “naturkatastrofer”, men en stor del av årsakene stammer fra menneskelige handlinger – eller mangelen på handling.

Den nåværende situasjonen i Gaza er det mest ekstreme eksemplet på en «menneskeskapt hungersnød» i nyere tid. Der har hungersnøden ingenting med klimaet å gjøre. Israel har snarere innført en nesten enestående metode for å sulte en hel befolkning ved bevisst å blokkere forsyninger av mat og vann. 

Hvor vanlig er sultkatastrofer?

Hungersnød er en sjelden hendelse, med bare fire bekreftede tilfeller i løpet av de siste 15 årene før 2025.

Sultkatastrofene i Somalia i 2011 og i Sør-Sudan i 2017 førte til at titusenvis av mennesker døde. Disse ekstreme krisene ble hovedsakelig drevet av en kombinasjon av konflikt og ekstremvær.

Det er viktig å merke seg at mennesker lider på grunn av matmangel selv før det er sultkatastrofe. Når sultkatastrofen endelig erklæres har barn allerede begynt å dø fordi foreldre ikke kan gi barna sine den maten de trenger for å overleve. Dette er grunnen til at det er viktig å handle så tidlig som mulig. I 2017 avverget det internasjonale samfunnet en kommende sultkatastrofe i Somalia og andre deler av Øst-Afrika, nettopp fordi man handlet raskt og tidlig. Nå behøves det en enda større innsats dersom vi skal unngå katastrofale tap av liv.

Hva gjør Flyktninghjelpen for å hjelpe?

Hjelp mennesker på flukt i 40 land verden over.