Kraften til å bestemme

Klubben dannet en styringskomité for å ta beslutninger basert på gruppens innspill, og Hanna ble et av komiteens medlemmer. Deres beslutninger hadde mer tyngde og autoritet enn de ansatte i hjelpeorganisasjonen. Nå kunne Hanna være med og lede vei og identifisere problemene, i tillegg til å finneløsningene.

Etter å ha jobbet med klubben i flere år, ble frykten hennes erstattet med mot. –Hun begynte virkelig å si fra, enda mer enn kollegene, sier Hamelmal. Som et respektert medlem av klubben hadde Hanna styrket selvtillit, og fant sin stemme.

Spol fremover.

Tre år senere, og Hanna har blitt en tenåringsbrud. Alt hun hadde bygget forsvant. Lederrollen, tilgangen til utdanning, fremtiden.

Men Hanna lot seg ikke tie. Etter bortføringen fant hun veien tilbake til klubben - tilbake til vennene sine og til støttesystemet. Stemmen var fortsatt modig og sterk.

– Jeg kan få et bedre liv. Jeg kan stå opp for meg selv og for andre jenter, sa Hanna hele tiden, minnes Hamelmal. – Klubben og prosjektet grep inn, og politiet ble involvert.

Etter en voldsom innsats fra venner og kjente, ble Hanna endelig løst fra ekteskapet.

Alle klubbmedlemmene bidro for å hjelpe henne med å ta igjen skolearbeidet hun hadde gått glipp av. Hanna fortsatte skolegangen ved siden av klubbvirksomheten i ytterligere to år. I tillegg ble hun en talsperson for andre unge kvinner, samtidig som hun fullførte videregående utdanning.

Hanna sørget dermed for at hun kunne forme sin egen fremtid, i stedet for å nesten bli påtvunget en.

– Slike prosjekter kan virkelig gjøre mennesker sterke. Det handler ikke bare om å gi ut varer eller penger. Det handler om å gi tid. Folk har skjult potensial. Noen ganger må det bare trekkes ut og gis en plattform å blomstre på, sier Hamemal.

Flyktninger ved beslutningstakernes bord

Hamelmal Getachew bidro til å etablere "Young Women Can Do It"-klubbene. Gjennom dette arbeidet jobbet hun sammen med Hanna i fem år.

Hamelmal har 14 års erfaring fra humanitært arbeid. Likevel husker hun Hannas transformasjon som en av de mest minneverdige og avgjørende. For Hamelmal illustrerte dette virkelig viktigheten av at unge mennesker har makt over egne liv.

Nå jobber Hamelmal for Flyktninghjelpen, og har hentet inspirasjon fra Hanna til å utforme et nytt innovasjonsinitiativ for ungdom, med fokus på økonomisk inkludering. Prosjektet fokuserer på å støtte unge flyktninger til å ta lederroller slik at de kan bestemme over sin egen økonomiske fremtid. Målet er å endre både hvordan vi tenker om, og hvordan vi bør behandle, mennesker på flukt og deres kunnskap.

Tradisjonelt blir mennesker som har måttet flykte kategorisert ut fra ulike behov. Som regel blir flyktningene intervjuet for å finne ut hva disse behovene er, deretter bestemmer bistandsarbeidere hva slags hjelp og tjenester som vil gi den mest meningsfulle støtten.

I løpet av en slik avklaringsprosess må ofte behovsforklaringene endres for å passe til finansieringsforslag, men også for å møte givernes forventninger. Dette resulterer ofte i at ideene flyktningene selv har ikke blir fullstendig tatt hensyn til.

Hamelmal mener denne typen deltakelse ikke er inkluderende nok.

– Mange ganger ser bistandsorganisasjoner på disse intervjuene som deltakelse. Vi tar altfor ofte et ekspertblikk, og antar at ungdom ikke vet hva de vil, at de er usikre på hva de mener, eller at de ikke vet hvordan de skal følge ordninger og regler. Og etter at vi først har spurt dem hva de trenger og ønsker, går vi ikke tilbake for å snakke med dem. Det blir heller ikke gjort endringer basert på om de er enige i det som vil bli gjort. Det er ikke inkluderende eller rettferdig, sier hun.

Problemet med "behov"

Hamelmal mener at en del av problemet allerede starter med bruken av ordet "behov", et ord som umiddelbart definerer mennesker på flukt som passive mottakere. Hun mener det finnes et bedre utgangspunkt. – Når vi tar hensyn til ferdigheter og potensial blir folk forvandlet, sier hun. Dette gir rom for ideene deres til å sveve og talentene deres til å skinne.

En del av Hamelmals plan tar tak i disse problemene ved å plassere unge mennesker rett ved beslutningsbordet. – Det må være en overføring av makt, som oppnås ved å plassere flyktninger i lederroller, oppfordrer hun.

Med Hanna i tankene er det tydelig hvor effektivt maktoverdragelse kan være.

Planen: renovere og revolusjonere

Ungdomsinitiativet vil bli testet, modifisert og rullet ut i en rekke forskjellige regioner - og Hamelmal håper - rundt om i verden. Prosjektet er nå inne i den første fasen, og både Hamelmal og kollegene i Flyktninghjelpen er begeistret over effekten det allerede har.

Slik fungerer det:

Som et utgangspunkt skal ungdommen skape sine egne forretningsprosjekter, og bestemme hvilke økonomiske satsinger som passer best for dem og deres lokalsamfunn. Det være seg landbruk, teknologi eller en lokal bedrift.

Etter at de har kartlagt prosjektene sine, tar de dem med til prosjektledelsen. Dette teamet består av ungdomsdeltakerne selv, noen medlemmer fra vertssamfunnet, og to ansatte fra Flyktninghjelpen. Deretter vil prosjektledelsen i fellesskap avgjøre hvilke prosjekter som går videre.

– På denne måten kommer alle sammen for å «brainstorme» de unges økonomiske fremtid - og denne gangen ledes det av ungdommene selv. Det blir det perfekte stedet for å utvikle ferdigheter og potensiale. Det gir også en megafon til ungdom som ellers kanskje ikke ville blitt hørt, sier Hamelmal.

Hamelmal og teamet hennes ønsker å gi mer plass til kvinner og mennesker med funksjonshemninger, slik at de også kan ta ledelsen. Prosjektet bidrar også til å endre eventuelle negative oppfatninger av flyktningungdom.

Flyktninghjelpens plass

Tradisjonelt dikterer bistandsorganisasjoner hva som er mulig og hvordan. Denne gangen er det ungdommene som ofte har blitt tvunget ut på kantene som får bestemme.

Flyktninghjelpen er der for å støtte beslutningene ungdommene tar, og hjelpe de unge å nå målene sine. Vi tilbyr veiledning og coaching når de starter gründerprosjektene sine, og etter at prosjektene er godkjent tilbyr vi spesialisert forretningsopplæring, startkapital og langsiktig veiledning for å sikre at de lykkes.

– Flyktninger og ungdommer blir mer selvstendige når de får støtte til å starte sine egne prosjekter. Det gir også en følelse av eierskap – at “jeg er ansvarlig for dette“. Dette fører til en høyere sannsynlighet for at prosjektene de velger kan opprettholdes eller gjentas, fordi de liker det og har ferdighetene til å fullføre, sier Hamelmal.

Ringvirkninger

For å få større gjennomslag planlegger Hamelmal å involvere et bredt nettverk av organisasjoner på alle nivåer.

– De fleste organisasjoner deler den tradisjonelle tankemåten. Hvis vi virkelig ønsker å få til denne endringen må andre flyktningleirer, frivillige organisasjoner og organisasjoner på høyere nivå være med. På den måten kan vi i fellesskap bygge tillit på tvers av regioner, sier hun.

Hamelmal og teamet hennes håper hele den humanitære sektoren vil endres, og begynne å prioritere samarbeid og de unges ideer. Det hele starter med Flyktninghjelpens eget team.

Fleksible midler muliggjør endring

Å prøve ut nye ideer krever ofte eksperimentering, og dessverre er midlene til å engasjere ungdom til å finne egne løsninger få. Derfor er Hamelmal og teamet hennes svært glade for å få finansiering gjennom Flyktninghjelpens frie midler.

– Fleksibel finansiering er avgjørende for innovativ tenkning. Selvfølgelig er det alltid viktig å ha en ramme å jobbe innenfor. Men det er på tide å se bort fra gamle, tradisjonelle tanker og bygge nytt. Og for å gjøre dette må vi begynne med mennesker - og ingen mennesker er like. De forandrer seg, endres av kontekster og nye situasjoner. Og for å tilpasse oss disse endringene trenger vi finansiering som lar oss gjøre nettopp det, sier Hamelmal.

*Navnet er endret for å beskytte personens identitet.

***

Våre fleksible midler kommer fra enkeltpersoner som deg. Bli fast giver i dag.