"Mamma, kommer noen til å invadere oss også nå?"
En kollega fortalte om en venn i Nederland, hvis lille datter hadde sagt: "Mamma, kommer noen til å invadere oss også nå?" Lignende spørsmål er det nok mange barn som stiller seg rundt om i verden når de ser TV-bilder av krig.
Men hva skal en mamma eller pappa svare? Hvordan bør man gå frem for å roe ned et barn som er blitt redd?
– I dagens medievirkelighet er det nærmest umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter. Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde. Det beste du som forelder kan gjøre, er å snakke med barna dine om det som har skjedd – slik at du kan trygge dem, sier professor i pedagogisk psykologi Jon-Håkon Schultz ved Universitetet i Tromsø.
Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde.Jon-Håkon Schultz
Hjelper mot krigstraumer
Schultz er den som har utviklet Flyktninghjelpens skoleprogram Bedre læring; en storskala hjelp til skolebarn som sliter med krigstraumer. Takket være Bedre læring klarer barna å kontrollere eget stress, traumer og mareritt. Slik makter de også å konsentrere seg på skolen – og slik får de tilbake et håp. Programmet er en stor suksess.
Seks gode råd
Professor Schultz har i mange år forsket på hva barn oppfatter av skremmende nyheter. Her er hans råd til hvordan du går frem for å trygge barna dine:
1: Husk at barn får med seg mer enn du tror
Nyheter er ikke laget for barn. Barna kan få med seg bruddstykker av helheten, men mangler erfaring og kognitiv kapasitet til å sette nyheter inn i en forståelig sammenheng. Det kan gjøre at de blir redde for noe det ikke er grunn til å være redd for.
2: Finn din egen trygghet
Husk at det er veldig skremmende for barn når voksne er redde. Før du går inn i samtalen, ta noen dype pust og finn din egen trygghet. Ja, det har skjedd noe fryktelig, men sannsynligheten for at det skal skje noe der dere bor, er minimal. La barna ta del i denne tryggheten.
3: Spør hva barna har hørt
Sjekk ut hva barna har fått med seg. Vær proaktiv og ikke vent på at de skal komme og spørre. Finn ut hva de lurer på, og svar på dette.
4: Trygghet, trygghet, trygghet
Mist aldri målet av syne: Gi barna trygghet. Forklar at det er forskjell på å være redd og å bli forskrekket, og at denne nyheten gjorde at de voksne ble forskrekket fordi det skjer så sjelden og derfor snakker masse om det. Det betyr ikke at man trenger å være redd. Forklar at de voksne passer på, og at de ikke trenger å være redde for at det skal skje noe med dere eller noen dere er glad i.
5: Ikke la det bli med den ene samtalen
Følg opp over tid. Hvis barna har spørsmål du ikke kan svare på med en gang, si at det skal vi finne ut av og snakke mer om siden. Det er viktig å følge opp. Å komme tilbake til spørsmålene skaper en ramme som gjør at barnet forstår at det er greit å snakke om dette flere ganger. Det er viktig for å fange opp misforståelser eller nye ting barna blir redde for.
6: Husk at du kjenner ditt eget barn best
Selv om du ikke alltid kan være sikker på hva barna har fått med seg og er redd for, vet du hvordan du skal trøste og trygge. Ikke vær redd for å gå inn i denne samtalen.