Syv menneskers historier fra syv år med krig

En fredsprosess uten fremgang, ustoppelig inflasjon og økende sivile tap. Denne uken går krigen i Jemen inn i sitt åttende år.

Landet er nesten ugjenkjennelig. Titusenvis har mistet livet, to tredjedeler av befolkningen trenger fortsatt nødhjelp for å overleve, og fire millioner mennesker er på flukt.

I begynnelsen av året eskalerte konflikten kraftig. Bare i januar ble flere sivile drept enn i hele 2021, med nesten én person drept eller skadet hver eneste time.

I tillegg til de daglige kampene ved frontlinjene, luftangrep og kamper i grenseområdene, utkjempes konflikten økonomisk. Partene forsøker å kontrollere råvarer, naturressurser, handelsstrømmer, skatter og drivstoffinntekter. Effekten på sivile er enorm.

Som et resultat av krigføringen falt den jemenittiske valutaen til et historisk lavpunkt på slutten av fjoråret, med store konsekvenser for innbyggerne. Kombinert med andre faktorer, som inflasjon og økende drivstoffpriser, betaler jemenitter i mange deler av landet nå mye mer for hvete, propan og transport. Samtidig tjener folk det samme.

Økende priser er bare en av de mange tingene som endret seg i dagliglivet til menneskene i Jemen.

Her er syv ting som har endret seg for syv personer i løpet av de siste syv årene.

Ingen tid til å gå på skole

Fadhl Bakar, 13 years, is carrying firewood back to his tent. He dropped out of school when the battle erupted in his village in 2016. He fled to another village. He now spends most of his time supporting his family by doing daily work.

Photo: Mahmoud Al-Filastini/ Norwegian Refugee Council — Foto: Mahmoud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Fadhl Bakar (13) bærer ved tilbake til teltet sitt. Han sluttet på skolen da krigen kom til landsbyen hans i 2016. Han flyktet til en annen landsby, og bruker nå mesteparten av tiden sin på å jobbe for å forsørge familien.

Fra propan til ved

Ghadah Salem, a mother of three, is cooking boiled potatoes that she sells thanks to firewood. She was using propane cylinders as an energy source before the war. But it is too expensive now." Propane cylinders have become something that only rich families can afford. The firewood used to be free, it's not anymore, but it's still cheaper than propane cylinders".

Mahmoud Al-Filastini/ Norwegian Refugee Council — Foto: Mahmoud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Ghadam Salem, mor til tre, koker poteter som hun så selger. Før krigen brukte hun propan som energikilde, men det er for dyrt nå.

– Propan har blitt noe som bare rike familier har råd til. Veden pleide å være gratis, det er den ikke lenger. Men den er fortsatt billigere enn propanflasker.

Henter vann etter skolen

Rahaf Saleh, an 11-year-old, has to help her family with daily tasks in the camp where she lives. Fetching water in displacement camps in Yemen often falls on women and children. Before or after school, she must carry heavy containers filled to the brim and bring them back home on her donkey. "Helping my family is my priority now."

Mahmoud Al-Filastini / Norwegian Refugee Council — Foto: Mahmoud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

11 år gamle Rahaf Saleh må hjelpe familien med daglige gjøremål i leiren der hun bor. I flyktningleirene i Jemen er det ofte kvinner og barn som har oppgaven med å hente vann. Før eller etter skolen må Rahaf bære tunge kanner og frakte dem hjem på eselet sitt.

– Å hjelpe familien min er det jeg prioriterer nå.

Bensin på svartebørsen

Mohammed Qaid, 20-years old, sells fuel in Taiz city near a closed petrol station. Fuel shortages are common in Yemen and affect cars, hospital generators, and water pumps. Petrol on the black market can be sold for more than two times the official price. "Before the war, I was a student and didn't know anything about fuel. There was no black market. Now I sell fuel on the street. When stations are closed, people depend on the black market to refill their cars and motorcycles".

Photo: Khalid Al-Banna / Norwegian Refugee Council — Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen

Mohammed Qaid (20) selger drivstoff nær en stengt bensinstasjon i byen Taiz.

Drivstoffmangel er vanlig i Jemen, og både biler, sykehusgeneratorer og vannpumper påvirkes. På svartebørsen kan bensin selges for mer enn to ganger den offisielle prisen.

– Før krigen var jeg student og kunne ikke noe om drivstoff. Det var ikke noe svart marked. Nå selger jeg drivstoff på gata. Når stasjoner er stengt er folk avhengige av svartebørsen for å fylle på bilene og motorsyklene sine.

Fra hus til telt

Ameen Abadel, 35-years-old, is a father of five. He built his house brick by brick. The house has three rooms, a toilet, a kitchen, and a yard. His family had to flee it when the frontlines moved nearby his village. The family now lives in a tent, unprotected from the rains, cold weather, winds, snakes, and other reptiles. "In the beginning, we thought this would be temporary. That we would get back to our house. But it seems we won't, as it doesn't seem the war will stop anytime soon".

Mahmoud Al-Filastini/Norwegian Refugee Council — Foto: Mahmoud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Ameen Abadel (35) er far til fem. Han bygde huset sitt murstein for murstein. Huset har tre rom, toalett, kjøkken og hage.

Familien måtte flykte da frontlinjene flyttet seg nærmere landsbyen deres. Nå bor de i et telt, uten beskyttelse mot regn, kaldt vær ogvind, slanger og andre krypdyr.

– I begynnelsen trodde vi at dette ville være midlertidig. At vi skulle komme tilbake til huset vårt. Men det ser det ikke ut til at vi gjør, siden det ikke virker som at krigen vil være over med det første.

Fra lærer til gateselger

Mustafa" (not his real name), 38-years-old, was a Yemeni teacher. He is now selling bananas in one of Taiz's markets. According to Save the Children, more than half of Yemen's teachers and education personnel have been forced to find second sources of income, as they have not received regular pay since 2016." Who could imagine that I would reach that point in my life? I left my school, and now I am selling bananas. I am in the worst situation, and I can do nothing. But maybe I'm luckier than other teachers who are still waiting for their salary to come?"

Photo: Khalid Al-Banna / Norwegian Refugee Council — Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen

38 år gamle "Mustafa" (ikke hans virkelige navn) var lærer. Nå selger han bananer på et av markedene i Taiz.

Ifølge Redd Barna har mer enn halvparten av Jemens lærere og utdanningspersonell blitt tvunget til å finne andre inntektskilder, siden de ikke har fått lønn siden 2016.

– Hvem kunne forestille seg at livet ville bli slik? Jeg forlot skolen min, og nå selger jeg bananer. Jeg er i en forferdelig situasjon, og jeg kan ikke gjøre noe. Men jeg er kanskje heldigere enn andre lærere som fortsatt venter på at lønnen deres skal komme?

13 år og mekaniker

Ahmed (not his real name), a 13 years-old boy, goes to school every morning and works as a mechanic in the afternoon and during weekends with his father. The money he earns helps his father pay for his education.

Photo: Khalid Al-Banna / Norwegian Refugee Council — Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen

"Ahmed" (ikke hans virkelige navn) er 13 år gammel. Hver morgen går han på skolen. På ettermiddagene og i helgene jobber han som mekaniker sammen med faren. Pengene han tjener bruker faren til å betale for "Ahmeds" skolegang.