Familier uten hjelp fryser i hjel
"Uten kvinnelige hjelpearbeidere er vi ikke i stand til å nå frem med livreddende hjelp til disse familiene. I vår kultur og samfunn er det begrenset i hvor stor grad mannlige hjelpearbeidere kan ha kontakt med disse familiene, sier Gulnoor en av våre 469 kvinnelige kollegaer.
Av sikkerhetshensyn bruker vi ikke hennes fulle og virkelige navn. Nå er hun isolert i familiens leilighet i Kabul, og tør ikke bevege seg utenfor husets fire vegger.
Etter at Taliban nektet kvinnelige ansatte i internasjonale humanitære organisasjoner å jobbe er mange av de mest sårbare familiene avskåret fra livreddende hjelp. Samtidig rammes mange av vinter og kulde som allerede har tatt livet av minst 120 mennesker de siste dagene.
Talibans kvinne-nekt
Da Taliban juleaften innførte et forbud mot kvinnelige ansatte ble Flyktninghjelpen og mange internasjonale hjelpeorganisasjoner tvunget til å stanse arbeidet over hele Afghanistan. Dette går særlig ut over familier bestående av enker med barn og enslige mødre. Om lag en tredel av våre ansatte i Afghanistan er kvinner. Flyktninghjelpen er i løpende dialog med myndighetene i landet for å få opphevet forbudet mot kvinnelige hjelpearbeidere. Vi jobber også for at jenter skal kunne fortsette utdanningen etter 6. klasse og få mulighet til videre utdanning.
Får ikke livsnødvendig hjelp
Flyktninghjelpen var i ferd med å avslutte et større hjelpeprogram for vinteren. Mer enn 3.700 familier hadde allerede fått pengehjelp til å skaffe seg brensel, tepper, varme klær og andre livsnødvendigheter, slik at de kunne klare seg gjennom vinteren. Men i fattigkvarterene i Kabul ventet fortsatt 2.500 familier på hjelp, da Talibans kvinne-nekt satte en stopper for hjelpearbeidet.
– Vi hadde allerede identifisert 2.500 av de mest sårbare familiene som bor i telt og enkle skur i de mange uformelle bosettingene i hovedstaden Kabul. Mange av familiene er fordrevet av tørke og år med krig og konflikt. Dette er noen av de meste sårbare familiene, mange bestående av kun kvinner og barn, forteller Gulnoor.
Ukentlig får våre kollegaer i Kabul bekymringsmeldinger fra fortvilte landsbyledere som spør når vi skal gjenoppta hjelpearbeidet.
– Det er både deprimerende og frustrerende å vite at om Taliban lot oss jobbe så kunne vi hjulpet disse menneskene. Nyhetsmeldingene om familier og barn som fryser i hjel er hjerteskjærende, og jeg frykter for livet og helsen til de mange som nå ikke får hjelp, sier Gulnoor.
Les mer: Talibans kvinnenekt hindrer hjelpearbeidet i Afghanistan
Tvinges til å tigge på gaten
Før Talibans kvinne-nekt var allerede to av tre afghanere avhengig av humanitær hjelp for å overleve, og 20 millioner trues av akutt matmangel.
Arbeidsledigheten er stor, og familier på flukt sliter ekstra hardt med å skaffe seg lønnet arbeid. For enker og kvinnelige eneforsørgere blir dette så å si en umulig oppgave. Samtidig har Taliban innført forbud mot tigging.
– Til tross for strenge bevegelsesrestriksjoner og forbud mot tigging, vil mange kvinner og barn bli tvunget ut på gatene for å tigge. Det er heller ikke et uvanlig syn i Kabuls gater å se barn som samler plast og papp som de selger for å skaffe mat til familien. Dette er barn som egentlig skulle vært på skolen, forteller Gulnoor.
Gifter bort døtrene for å overleve
Asal er en annen av våre kvinnelige kollegaer. Heller ikke hun ønsker å stå frem med sitt virkelige navn. Også hun tilbringer dagene innenfor hjemmets fire vegger. Hun er både frustrert og fortvilet over at hun ikke kan hjelpe de mange familiene som nå påføres økte lidelser og risikerer å dø av sykdommer, underernæring og kulde.
– Det er ikke mange ukene siden jeg besøkte noen av de mest sårbare familiene i Kabuls uformelle bosettinger. Her møtte jeg blant andre enken Sheringal som bodde sammen med sine tre døtre. Ektemannen var drept i en bombeeksplosjon fem år tidligere. Det var ingen menn som kunne representere familien, som er helt avhengig av hjelp utenfra for å overleve, forteller Asal, og spør seg hvordan denne og tilsvarende familier nå skal få hjelp.
Etterlater nyfødte på fødestuen
Ifølge Asal vil familien i en slik desperat situasjon ty til ulike overlevelsesstrategier.
– Å tigge på gaten kan være en nødløsning. Og selv om Sheringal var en god mor som ønsker at døtrene både skulle få seg en utdanning og god jobb, kan hun bli tvunget til å gifte bort en av døtrene for at både denne datteren og resten av familien skal kunne overleve.
Asal forteller at enkelte kvinner i ren desperasjon etterlater sine nyfødte på fødestuen.
– Etter å ha gått gravid i ni måneder og født et velskapt barn, tvinges disse mødrene til å ta en hjerteskjærende avgjørelse. Men familien står uten inntekter. De sulter. De mangler penger til medisiner. Og de ser ingen fremtid for barna. En mindre munn å mette blir derfor en del av familiens overlevelsesstrategi, sier Asal.
Frustrasjon og sinne
Våre kvinnelige kollegaer er frustrerte, fortvilte og sinte etter at myndighetene i desember innførte forbud mot kvinnelige hjelpearbeidere.
– Vi er selvfølgelig lei oss fordi vi ikke lenger er i stand til å hjelpe alle de som lider. Men forbudet frarøver oss kvinner basale rettigheter. Å nekte oss, mer enn halvparten av befolkningen, å delta i samfunnet bare fordi vi er kvinner, er en grusom handling. Vi har tatt utdanning og skaffet oss et yrke, da er det ekstra bittert å bli fortalt at for fremtiden må du holde deg hjemme.
Tidligere har myndighetene forbudt jenter å fortsette utdanningen etter 6. klasse.
– Jeg frykter også for fremtiden til datteren min, sier Asal. – Hun går i fjerde klasse nå, men hva skal jeg si til henne når hun spør om utdanning utover 6. klasse og deler sine fremtidsdrømmer?
Vårt arbeid
Siden Taliban tok over styringen av landet 15. august 2021 har vi hjulpet over 870.000 mennesker i 18 provinser i Afghanistan. Vi bistår mennesker på flukt og lokalsamfunn som er rammet av voldelig konflikt, tørke, flom og jordskjelv. Vi hjelper med utdanning, husly, juridisk bistand, beskyttelse, mat og vann- og sanitærhjelp.