Traumer fra konflikter forstyrrer fokuset til skolebarn
Siden 2012 har usikkerheten knyttet til opptrappingen av den væpnede konflikten i Mali svekket samfunnet og påvirket folks mulighet til å få tilgang til grunnleggende tjenester. Til tross for at fredsavtalen ble undertegnet i 2015, er situasjonen i de nordlige og sentrale delene av landet fortsatt ustabil. På grunn av konflikter og regelmessige konfrontasjoner mellom væpnede grupper sprer volden og usikkerheten seg gradvis lenger sør, til de sentrale og sørlige delene av landet.
Antallet mennesker som trenger hjelp, har økt fra 7,5 millioner i januar 2022 til 8,8 millioner i januar 2023. Denne økningen på 17 prosent illustrerer at de humanitære behovene har forverret seg. Rundt 375.000 mennesker er drevet på flukt innenfor landets grenser. Dette er hovedsakelig kvinner og barn.
Under befolkningsbevegelser er det vanligvis de voksne som rammes fysisk og økonomisk. Barn påvirkes i større grad psykisk. Volden etterlater ofte ofrene skadde og i mange tilfeller med funksjonsnedsettelser for resten av livet. Folk tvinges til å forlate sine hjem og stabile inntektskilder for å søke tilflukt i områder der alt må bygges opp fra grunnen av.
Ifølge en undersøkelse fra 2022 sier 58 prosent av befolkningen at de på en eller annen måte er personlig berørt av okkupasjonen og konflikten i Nord-Mali, enten det dreier seg om tap av sine nærmeste, tap av inntekt, skader eller fordrivelse. Barn som er vitne til vold og skuddvekslinger under angrep, sitter ofte igjen med psykiske traumer.
Boubacar Taifour er rektor på en skole i Faradjireye i Gao. Han ser hvordan konflikten påvirker barna. – De vanligste symptomene på traumer hos barn er depresjon og frykt for lyder, sier han.
I tillegg har mange barn konsentrasjonsvansker på grunn av stress og traumer. Ifølge ham bidrar de psykiske effektene av krisen til å senke det generelle nivået i utdanningssystemet i Mali. – Nivået på utdanningen til barn på flukt er svært lavt fordi de opplever psykososiale traumer som påvirker læringen deres på alle nivåer, sier Boubacar.
Fatoumata Abdou, som jobber på et læringssenter i Boulgoundié, legger til: – Når et barn alltid er alene, unngår kontakt med jevnaldrende og ikke har det gøy, oppfattes det vanligvis som et tegn på traumer og stress. Med Flyktninghjelpens program for Bedre læring (BLP) øver vi på pusteøvelser som får barna til å slappe av. Disse øvelsene hjelper dem også med å komme nærmere jevnaldrende.
For å styrke læringsevnen har Flyktninghjelpen kurset mer enn 200 lærere i BLP i klasserommet. Dette gir lærerne enkle verktøy for å kunne støtte elevene på et psykososialt nivå hver dag. Verktøyene omfatter spill, psykososial støtte og pusteøvelser.
– Før gjorde jeg mitt beste ved å trøste og berolige barna, sier M. Taifour, men i dag bruker vi metodene fra Bedre læring for å ta vare på dem.
– I starten forsto jeg ikke så mye av undervisningen, sier Mohamed Alassane, et 13 år gammelt barn på flukt som går på et læringssenter i Bougouni i Goa. – Men da læreren begynte å bruke distraherende metoder for å gjøre oss mer komfortable, ble det bedre.
– Pusteøvelsene er den viktigste delen av BLP, sier Fatoumata, som jobber ved Boulgoundié-senteret. – Fordi det gjør det mulig å puste inn og ut og forene ånd og hjerte.
De fleste av barna på sentrene ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine av sikkerhetsgrunner. I deres nye omgivelser er de ofte desorienterte. Etter ni måneder på intensivkursene, der de har regelmessig tilgang til Bedre læring, blir barna reintrodusert til det vanlige skolesystemet.
For øyeblikket hjelper Flyktninghjelpen 6.597 elever i disse alternative læringssentrene i Mali.