Veien til grønnere nødhjelp

I Sudan brukte hun tiden til å lære og høste erfaringer, som kunne omsettes i praksis. Hun tilbrakte også mye tid i Dadaab i Kenya, en av verdens største flyktningleirer som huser mer enn 320.000 flyktninger fra Somalia.

Her jobbet hun side om side med våre kollegaer for å planlegge og gjennomføre det grønne skiftet, og delt erfaringer og råd med FN og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Fra diesel til sol

– Det kan være svært utfordrende å drifte en flyktningleir eller drive humanitært arbeid uten tilgang på stabil elektrisk kraft. Ofte blir løsningen støyende og forurensende dieselaggregater. Et godt alternativ er solenergi, og det er det vi er i gang med nå. Målet er å skifte ut parkene av dieselaggregat med solcellepanel.

Før man kommer dit er det mange hinder på veien. Først og fremst koster dette penger og krever langsiktig tenking og investeringer. I tillegg kreves teknisk ekspertise til installering og vedlikehold.

– BCG er en verdifull langsiktig partner, som tilbyr pro bono-faglig ekspertise på områder som utfyller våre egne ansatte. Visjonen er å bytte ut samtlige dieselaggregat med ren solenergi på alle av våre om lag 250 lokasjoner samt sikre langsiktig finansiering for det grønne skiftet, sier Geir Olav Lisle, leder for organisasjonsutvikling og assisterende generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Det handler også om etikk

Mange av de menneskene som tvinges til å forlate sine hjem i dag, gjør det på grunn av klimaendringer som fører til langvarig tørke, flom og sykloner. Ofte er det en kombinasjon av dette og krig og voldelige konflikter.

Da har hjelpeorganisasjonene et etisk ansvar og en plikt til å minimere eget klimaavtrykk. Vi har rett og slett ikke noe annet valg enn å endre måten vi driver vår virksomhet på, mener Lisle.

En vinn-vinn-situasjon

– Hva med de som er i nød og/eller bor i flyktningleirene. Vil de nyte godt av solenergi?

– Solenergi er en vinn-vinn-situasjon. Først og fremst vil vi alle være tjent med mindre klimautslipp. Men de som bor i leirene eller i vertssamfunn vil også kunne profitere på installasjon av solcellepaneler direkte, sier Bjerke, og viser til Flyktninghjelpens ungdomssenter i flyktningleiren Um Rakuba i Sudan. Her sørger et solcelleanlegg for at ungdommene kan bruke senteret på kveldene, bruke datautstyr og lade mobiltelefoner.

Bjerke påpeker at i et land eller område der det er knapphet på energi, vil grønne energiløsninger kunne bidra til at ressursene kan omfordeles til andre samfunnsfunksjoner.

– Når hjelpeorganisasjonene bruker mengder av drivstoff til å dekke sine energibehov, kan prisene på for eksempel diesel gå opp eller bli en mangelvare. Å heller la infrastruktur som skoler, sykehus og fødestuer disponere disse ressursene er formålstjenlig for alle parter, sier Bjerke.

Sammen for grønt skifte

Gjennom ti års samarbeid har Flyktninghjelpen allerede iverksatt en rekke tiltak for å gjøre bistandsarbeidet grønnere. Det kan inkludere mindre, men håndfaste tiltak eller mer veiledende tiltak som den ferske håndboken. Bjerke er imidlertid klar på at å akselerere utbygging av solenergi vil være et større tiltak med mulig store gevinster, ikke minst i solrike områder som ikke har kommet like langt i utvikling og infrastruktur.

– Det grønne skiftet i humanitær sektor har allerede startet. La oss sammen jobbe for å akselerere utbygging av solenergi for å gi både flyktninger og hjelpearbeidere en bedre hverdag, avslutter Inger Katrine Bjerke.

Les mer om hvordan arbeidet vårt blir grønnere:

• How NRC is greening its humanitarian aid.
• Greening the Orange: the path towards a greener NRC.
• EmPowering Africa’s most vulnerable (previous BCG paper with NORCAP).