Hundretusener lever under forferdelige humanitære forhold mens kampene intensiveres i østlige DR Kongo

Sandrine og Vianney

Sandrine hastet hjem etter dagens arbeid på jordene. Da hun kom frem var landsbyen hennes, nord for Sake, tømt for innbyggere. Den 32 år gamle åttebarns-moren ble fortalt at en bombe hadde slått ned i militærleiren like ved. Sandrine tok med seg barna og flyktet.

– Jeg fikk bare med meg en gryte fylt med klær til barna mine, og fire dollar. Pengene ble raskt brukt opp på mat, sier hun.

De siste ukene har kampene intensivert i Sake, en landsby som frem til dette hadde sluppet unna konflikten i Masisi-området. Nå høres lydene av tungt artilleri og mortar-ild rundt om i landsbyen. Bare den første uken i februar flyktet mer enn 135.000 mennesker fra Masisi-området mot Goma, hovedstaden i Nord-Kivu.

Sandrine og familien var blant dem. De kom til flyktningmottaket Rusayo 2, øst for Sake, uten noe.

– Vi er redde for å dø av sult, og vi hører geværskudd hver dag, forteller hun.

– Vi har ingenting å spise og maten på markedene er for dyr. Vi har ikke husly heller, vi måtte jo dra fra alt, inkludert madrassene.

Vianney kom til Rusayo 2 fra Kitchanga med sin kone og tre barn. Etter å ha fått husly hos en familie i Sake måtte den 32 -år gamle snekkeren flykte fra byen. Nå bor han med familien i en hangar sammen med 89 andre familier i Rusayo 2.

– Vi tok ikke med oss noe da vi flyktet fordi transport var for dyrt, forteller han.

– Nå sørger vi for å være på godfot med familiene rundt oss fordi vi må dele de fleste tingene vi trenger i løpet av dagen.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.

Overlever så vidt

Ifølge en undersøkelse gjort av Flyktninghjelpen, har omtrent 170.000 mennesker søkt tilflukt i de to leirene for mennesker som er på flukt i sitt eget land i Rusayo. Mer enn 20.000 av dem kom uken som begynte tolvte februar.

Familiene bor i trange kår, i hangarer og andre typer provisorisk husly, og mangler alt. For å brødfø familien selger Sandrine ved som hun samler i de omkringliggende skogene. Hun tjener bare rundt to kroner for en bunt, selv om jobben kan koste henne livet.

– Det er soldater og skuddvekslinger i skogen hver dag, forklarer hun.

– Mange kvinner har blitt voldtatt. Jeg ble angrepet forrige uke da jeg samlet ved sammen med en annen kvinne. Men jeg må likevel gå hver dag. Det er den eneste måten å overleve på.

I Sake var Vianneys kone ansvarlig for å tjene penger til familien. Hun dro ut klokken seks hver morgen for å finne og selge ved, og kom ikke tilbake før klokken fire på ettermiddagen. Vianney ble hjemme og tok vare på barna.

– Jeg var redd for å gå inn i skogen fordi soldater stopper mennene og ber om penger, forklarer han.

– Jeg måtte også bli hjemme i tilfelle nødhjelpsorganisasjoner skulle komme for å registrere oss, den muligheten kunne vi ikke gå glipp av.

Inntil videre bor hele familien i en flyhangar. Vianneys kone har ikke begynt å samle ved ennå. Hun vil bli bedre kjent med området først.

Tilgangen på vann er et stort problem for familiene i leiren, ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO). De 127.500 menneskene som bor i Rusayo 1-leiren har kun tilgang på tre liter per person.

– Kona min stiller seg ofte i kø for å få tak i vann, men så hører de skudd og må dra hjem tomhendte, sier Vianney.

Hva vil fremtiden bringe?

Fremtiden til disse familiene avhenger av hvordan konflikten utvikler seg. Vianney håper familien kan returnere hjem, og tenker allerede på fremtiden.

– Vi leter etter steder å jobbe mens vi venter på at krigen skal ta slutt. Jeg kan hjelpe mennesker å bygge opp hjemmene sine siden jeg er snekker, forteller han.

Sandrine, derimot, har mistet all tro på kunne returnere hjem, og er avhengig av nødhjelp for å bygge opp livet sitt.

–Jeg vil gjerne dra fra leiren, sove et annet sted og åpne en bedrift, men jeg har ikke penger til det, sier hun.

– Her er livet tøft. Jeg har ikke fått humanitær hjelp siden jeg kom. Jeg ble først registrert i dag, til tross for at jeg kom for to måneder siden.

Situasjonen gjør at Sandrine ikke en gang får sendt barna på skolen.

– De har ikke mat, hvordan kan de studere?, spør hun.

– De følger med meg til skogen for å samle ved isteden, selv om det skremmer dem.

Det internasjonale samfunnet må handle

Siden november 2023, har militære sammenstøt drevet mer enn en million mennesker på flukt i Nord-Kivu. Med mer enn 2,5 millioner mennesker på flukt i provinsen fortsetter Flyktninghjelpen å hjelpe mennesker med enorme behov, til tross for manglende ressurser.

Det internasjonale samfunnet må styrke innsatsen og mobilisere støtten som kreves for den humanitære responsen i Nord-Kivu, så vel som de andre pågående krisene i østlige DR Kongo.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.