Fem ting du bør vite om Venezuela etter jordskjelvet

Et boligområde i La Guaira, hvor mer enn 100 bygninger har rast sammen og hundrevis av mennesker har mistet livet. Foto: Hugo Medina/NRC Flyktninghjelpen
De mest ødeleggende jordskjelvene som har rammet Venezuela på over 120 år har skapt en humanitær katastrofe på toppen av en eksisterende krise. Familier, lokalsamfunn og redningspersonell kjemper mot klokka for å møte folks mest akutte behov for hjelp.
Publisert 07. jul. 2026
Venezuela

Her er fem ting du må vite om situasjonen.

1. Dette er en katastrofe uten sidestykke i dagens Venezuela

Den 24. juni rammet to kraftige jordskjelv med styrke 7,2 og 7,5 det nordlige Venezuela med bare 39 sekunders mellomrom. Disse har blitt fulgt av mer enn 900 etterskjelv.

Katastrofen har allerede tatt 3.300 liv og skadet mer enn 16.700 mennesker. Over 17.300 mennesker har mistet hjemmene sine og mer enn 26.000 er direkte berørt. Hundrevis av boligbygg, skoler og sykehus er ødelagt.

Jordskjelvene har ført til akutt behov for nødhjelp, særlig i hovedstaden Caracas og i delstaten La Guaira. 

Redningsarbeidet pågår fortsatt i ruinene av noen av bygningene i La Guaira. Foto: Elena Vicario/NRC Flyktninghjelpen


2. Flere tusen familier er drevet på flukt

I de berørte områdene har mange tusen av mennesker søkt tilflukt i skoler, idrettshaller, parker og andre midlertidige steder. Noen har mistet hjemmene sine, andre kan ikke vende hjem fordi bygningene deres er skadet.

Det er trangt om plassen, lite privatliv og usikre fremtidsutsikter. Midlertidige tilfluktssteder gir umiddelbar trygghet, men er ikke en god løsning på sikt. Familiene trenger tryggere og mer egnede husly for å unngå mer lidelse. 

En park i Caracas, der familier som har mistet hjemmene sine har søkt midlertidig tilflukt. Foto: Beatriz Ochoa/NRC Flyktninghjelpen


3. Jordskjelvene rammet et land som allerede stod midt i en humanitær krise

Katastrofen har ført til enda større humanitære behov. Allerede før jordskjelvene trengte 7,9 millioner mennesker – en fjerdedel av Venezuelas befolkning – humanitær hjelp. Mange familier hadde vanskeligheter med å få tilgang til helsetjenester, utdanning, rent vann og andre grunnleggende tjenester.

Flere år med manglende finansiering fra det internasjonale samfunnet har svekket hjelpearbeidet. I 2025 fikk man kun inn en femtedel av pengene som trengtes for å finansiere hjelpearbeidet i landet. Mindre enn 30 prosent av årets appell var kommet inn da jordskjelvene rammet.

I Caracas har locale frivillige og innbyggere gått sammen for å hjelpe familier som er rammet av denne katastrofen. Foto: Daniel Pabón/NRC Flyktninghjelpen


4. Det er akutt behov for nødhjelp

Det er åpenbart hva som må prioriteres nå: trygt husly, helsetjenester, rent vann, sanitæranlegg, hygieneartikler, mat og nødvendige husholdningsartikler.

Barn er blant de hardest rammede. Mange skoler er blitt ødelagt eller brukt som nødhjelpssentre. Dette har avbrutt skolegangen og gjort belastningen større. I tillegg til nødhjelp vil barna trenge trygge omgivelser, læringsmuligheter og psykososial støtte for å begynne å få det bedre.

NRC Flyktninghjelpen bidrar med hjelp til hygiene, psykososial støtte, juridisk bistand og annen nødhjelp. Vi samarbeider som alltid med myndighetene, og bygger på det de allerede gjør. Vi følger prinsippet om at nødhjelp skal nå frem til de som trenger det mest, uansett hvem de er.

NRC Flyktninghjelpen har delt ut hygienepakker og vanntanker til familier som har søkt tilflukt på et stadion i La Guaira. Foto: Beatriz Ochoa/NRC Flyktninghjelpen


5. Gjenoppbyggingen vil kreve et langsiktig engasjement

Etter jordskjelvene har solidariteten mellom folk i Venezuela vært bemerkelsesverdig. Lokalsamfunnene står sammen for å støtte hverandre i en tid preget av enorme tap.

Men gjenoppbyggingen vil ikke skje over natten. Det vil ta flere år å bygge opp igjen hjem, bedrifter, skoler og grunnleggende infrastruktur. Dette vil kreve finansiering over flere år, i tillegg til midlene som allerede trengtes til hjelpearbeidet før denne siste katastrofen. Det vil også kreve en koordinert innsats fra lokalsamfunn, myndigheter, lokale og internasjonale organisasjoner, FN-organer og giverland.

Fokuset må fortsatt ligge på dem som har lidd mest, både før og etter at jorden ristet. 

Støtt vårt arbeid – gi nødhjelp nå

Mer om

#Disaster displacement