Kampen mot ebola når vann og trygghet er mangelvare

I en leir for mennesker på flukt i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo lever rundt 8.000 mennesker uten et eneste fungerende toalett.

Familiene bor tett, og det er få steder hvor de kan vaske hendene. Dette er farlige forhold under et ebola-utbrudd.

– Vi er spesielt bekymret for at ebola skal spre seg i leirene, sier Annelies Ollieuz, fagsjef i NRC Flyktninghjelpen. Ollieuz leder organisasjonens ebola-innsats.

– Disse leirene er overfylte, med for få toaletter og begrensede muligheter for håndvask. NRC Flyktninghjelpen bygger for tiden toaletter i en leir der 8.000 mennesker bor, og hvor det foreløpig ikke finnes noen fungerende toaletter.

Ebola smitter ved kontakt med kroppsvæsker fra en smittet person, eller gjennom kontaminerte gjenstander og overflater. Å vaske hendene regelmessig og unngå nær fysisk kontakt bidrar til å hindre smittespredning.

Men det er langt vanskeligere når folk har lite vann, begrenset plass og ingen trygge steder å isolere seg på.

En krise på toppen av en annen krise

Per 14. juli var det bekreftet 2.073 ebola-tilfeller og 796 dødsfall i Den demokratiske republikken Kongo.

Dette er landets 17. ebola-utbrudd. Det er forårsaket av Bundibugyo-viruset, som det foreløpig ikke finnes noen godkjent vaksine eller spesifikke medisiner mot, selv om tidlig medisinsk behandling er livreddende.

Utbruddet sprer seg i den østlige delen av landet, der mange års konflikt allerede har tvunget millioner av mennesker på flukt fra hjemmene sine.

Bare i Ituri-provinsen er mer enn 1,15 millioner mennesker på flukt. Mange bor i overfylte leirer med dårlig tilgang til rent vann, toaletter og helsetjenester.

Den demokratiske republikken Kongo er det eneste landet som har vært med på alle utgavene av NRC Flyktninghjelpens liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser.

Krisen er ikke ukjent. Volden og lidelsene har vært dokumentert i årevis. Men hjelperesponsen har vært nok, sett opp mot behovene. I 2025 fikk hjelperesponsen kun inn 27 prosent av midlene som trengtes for å dekke grunnleggende humanitære behov.

Dette førte til at helsesentre måtte stenge, det ble kuttet i beskyttelse, og folk fikk mindre mat. Støtten til drift av leirer ble også redusert, noe som førte til at mennesker i leirene fikk dårligere tilgang til rent vann, hygieneartikler og sanitæranlegg.

– Dette er det 17. ebola-utbruddet i Den demokratiske republikken Kongo, men det er også en krise i en allerede neglisjert krise i øst, der millioner av mennesker er blitt drevet på flukt av konflikt, sier Anastassia Chkolenok, NRC Flyktninghjelpens talsperson i Den demokratiske republikken Kongo.

– Når hjelpeinnsatsen nå trappes opp, må giverne også investere i de grunnleggende tjenestene mennesker her er avhengige av, fra helsetjenester til rent vann, sanitærforhold og hygiene, for å beskytte dem bedre mot fremtidige utbrudd. Vi må også sikre at midlene til ebola-responsen kommer i tillegg til den eksisterende humanitære støtten.

Nesten 15 millioner mennesker i Den demokratiske republikken Kongo trengte allerede nødhjelp før dette siste ebola-utbruddet.

– Ebola kommer på toppen av de enorme humanitære behovene de allerede hadde her, sier Ollieuz. – Støtten som folk var avhengige av før utbruddet må videreføres, men den må selvfølgelig tilpasses slik at den kan gis på en trygg måte.

Tryggere eksamener

Da ebola-utbruddet ble bekreftet i mai, var barn og unge ved flere klassetrinn i ferd med å avlegge viktige avsluttende eksamener.

Utdanningsdepartementet ba NRC Flyktninghjelpen om hjelp til å gjøre eksamenene tryggere.

NRC Flyktninghjelpen satte opp stasjoner for håndvask ved inngangene til skolene og bidro til å gjennomføre temperaturmålinger av alle som kom inn i bygningene.

– Dette sikret at ebola ikke spredte seg på skolen, og at barn, unge, foreldre og lærere kunne føle seg mer komfortable med at eksamenene ble avholdt, sa Ollieuz.

De fleste skoler er nå stengt for ferien. Før de åpner igjen til høsten, må det legges planer for å sikre at barna kan komme trygt tilbake til skolen og at frykten for ebola ikke hindrer dem i å møte opp.

I tillegg til å ha satt opp fasiliteter for håndvask og andre forebyggende tiltak, gjennomfører NRC Flyktninghjelpen også informasjonskampanjer om ebola samt opplæring for lærere, rektorer og medlemmer av foreldre- og lærerforeninger i hvordan forebygge smitte og avdekke farer. I Tchomia, et knutepunkt for handel og migrasjon over grensen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Uganda, støtter NRC Flyktninghjelpen for tiden syv barneskoler med dette arbeidet.

Våre kolleger endrer også måten de gjennomfører annet arbeid på. Ved utdeling av kontanter og andre former for nødhjelp iverksetter de ekstra sikkerhetstiltak, for eksempel ved å sette opp stasjoner for håndvask, gjennomføre utdelingen for mindre grupper av gangen, og sørge for større avstand mellom folk.

NRC Flyktninghjelpen har jobbet i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo i 25 år. Det er viktig i en situasjon som denne. Våre kolleger kjenner allerede lokalsamfunnene der de jobber. De er godt kjent med leirene, de lokale lederne og mange av bekymringene folk har. Til gjengjeld kjenner lokalsamfunnene til NRC Flyktninghjelpen og har tillit til kollegene våre og arbeidet vårt.

– Helsesentre kan behandle ebola, men bare lokalsamfunnene kan stoppe den, sier Chkolenok. – Å bygge tillit og støtte lokalt eierskap er avgjørende for å få utbruddet under kontroll og forebygge fremtidige utbrudd.

Når folk ikke kan nås av hjelpearbeidere

Ebola kan bare bekjempes hvis folk får rask tilgang til behandling. Men i enkelte deler av Den demokratiske republikken Kongo er ikke dette mulig.

I et lokalsamfunn som kontrolleres av en ikke-statlig væpnet gruppe, er folk angivelig for redde til å forlate hjemmene sine, selv når de er syke. Våre kolleger har hørt om flere personer med ebola-symptomer i dette lokalsamfunnet som dør før de rekker å få behandling.

Dette betyr også at mange av dem ikke klarer å isolere seg fra familiemedlemmer og sine nærmeste når de er syke. Disse tilfellene er et eksempel på hva som skjer når vold hindrer mennesker fra å oppsøke helsehjelp.

Utrygghet, dårlige veier, forsinkelser ved grenseoverganger og byråkratiske hindringer forsinker også transporten av personell og forsyninger til mange avsidesliggende områder.

– Hjelp, hjelpearbeidere og forsyninger må forflytte seg raskere enn ebola, sier Chkolenok. – Likevel fører utrygghet, byråkratiske hindringer og utfordringer ved grenseovergangene i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo fortsatt til forsinkelser i hjelpearbeidet, særlig i avsidesliggende områder der det er avgjørende å kunne handle raskt.

Klemmen som måtte droppes

Ebola endrer også de små tingene i hverdagen, som måten vi tar vare og trøster hverandre på. – Å unngå fysisk kontakt med andre er et viktig forebyggende tiltak under et ebola-utbrudd, men dette er veldig vanskelig for psyken, sier Ollieuz.

Hun husker at hun satt i et møte da en kollega plutselig kjente igjen en gammel venn som hadde kommet inn i rommet. – Han spratt opp fordi han var så glad for å se ham. Så stoppet han opp og sa: «Normalt ville jeg gitt deg en klem, men det kan vi ikke gjøre nå.» I stedet hilste de hverandre med albue mot albue – eller egentlig mer albue mot skulder i dette tilfellet, siden en av dem hadde kortermet skjorte.

Det var et lite hverdagslig øyeblikk, men det viste hvor vanskelig det kan være å forebygge ebola.

Folk blir bedt om å holde avstand akkurat når de kanskje aller mest ønsker å støtte hverandre. Familier kan også bli bedt om å ikke ta seg av en syk slektning på den måten de vanligvis ville gjort. De kan bli nødt til å endre måten de begraver en de elsker på.

Dette er ikke små krav. Men folk er mer tilbøyelige til å akseptere dem når de stoler på tiltakene, forstår hva som skjer og hvorfor, og har trygge alternativer. Derfor handler bekjempelsen av ebola ikke bare om behandlingssentre. Det handler også om rent vann, fungerende toaletter og håndvaskstasjoner, pålitelig informasjon og sterke bånd til lokalsamfunnene.

Andre behov har ikke blitt mindre

NRC Flyktninghjelpens team fortsetter å bygge toaletter, sette opp stasjoner for håndvask og tilpasse arbeidet vårt for å redusere smittefaren. Men ebola er ikke den eneste krisen folk står overfor. Familiene trenger fortsatt mat, husly, helsetjenester, utdanning, arbeidsmuligheter og beskyttelse mot vold. Hvis den bredere innsatsen avtar, vil folk bli enda mer sårbare.

– Vi må få sykdommen under kontroll, men vi må også sørge for at folk som er rammet av konflikt, flukt og sult ikke etterlates til seg selv, sa Ollieuz. – Begge hjelpeinnsatsene må gjennomføres parallelt.

Vi forteller deg om krisene ingen andre snakker om.